Regjeringen la 7. oktober fram forslag til statsbudsjett for 2025. For ett år siden la regjeringen fram et Veikart for helsenæringen, og har også prioritert helse som satsing i eksportreformen ‘Hele Norge eksporterer’.
– Regjeringen har skapt store forventinger til satsingen på helseindustrien. I statsbudsjettet følger de dessverre ikke opp. Uten at det følger midler med satsingen vil den være hul. Det må investeres nå for å sikre økt eksport, sier Skymoen.
– Det er bra at satsingene er formulert med konkrete ambisjoner, men uten ekstra midler og en omprioritering av virkemidlene vil satsingen dessverre ikke gi den kraften og farten Norge trenger. En satsing innenfor eksisterende rammer og virkemiddel er rett og slett ingen satsing, fortsetter han.
Budsjettet bidrar ikke til å nå målet om økt eksport
Legemiddelindustrien i Norge har de siste årene investert milliarder i utvikling og produksjon av legemidler. For å hente ut dette potensialet i økt eksport trengs støtteordninger for å realisere de store industriprosjektene. Derfor er det avgjørende med økte investeringer både fra det offentlige og private i norsk produksjonskapasitet. Det private har levert, men regjeringen følger ikke opp i statsbudsjettet.
– Skal vi eksportere mer må vi produsere mer. Da trengs det støtteordninger som tar ned risikoen slik at industriprosjekter som skaper arbeidsplasser og øker eksportinntektene, kan realiseres, sier Skymoen.
Trinnvis satsing
Som en oppfølging av Hurdalplattformen har SIVA på oppdrag av regjeringen utarbeidet en rapport om norsk legemiddelproduksjon og norsk helsekatapult. Rapporten anbefaler en trinnvis satsing som på sikt kan å bidra til en gradvis realisering av ny norsk legemiddelproduksjon. Som ventet følger det ikke med midler med denne satsingen i statsbudsjettet for 2025. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan rapporten følges opp.
Midler til gründersatsing og Akseleratorprogram for helseinnovasjon
Regjeringen foreslår i budsjettet 4 millioner til Akseleratorprogrammet for helseinnovasjon.
– Legemiddelprodusentene står for mesteparten av norsk helseeksport. Det er viktig at slike utlysninger også er tilpasset disse selskapene. De trenger risikoavlastningsordninger som bidrar til å løfte konkurransekraften i en sterk internasjonal konkurranse. Vi håper at det raskere enn regjeringen legger opp til opprettes en egen helsekatapult for å styrke produksjonskapasiteten, sier Skymoen.
Regjeringen foreslår også en økt satsing på oppstartsbedrifter med 52 millioner kroner. Regjeringen skal i løpet av 2024 lansere ei gründermelding. LMI mener det er viktig at denne meldingen, sammen med midlene som nå settes av for å legge til rette for skalering, passer biotek-gründere slik at fremtidige verdiskapning kan bli i Norge.
– Rammevilkårene for norske bioteknologiselskap må bli bedre. De står i lange løp der vi ser at dagens ordninger ikke er dekkende, og slik sett ikke kan bidra til å ta ned risikoen på samme måte som det gjøres i andre sektorer. Sammen med beskatningen av gründere gjør det konkurransesituasjonen krevende for norske oppstartselskap, sier Skymoen.