Det sa Preben Aavitsland, fungerende smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet, under DM Arena Vaksiner mandag kveld.
– Det er litt komplisert, men vi skal få det til.
Han håper og tror voksenvaksinasjonsprogrammet fører til økt oppslutning om vaksiner, noe som igjen vil gi færre alvorlige sykdomstilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall.
– Det må gå seg litt til, så vi vil nok ikke se en kjempestor endring nå det første året. Men etter hvert håper vi det skal bli alminneliggjort å ta vaksinene hver høst, sa Aavitsland.
– En god start
Voksenvaksinasjonsprogrammet regjeringen nå innfører, inneholder foreløpig vaksiner mot influensa og korona til alle 65 år og eldre, og vaksine mot pneumokokksykdom til alle som fyller 65 år i 2025. I tillegg vil vaksinene også tilbys definerte risikogrupper. De to sistnevnte vaksinene vil ha en egenandel på inntil 25 % av den samlede kostnaden, mens influensavaksinen fortsatt må betales av den enkelte.
Vaksineforsker Gunnveig Grødeland syns vaksineprogrammet er en god start.
– Det er helt fabelaktig at man har fått satt det i gang. Jeg er enig i at det er lurt å begynne med påminnelsesordningen, og sørge for at den er supergod. Det er viktig at det på helsenorge.no er helt tydelig hvilke vaksiner du har tatt, hvilke du mangler og hvilke som anbefales til akkurat deg. Jeg ville imidlertid ha begynt med 25-åringene som skal ha sin første boosterdose fra barnevaksinasjonsprogrammet. Dette må tas gradvis, sa Grødeland.
Forutsigbarhet sikrer leveransene
Line Storesund Rondan, leder i LMIs vaksinegruppe og leder for myndighetskontakt og kommunikasjon i GSK, mener også vaksineprogrammet er en god start, men understreket samtidig at ambisjonsnivået burde vært høyere. Hun presiserte viktigheten av å få på plass gode systemer som gjør at man kan utvide programmet fortløpende. Et vaksinasjonsprogram bidrar dessuten til vaksineberedskap og forsyningssikkerhet.
– Noe av det viktigste for oss i vaksineselskapene er å få vaksinene til Norge, i konkurranse med mange andre land. Det er lettere for oss å få vaksinene til Norge hvis de er i et program – da er det forutsigbart, og leveransene kan planlegges over tid, sa Rondan.
Store ambisjoner, men også store forsinkelser
Trygve Ottersen, direktør i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), er enig i at et voksenvaksinasjonsprogram gir en systematikk og en forutsigbarhet som er viktig for alle parter. Han kunne fortelle at DMP, som har tatt over det nye systemet for offentlig finansiering av vaksiner, har store ambisjoner.
– Vi ønsker at systemet, som har fått navnet «Nye vaksiner», skal bli like oversiktlig som «Nye metoder» er for legemidler i forhold til hvor i godkjenningsprosessen man er, sa Ottersen.
Han kunne imidlertid ikke love umiddelbar fart i metodevurderingene for vaksiner. Det ligger noen i kø og venter. Mandag publiserte DMP en oversikt som viser at utover to metodevurderinger som Folkehelseinstituttet (FHI) startet på før DMP fikk vaksineansvaret januar 2024, pågår det ingen metodevurderinger av vaksiner i Norge.
– Dessverre er behovet for metodevurderinger større enn vi har kapasitet til, og foreløpig må vi prioritere metodevurderinger av legemidler i Nye metoder, sa Ottersen.
Se opptak av DM Arena vaksine HER. Panelsamtalen starter på ca. 1:32. Både Ottersen, Aavitsland og Grødeland har egne innlegg tidligere i møtet.
Full stopp: – Oppsiktsvekkende
LMI har nylig gitt innspill til Helse – og omsorgsdepartementet (HOD) om at styringsparameterne for DMP bør oppdateres slik at tidsbruk for metodevurderinger måler både legemidler og vaksiner, og ikke bare legemidler, slik det gjør i dag.
– LMI mener at dagens styringsparametere bidrar til nedprioritering av forebygging. Prosessen for metodevurdering av vaksiner har stoppet helt opp etter at DMP overtok ansvaret for et drøyt år siden. Det er oppsiktsvekkende. Vi noterer oss at HOD lar dette skje samtidig som vi har en Helse- og samhandlingsplan der HOD ber Helsedirektoratet om å utrede hvordan omstilling til en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste systematisk kan støttes og evalueres, sier Anne Margrethe Hausken Nordberg, seniorrådgiver folkehelse i LMI.