For å øke Norges konkurransekraft er satsing nasjonalt viktig, med rammevilkår, samarbeid og politiske prioriteringer. Men for en lillebror som Norge er det også viktig med nordisk samarbeid, og å være påkoblet i pågående europeiske prosesser.
Dette var et av temaene da LMI, Merck og Oslo Science City inviterte til møtet Nordic Horizon nylig. Blant spørsmålene som ble diskutert i ulike paneler var hvordan Norge og de nordiske landene kan bidra både for seg selv og for Europa i den globale konkurransen om å tiltrekke seg investeringer på helseområdet. Bakteppet er blant annet den såkalte Draghi-rapporten som viser at Europa sakker akterut og taper terreng mot USA og Kina når det gjelder investeringer i innovasjon og teknologi. Mange selskaper flytter fra europeiske land til USA – som dermed sanker de økonomiske gevinstene.
Les også Draghi-rapporten: – Brussels, we have a problem
Departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet Cathrine Lofthus mener norsk legemiddelindustri må ha en viktig plass i arbeidet som må gjøres, ikke bare med tanke på konkurransekraft, men også på beredskap.
– Vi har snakket mye om å styrke det europeiske samarbeidet når det gjelder beredskap etter pandemien, og dette inkluderer innsats for å styrke legemiddelindustrien og å øke europas konkurransekraft. Den norske legemiddelindustrien må være en del av denne innsatsen. Forskning og utvikling på legemiddelfeltet er veldig fragmentert i Europa, og det gir dere et vanskeligere utgangspunkt enn f.eks USA og Kina. Men da er samarbeid og klustere en del av løsningen. Veikartet vi lanserte i fjor har som mål å gi dytt til raskere innovasjon og vekst i denne industrien, og å gi kommersielle selskaper verktøy for å utvikle smarte løsninger på utfordringene vi står overfor i dag, sa Lofthus.
Hun pekte på helsedata som en av fordelene Norge har, og at de sentrale helseregistrene i år ble samlet hos Folkehelseinstituttet (FHI).
– Vi har gitt FHI en oppgave som inkluderer samarbeid med helseindustrien, slik at dere sammen kan finne nye løsninger på hvordan helsedata kan brukes til å utvikle nye løsninger og innovasjoner, sa Lofthus.
Hun trakk også frem NorTrials, som er et offentlig-privat partnerskap for å øke antall industrifinansierte kliniske studier i Norge.
Men departementsråden presiserte at norske myndigheter også samarbeider med Europa på mange områder.
– Vi jobber nå med å etablere et bilateralt partnerskap med ledende europeiske land på helseområdet, spesielt Tyskland og Frankrike, noe som også bør skape muligheter for helseindustrien. Vi diskuterer EU Pharma Legislation, blant annet hvordan vi kan forenkle dette med bruk av helsedata, vi har aktivt tatt del i etableringen av EU Health Data Space og vi må se om vi skal ta del i IPCEI-initiativet når det kommer.
– Gode rammebetingelser og politisk støtte er avgjørende
Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI, understreket at i konkurransen om å tiltrekke seg helseindustrien har land som innser behovet for gode rammebetingelser og politisk støtte større sannsynlighet for å vinne.
– I Norden denne måneden har vi sett både Sverige og Danmark publisere nye life science strategier. Dette er to land med sterke life science-tradisjoner og klare ambisjoner om å konkurrere internasjonalt. De nordiske båndene er sterke, så vi ønsker dem suksess samtidig som vi vil se og lære, og vi vil være en sterkere partner i det nordiske samarbeidet. Norden bør også etterstrebe å være en driver for europeisk konkurransekraft. For Norge nå handler det mye om overgangen fra olje og gass, og behovet for å bygge nye industrier. Med tanke på størrelsen på olje og gass-industrien kan ikke den erstattes av én annen industri, men av flere høyproduktive industrier. Legemiddelindustrien er en av de mest høyproduktive industriene som finnes. Så det er vår tro og vår forventning at den historiske politiske viljen vi nå har på vårt felt, og som blant annet gjenspeiles i veikart og eksportsatsing, overføres til konkret politikk og handling som faktisk gir konkurransekraft til både eksisterende og ny legemiddelindustri, sa Skymoen.
Med hjerte for smeltedigelen Oslo Science City
Både viserektor ved Universitetet i Oslo, Per Morten Sandset, og seniorrådgiver i Oslo Science City, Bente Mikkelsen, pekte på universitetsmiljøene og klusterne som viktige partnere i dette arbeidet.
