Rundt 70 representanter fra industri og FHI møtte opp grytidlig på en fredag den 13. for å høre den relativt ferske FHI-direktøren snakke om FHIs arbeid med ny strategi for helsedata. I tillegg holdt Maria Ulvestad fra BMS et innlegg om hva industrien bruker helsedata til, og hvorfor raskere og bedre tilgang er viktig for både industrien, samfunnet og enkeltpasienter. Dette presiserte også LMI-direktør Leif Rune Skymoen i sin innledning.
– Helsedata er som dere vet ett av 12 innsatsområder i veikartet for helsenæringen og et prioritert område for LMI. Årsaken til at vi engasjere oss så sterkt er jo at vi ser et stort potensial for Norge – og for pasientene – som vi dessverre ikke har klart å få nok ut av til nå, sa LMI-direktør Leif Rune Skymoen, før han slapp til Guri Rørtveit, direktør ved Folkehelseinstituttet.
– Vi deler utålmodigheten
– Vi har fått mye kritikk for at det tar for lang tid å få tilgang til data, og det har vi en viss forståelse for, selv om en del av årsaken ligger utenfor vår kontroll. Vi deler både ambisjonene og utålmodigheten og tar det på alvor, sa Rørtveit.
Hun sier de nå jobber med å legge til rette for mer sekundærbruk av helsedata for alle som ønsker å bruke data innenfor formålet til registrene, med å sette opp god infrastruktur, sørge for effektive prosesser slik at forskere og industri kan få ut data så raskt som mulig til samfunnsnyttige formål.
– Vi har allerede gjort store fremskritt, og nå tar det i snitt 5-8 måneder fra komplett søknad er mottatt til man får utlevert data. Da snakker vi like kort tid – nesten kortere – som i Finland, som mange ser til, sa FHI-direktøren.
Hun understreket ordet komplett, og sier at det kan være en del arbeid i starten før søknaden faktisk kan behandles. Hun påpeker at søkerne blant annet må ha forståelse for registrenes formål. Mange vil ha mer omfattende data enn tidligere, fra flere datakilder og med mer omfattende problemstillinger. Dette er både sikkerhetsmessig utfordrende med tanke på personvern og teknisk utfordrende når det gjelder utlevering. Alt dette bidra til at det allikevel kan ta lengre tid før man faktisk har tilgang til data.
Hun understreker også at dersom man kan bruke andre data enn individdata, finnes det etter hvert flere muligheter. Da slipper man søknader som gjør at man kanskje må vente 5-8 måneder.
Hun forteller at det gamle Reseptregisteret nå er erstattet av Legemiddelregisteret, og at denne overgangen har vært årsak til mye forsinkelser. Mange forskere ønsker data herfra, og Legemiddelregisteret, Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) har en «gjeld» tilbake tid, fortalte hun. Hoveddelen av leveransene fra pasientregistrene går ut på å levere data og analyser til myndighetene.
– Hele 85 % av leveransene Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister går til myndighetsarbeid.. Dermed kommer data til forskning litt i bakleksa. Men vi er snart ajour på saksbehandling også her, sa Rørtveit.
Hun sier at det nå er en langt større forutsigbarhet i saksbehandlingstiden enn tidligere, noe som er viktig for de som venter på data.
– Vi ønsker å få til mer
– Vi har god dialog med brukerne om hvor skoen trykker, og har en felles interesse i å få skoen til å slutte å trykke. Vi ønsker å få til mer, understreker FHI-direktøren.
På spørsmål fra ordstyrer for møtet, seniorrådgiver i LMI Ina Dahlsveen, om hva som er viktigst å få på plass av effektive prosesser, mer ressurser eller infrastruktur, var Rørtveit klar på hva som ikke er viktig å vente på.
– Ekstraressurser får vi ikke, selv om vi ønsker det. Vi kan ikke gå rundt i en ønskedrøm, så vi må jobbe innen de rammene vi har. Lovendringer kan være aktuelt, men vi er opptatt av at vi benytter hele det handlingsrommet lovverket setter for oss per i dag. Det kan kanskje være behov for justeringer i noen forskrifter. Men data raskt ut er fortsatt en hovedprioritet, sa Rørtveit.
Industrien: – Dette bruker vi helsedata til
På frokostseminaret, der en del FHI-ansatte satt i salen, fikk også industrien, representert ved Maria Ulvestad i BMS, fortelle hvorfor de ønsker tilgang til data, hvilken type forskning de gjør – og gjerne vil gjøre – med dataene, og hvilken verdi denne forskningen kan ha for samfunnet, befolkningen og pasientene.
– Vi ser et økt behov fra industriens side til å bruke helsedata for å komplettere data fra våre kliniske studier – samt gjennom hele legemiddelets livssyklus, sa Ulvestad.
Hun forklarte at helsedata kan brukes til å forstå sykdomsbyrden til et bestemt terapiområde, finne ut hvor det er udekket medisinsk behov, hvordan kliniske studier best bør designes. Det kan også brukes som en avgjørende støttet i godkjenningsprosesser, spesielt for presisjonsmedisin og innovativ behandling med små pasientgrupper, kort oppfølgingstid og enarmede kliniske studier. Her kan helsedata brukes både i regulatorisk prosess med syntetiske kontrollarmer, og i neste steg der myndighetene skal si ja eller nei til innføring i den offentlige helsetjenesten.
Seminaret ble avsluttet med en samtale mellom Leif Rune Skymoen og Guri Rørtveit der de snakket litt om hvordan LMI og FHI kan jobbe mer sammen fremover, også med tanke på forskningssamarbeid.
Nytt frokostseminar er planlagt allerede 22. oktober kl. 8.00-11.00. Da kommer Helsedataservice. Hold av tiden – påmelding kommer snart.
