Hvem styrer helsedebatten?

Det var spørsmålet under en helsepolitisk debatt på Litteraturhuset mandag, der legemiddelindustrien, konsulentbransjen, legene, journalistene, redaktørene, pasientforeningene, byråkratene og politikerne var invitert. Møtet ble arrangert av Oslo Legeforening, Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening.

– Hensikten med denne debatten er å komme opp fra skyttergravene for å lytte til hverandres argumenter, sa generalsekretær i Oslo Redaktørforening, Arne Jensen.

Lobbyisme
Men flere av debattantene befant seg likevel delvis i skyttergraven, blant annet ansvarlig redaktør i VG, Torry Pedersen. Han var tydelig kritisk mot legemiddelindustrien, blant annet for bransjens lobbyvirksomhet.

– Norske politikere er hardtarbeidende mennesker, og det er nok de som til syvende og sist bestemmer. Men de lever ikke i et vakuum. De påvirkes av leger, byråkrater, mediene og industrien. Industrien har gjort mye bra, jeg har hatt gleden av dem mange ganger selv. Men hvem er det som bruker mest penger på lobbyisme i USA? Det er legemiddelindustrien, sa Pedersen.

Karita Bekkemellem repliserte umiddelbart.

– Den kompetansen har vi inhouse i LMI.

Hun understreket at bransjeorganisjoner og pasientorganisasjoner er viktige for å gi politikerne nødvendig kunnskap før beslutningene fattes.

Spiller politikerne gode
– Vi ønsker å spille politikerne og fagmiljøene våre gode, og inviterer blant annet til informasjonsmøter. Vi har ikke helt klart å nå fram med historiene våre der ute, men det er bare å bli kjent med historien vår, og det faktum at vi redder liv. Ja, vår forhistorie har vært brokete, men vi har tatt nakkegrep på vår egen industri de siste sju årene. Jeg har fått masse sinte mailer fra leger fordi vi har bestemt at vi ikke tar dem med på kongresser lenger. Det mener vi er det offentliges ansvar. Vi ønsker å bistå med kompetanseoppbygging, men vi må få rammer fra myndighetene til gjøre det. Og når det gjelder det livsnødvendige samarbeidet mellom legene og industrien som utvikler medisinene de har i verktøykassa si, så har vår europeiske moderorganisasjon bestemt at all betaling for dette skal offentliggjøres. Jeg etterlyser imidlertid mer synlighet fra Legeforeningen i denne debatten, jeg syns det har vært lite pasjon og ståpåvilje for å støtte legers etterutdanning og kompetanseutvikling. Det skjer så mye i spesialistmiljøene at det er et skrikende behov for oppdateringer. Det er også viktig at legene kan få ha en tøff og uredd stemme i forhold til pasientene sine. Vi klarer imidlertid ikke å løse helseutfordringene ved å sette pasientgrupper opp mot hverandre. Ei heller ved å sette kjeltringstempel på noen, enten det er industrien, politikerne eller mediene, sa Bekkemellem.

Hun fikk støtte fra tidligere direktør ved Kreftregisteret, Frøydis Langmark, som reiste seg fra tilskuerbenken.

– Alle fremstiller legemiddelindustrien som bare negativ. Men husk hva de bidrar med. For noen tiår siden døde de fleste av barna som fikk blodkreft. Takket være legemiddelindustrien overlever nesten 100 % av barna i dag. Hadde det vært opp til det offentlige å finansiere legemiddelutviklingen hadde man stått på stedet hvil, minnet Langmark om.

Vi er motekspertisen
Hans-Christian Vadseth i First House savnet en aktør i debatten.

– Her mangler den største lobbyaktøren i helsevesenet; hvor er for eksempel Helsedirektoratet, Legemiddelverket og Helsetilsynet?  Vi som står her nå er med på å bringe motekspertisen som det statlige lobbyapparatet ikke kommer med. De er premissleverandører på en slik måte at det er vanskelig for politikerne å gå imot, sa Vadseth.

Han fikk støtte fra stortingspolitiker Sveinung Stensland (H), som mener disse har begynt å få så mye makt at det er krevende for politikerne å stå imot. Han mente det også kan være lurt å få frem flere stemmer, og ikke bruke de samme legene og de samme stortingspolitikerne hver gang noe skal kommenteres i media.

– Det er ikke slik at det bare er en håndfull leger og en håndfull stortingsrepresentanter som sitter på alt vettet, sa Stensland.

Deltakerne i debatten var enige om at det er politikerne som til syvende og sist bestemmer, men at noen roper høyere enn andre og dermed blir hørt. Flere var enige om at innvandrere og personer som sliter med rus og psykiatri og muskel- og skjelettplager er taperne i helsedebatten. Bekymringen for et todelt helsevesen ble diskutert.

– Med prioriteringsmeldingen prøver vi nå å lage et system som ikke består av politikere som sier ja eller nei, men et system som står seg over tid, sa Stensland.

REKORDPANEL: Debattleder Erik Wold satte ny rekord i antall debattdeltakere mandag, med ni debattanter i panelet.