– De sterke forskningsmiljøene vi har burde samarbeide mer, og de burde utnytte infrastrukturen som allerede er der. Oslo Science City er en av måtene å gjøre det på, sa Sandset.
Bente Mikkelsen, som i 12 år har jobbet med global helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD) i Verdens helseorganisasjon (WHO), sier hun valgte med hjertet da hun for få uker siden startet i jobben som seniorrådgiver i Oslo Science City.
– Denne jobben resonnerer med det jeg har holdt på med de siste 12 årene i WHO. Jeg har prøvd å fokusere på hva som er mulig, hva som må gjøres, og hva som er umoralsk å ikke gjøre. I WHO har jeg vært ansvarlig for NCD-sykdommene i verden, som kreft, diabetes, kardiovaskulære sykdommer, lungesykdommer osv. Disse sykdommene utgjør nesten 75 % av alle dødsfall globalt. Så jeg tror det er et moralsk imperativ at vi må bruke det som tilbys fra Norges regjering. Det er et stort politisk engasjement her nå, og hvis jeg var Merck ville jeg velge et land hvor politikerne virkelig vil gjøre en forskjell, hvor de forstår at det haster, hvor de vil skifte fra olje og gass og kjenner på det moralske imperativet til å gjøre det. Ja, vi har fortsatt utfordringer med tanke på tilgang til helsedata, men vil det forandre seg betraktelig, fordi den politiske viljen er der. Så Oslo innovasjonsdistrikt og Oslo Science City for meg er et sted du kan finne alt du trenger, og som i tillegg har et enormt stort potensial. Der foregår 70 % av all helseforskning i Norge, der jobber 8 000 forskere, 40 000 studenter, og 300 startups, sier Mikkelsen.
Norge er et forbilde
Hong Chow er intet mindre enn Head of China & International i legemiddelselskapet Merck, og har dermed ansvar for alle regioner unntatt USA og Canada. Hun har besøkt de fleste land i verden, og er klar på at Norge har flere fordeler.
– Jeg var nylig i Sveits, og de har et av verdens beste helsetjenester. Men jeg fant ut at det er noe de også kan lære, og gjett fra hvem? Norge. For helsetjenesten i Sveits er fortsatt basert på papir og faks, og noe de jobber med er å digitalisere journaler. De spurte meg hvilket land som gjør det bra på det feltet, og da svarte jeg Norge. Så det er mye Norge kan være stolte av, presiserte Chow.
..men Norge kan også lære
Hun har også noen eksempler på hvor Norge kan lære. Blant annet kan vi lære av Singapore.
– Det er veldig bra at dere nå sentraliserer tilgangen til helsedata, for slik jeg hørere det har dere en gullgruve der, men at tilgangen til den går sakte. Singapore er et lite land med 4 millioner innbyggere, men de tiltrakk seg vår oppmerksomhet da de sa «vær så snill å komme til Singapore, for vi har digitale data, og ved å bruke dataene kan dere gjøre forskning og utvikling, dere kan gjøre real world studies, dere kan til og med finne nye mekanismer, finne ut hvorfor visse legemidler virker på én pasient og ikke en annen, osv». Det var overbevisende. De har etablert et fyrtårnprosjekt de har kalt Trust (Trusted Research and Real World Data Utilisation), og de har invitert oss til å bruke dataene til kliniske studier.
Det andre eksempelet på steder Norge kan lære fra er Saudi-Arabia og Kuwait.
– Jeg var nylig på besøk i Saudi Arabias Digital City, som er betalt av helsemyndighetene da de innså at de ikke kan leve av oljen lengre. De har ikke bare kjøpt fotballspilleren Ronaldo, de har også kjøpt flere legemiddelselskap. Og jeg ble helt forbløffet da de viste meg et live dashboard som viste prevalensen av ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes. På dette kartet kunne de se hvilke områder der befolkningen hadde høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 eller prediabetes. Ved å bruke disse dataene kunne de finne måter å intervenere tidlig, og dermed forebygge sykdom. Jeg vet Norge har lave medisinpriser fordi dere er bekymret for budsjettene, men med forebygging kan dere spare mer. Det gjør altså Saudi-Arabia.
SFF er suksessoppskriften
Idar Kreutzer, direktør for internasjonalt arbeid og digitalisering i NHO, oppsummerte panesamtalene i tre ord.
– Samarbeid, fart og fokus. Jeg tror vi er i ferd med å finne den nordiske sukessoppskriften for lifescience.