Fire tiltak som vil gjøre det lettere for industrien å velge Norge.
– Når jeg hører på det som blir sagt i dag, så skjønner jeg at jeg har vært heldig. Jeg har vært heldig som har fått delta i de studiene jeg har fått delta i. Når man hører om systemet for innføring av legemidler så er det sånn at det kanskje ikke er selve sykdommen, men systemet man skal være redd for, sa Staale Rasmussen, under frokostmøtet om fremtidens kreftbehandling denne uken.
Staale fjernet en føflekk i 1983, og for 8 år siden fikk han en kul på leggen som viste seg å være kreft fra føflekken. I 2012 ble det konstatert spredning til lymfene, og siden den gang har han vært med i flere kliniske studier.
– På Radiumhospitalet er det veldig flinke og entusiastiske folk som har tatt meg godt imot. De har fulgt meg opp og gitt god informasjon hele veien, sa Staale.
Trenger flere studier
Antallet kliniske studier i samarbeid med industrien er halvert i Norge de ti siste årene. I 2012 gikk antallet opp, for deretter å gå ned igjen i 2013 og opp igjen i 2014. Det er et ønske fra aktørene i bransjen om at antall studier fortsetter å øke, og under møtet denne uken var også politikerne engasjert.
– Klinisk forskning er veldig viktig for å få tilgang til nye legemidler fort. Det har vært viktig for denne regjeringen å fokusere på pasientens helsetjeneste. Ved å invitere til økt klinisk forskning i Norge sørger vi også for at norske pasienter får tilgang til ny behandling, sa Morten Wold (Frp) som sitter i Helse og omsorgskomiteen.
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, mener myndighetene må komme med et påbud til sykehusene.
– Dette handler om kompetanse, og om at vårt helsepersonell må være på høyden når det gjelder internasjonal kunnskap. Vi må tilrettelegge for kliniske studier. Myndighetene må sørge for infrastruktur, og jeg synes vi må ha et påbud om kliniske studier. Tiden er overmoden, og vi brenner for dette i industrien, sa hun.
Bedre infrastruktur
I debatten om kliniske studier snakkes det ofte om at infrastrukturen må bedres. LMI har derfor laget en liste over fire tiltak som vil føre til bedre infrastruktur, og flere kliniske studier fra industrien i Norge.
– Et overordnet kontaktpunkt for klinisk oppdragsforskning, tilstrekkelig human kapital, god pasientrekruttering og forankring av oppdragsforskning hos sykehusledelsen er nødvendig å få på plass for at industrien skal kunne legge studiene sine til Norge, sier Katrine Bryne, rådgiver i LMI.
– Hvis vi skal nå målet om økt antall kliniske studier i Norge, er vi avhengige av at det offentlige samarbeider med industrien. Dette har det vært lite tradisjon for i Norge, men det er nødvendig å få på plass nå, sier hun.
Bryne håper politikerne bruker den kommende legemiddelmeldingen til å tilrettelegge for industrifinansierte kliniske studier på lik linje med offentlig initierte kliniske studier.
Kliniske studier og infrastruktur
– TRENGER PÅBUD: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, mener tiden er overmoden for et påbud om kliniske studier.
FØLER SEG HELDIG: Staale Rasmussen er kreftpasient og har deltatt i flere kliniske studier. Han føler seg heldig som har truffet de riktige legene og fått være med i de riktige studiene.
– IKKE RETTFERDIG: – Det kan ikke være sånn at man må ha «heldig» som mellomnavn for å få tilgang til de beste legemidlene i Norge. Da er det noe som er galt, sa Kristin Ørmen Johnsen (H) under frokostmøtet.