Med tettere dialog mellom det offentlige og industrien kan vi lykkes.
– GIR HANDLINGSROM: – HelseOmsorg21-strategien gir et handlingsrom som alle institusjoner og bedrifter må utnytte. Vi må styrke samarbeidet og samspillet mellom aktørene, sa Jon Arne Røttingen, leder for HelseOmsorg21.
– I akademia er man kanskje mer opptatt av å publisere enn å innovere, men akademias oppgave er å sørge for at forskningen som gjøres faktisk blir anvendt. For å klare dette må man bygge et nettverk med industrien, sier Björn Gustafsson, professor og prodekan ved Det medisinske fakultet på NTNU.
Dag to av Helseindustrikonferansen 2015, som LMI og Norsk Industri står bak, startet med temaet «Kan vi skape industri i kjølevannet av Nobelprisen i medisin?», og Gustafsson var tilstede for å snakke om hvordan de tenker rundt forskning og innovasjon på NTNU.
Han fortalte at de på NTNU har laget et økosystem for innovasjon og entreprenørskap som skal hjelpe studentene til å få de gode ideene, og ta vare på de gode ideene som blir identifisert gjennom blant annet å utvikle oppstartsselskaper.
,HelseOmsorg21
En viktig forutsetning for at grunnforskning blir tatt videre og kommersialiseres er samarbeid mellom akademia og industrien.
En av prosessene som har blitt startet for å bidra til at forskning og innovasjon fører til næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling er HelseOmsorg21-strategien. Leder for arbeidet, Jon Arne Røttingen, var på plass under konferansen for å snakke om dette.
– Strategien gir et handlingsrom som alle institusjoner og bedrifter må utnytte. Vi må styrke samarbeidet og samspillet mellom aktørene og sammen finne nye løsninger. I tillegg må vi gå sammen for å konkurrere. Hvis vi skal hevde oss i EU og resten av verden må vi koble industri og akademia sammen, sa han.
Røttingen trakk frem at næringsutvikling innenfor helseindustrien er viktig fordi det har et klart samfunnsmål: å bidra til bedre folkehelse.
– I tillegg kan man få et konkurransedyktig næringsliv som blir viktig for Norge nå som oljen opplever nedgangstider. Vi må bygge mer kunnskapsbasert industri i Norge, og det er helt naturlig å gjøre det innenfor helse- og omsorgssektoren, for der har vi forutsetninger for å lykkes, sa han.
– Må få mer tilbake
Norge ligger i toppen når det gjelder offentlige investeringer innenfor helseforskning, men faller på totalbildet fordi det er lav investering av privatkapital. Røttingen mener det offentlige må ta grep for å gjøre noe med dette.
– Denne balansen er helt annerledes i Danmark og Sverige. Norge kan ikke være et annerledesland, og vi må øke de offentlige investeringene på en måte som gjør totalinvesteringen større. Vi bør klare å få hver offentlige krone til å bli til 3-5 private kroner, sa han.
For å få til dette, mener Røttingen samarbeid er avgjørende.
– Samarbeidet og samspillet mellom det private og det offentlige må systematiseres. Vi må etablere møteplasser for dette, og kanskje må vi endre kultur for å få tettere dialog mellom det offentlige og industrien, sa han.
Redde for å snakke sammen
En av grunnene til at kontakten mellom det offentlige og industrien har vært vanskelig, er de uryddige tilstandene som rådet for mange år siden.
– For 15 år siden var det ikke ryddige tilstander mellom blant annet leger og industrien. Om det ikke var FIFA-tilstander så var det heller ikke langt unna, og en voldsom opprydding fra alle aktører måtte til. Man ble redde for å snakke sammen, og derfor må vi nå være profesjonelle og åpne. Jeg tror det er nødvendig med en bevisstgjøring på toppnivå om at det er mulig å håndtere samarbeid på en ryddig måte, og vi trenger det! Vi må ikke la det gå så langt at vi lar historien stå i veien for samarbeid i dag, sa Røttingen.
Han fikk støtte av Gustafsson, som mener pendelen nå har svingt for langt andre veien, og at det har blitt for vanskelig å etablere kontakt.
– Vi må ikke glemme at selv om det var mye som ikke fungerte før, så var det også en del ting som fungerte. Vi hadde et veldig godt samarbeid med industrien om blant annet forskningskonferanser, som var en viktig arena for vitenskapelig diskusjon. Slike konferanser kan vi ikke ha lenger, og det er ikke til fordel for noen, sa han.
Vilje til å satse
For å klare å bygge en sterk industri trengs det også politisk vilje. Administrerende direktør i GE Healthcare, Bjørn Fuglaas, holdt innlegget «Norsk helseindustri med fortrinn i et gigantisk marked» og snakket blant annet om at Norge kan lykkes – hvis politikerne vil.
– Det gjøres mye positivt, som arbeidet med HelseOmsorg21, men jeg savner en uttalt vilje til å satse. Å utvikle legemidler er noe vi må gjøre, for det er svaret på mange av morgendagens utfordringer, og Norge har skapt industri i verdensklasse før – både innenfor olje og skipsfart. Da myndighetene hadde et mål om å bygge opp oljenæringen ble det gjort sektorrettede tiltak for å få det til. Vi kan få det til igjen, men da må vi tørre å utfordre sektornøytralitet og tørre å satse spesifikt, sa Fuglaas.
Han mener Norge allerede har mange gode forutsetninger.
– Vi har allerede en kjerne av helseindustri i Norge, og vi har sterke akademiske miljøer med mye kompetanse. Behovet for nye legemidler er stort og det er et marked i vekst, både i forhold til sykdomsområder og i forhold til utviklingen vi vil se i demografien, og i tillegg skapes det kunnskapsbaserte arbeidsplasser hvis man satser på denne sektoren. Politikerne må ta grep som faktisk treffer næringen, og ikke snakke i generelle ordelag, sa Fuglaas.
SAVNER POLITISK VILJE: Bjørn Fuglaas, administrerende direktør i GE Healthcare, savner en politisk vilje til å satse sektorspesifikt.
TRENGER SAMARBEID: Björn Gustafsson, professor og prodekan ved Det medisinske fakultet på NTNU, mener samarbeid mellom akademia og industrien er avgjørende for at forskningen skal bli anvendt.