Den to dager lange nasjonale helseøkonomikonferansen i regi av UiO ble holdt 23.-24.9. Hovedtemaene som ble belyst var blant annet ventetider, dokumentasjon, tilgang og usikkerhet for nye legemidler, og tilgang samt perspektiv og prioriteringer, samt inkludert fedme og demens som eksempler på store samfunnsutfordringer med nye behandlingsalternativer. Industrien var godt representert i to ulike panelsamtaler med Fredrik Holmboe fra AbbVie og Jens Torup Østby fra BMS.
En god lakmustest kan være at myndighetene spør seg selv om de ville brukt tid og penger på å gjøre flere undersøkelser,
Fredrik Holmboe
Tilgang og usikkerhet
– Utfordringene med usikkerhet er at myndighetene mener incentivene for å hente inn mer kunnskap lukkes dersom de godkjenner basert på mindre dokumentasjon, sa moderator for sesjonen om tilgang og usikkerhet, sa Eline Aas fra UiO som en innledning til samtalen om tilgang og usikkerhet.
– Usikkerhet er ikke noe som nødvendigvis skal straffes. Å finne den rette balansen mellom verdien av å gi tidlig tilgang og verdien av å vente på mer data er avgjørende ifølge Mathyn Vervaart fra OUS og UiO
– Vi må diskutere prinsippene rundt hva mer informasjon er verdt, og også hva som er konsekvensen for pasientene ved å vente. En god lakmustest kan være at myndighetene spør seg selv om de ville brukt tid og penger på å gjøre flere undersøkelser, sa Fredrik Holmboe under panelsamtalen.
Det var stor enighet i panelet om at det etablerte rammeverket og beslutningsstøtten som er tilgjengelig må i tas i bruk ved håndtering av usikkerhet i metodevurderinger. At det bør etterstrebes å å beregne IKER selv om det er begrenset dokumentasjon. Det vil bidra til å gi mer systematikk til beslutningene.
Registerdata til å belyse der det er mindre dokumentasjon var tema for innlegg fra Hege Gjefsen fra FHI. Hun løftet registrenes mulighet til å følge individer over tid – også etter innføring av en ny metode – og at det blant annet kan gi anledning til å se om innføring har gitt effekt i andre sektorer, som arbeid og skole.
I diskusjonen om bruk av registerdata, ble også spørsmålet om bevisbyrde problematisert. Skal den fortsatte ligge hos industrien, eller må det endringer til?
I panelsamtalen deltok Fredrik Holmboe, Hege Gjefsen og Mathyn Vervaart. Samtalen ble moderert av Elin Aas.
Vi kan begynne med å ta inn samfunnsperspektivet på en pragmatisk måte
Jens Torup Østby
Perspektiv og prioritering
Jens Torup Østby, Bristol Myers Squibb, har tidligere foreslått en løsning på hvordan arbeidsevne kan vektlegges i helseøkonomiske analyser. Forslaget tar til orde for at en omfordeling av den økte velferden som oppstår ved at flere kommer i arbeid, kan benyttes til å kompensere pasientgrupper som taper på at arbeidsevne vektlegges i prioriteringsbeslutninger. Under helseøkonomikonferansen presenterte han en forenkling av forslaget som går ut på at en andel av økningen i skatteprovenyet som følger av økt produksjon – tilsvarende andelen av det totale skatteprovenyet som går til helse- og omsorg i statsbudsjettet – burde vektlegges ved innføring av nye metoder.
– For bare ett år siden var debatten om samfunnsperspektiv i prioritering et helt annet sted. Nå oppfatter jeg debatten som nyansert. Det har ekspertgruppa bidratt til. Det er viktig at vi diskuterer hva som skal til for å opprettholde velferdsstaten. Vi kan begynne med å ta inn samfunnsperspektivet på en pragmatisk måte, sa Jens Torup Østby.
I paneldebatten deltok i tillegg til Jens Torup Østby, Hans Olav Melberg (UiT), Kjartan Sælensminde (HDIR)
Kommentar fra HOD om ny prioriteringsmelding
– En ny prioriteringsmelding er for hele helsetjenesten, ikke bare for medikamenter, sa Baard-Christian Schem i sitt innlegg om det pågående arbeidet i Helse- og omsorgs departementet med ny melding.
Schem, som er hentet inn til departementet for å bistå i arbeidet med ny melding, la også vekt på at departementet har brukt interne ressurser til å se på personellutfordringen i helsetjenesten og hvorvidt effekt på personell skal vektlegge mer. Schem varslet at dette kommer til å bli diskutert grundig i meldingen. Han tydeliggjorde også at helsetjenesten må tilpasse seg en fremtid med mindre ressurser slik at rammene ikke vil være de samme som i dag.
Regjeringen vil legge fram ny prioriteringsmelding for Stortinget før påske 2025.