– Og jeg stoler på FHI til å bestemme hva som er fornuftig.
Det sier Øystein Olsen. Han er samfunnsøkonom i Civita, og har tidligere blant annet vært direktør i Statistisk Sentralbyrå (SSB), byråkrat i Finansdepartementet og – ikke minst – sentralbanksjef.
– Jeg er blitt overbevist i dag: forebyggende helsearbeid er det åpenbart at man bør bruke penger på, og det vil være lønnsomt å innføre et fornuftig voksenvaksinasjonsprogram. Jeg stoler på Folkehelseinstituttet til å bestemme hva som er fornuftig, sa Olsen på møtet til LMIs vaksinegruppe i Arendal.
Se hele møtet her (lyden blir bedre litt ut i opptaket)
– Må være gratis
For mens vi venter på at et slik program faktisk skal vedtas og settes ut i livet, kan det være på sin plass å minne om at selve innholdet blir alfa og omega. Innholdet avgjør hvor mye forebygging vi faktisk oppnår, og hvor stor mye det vil avlaste en hardt presset helsetjeneste. Hvilke vaksiner skal inkluderes? Skal det delfinansieres eller fullfinansieres? Skal det lages systemer for innkalling og informasjon?
Assisterende kommuneoverlege i Molde, Marit Teigen Hauge, har jobbet mange år med indremedisin og infeksjonsmedisin, og det har gjort henne engasjert i vaksiner. Hun fortalte fra scenen at hun har sett på nært hold hvor viktig det er å forebygge infeksjoner, særlig blant eldre og sårbare, men også blant unge som kommer inn med hjernehinnebetennelse eller med lungebetennelse. Hun var klar på at vaksinene i program må være gratis, at det må sendes ut informasjon og påminnelse til innbyggerne (ikke bare på sms), og at dette bør komme fra fastlegen. Molde kommune ligger langt fremme sammenlignet med andre kommuner på vaksinedekning, takket være bredt samarbeid, og har i løpet av dette arbeidet gjort seg noen erfaringer om hva som virker.
Økonomen Olsen mener et vaksineprogram for voksne vil ha god effekt også uten fullfinansiering – dersom folk informeres godt nok.
– Fullfinansiert eller ikke, det viktigste må være å motivere og informere folk. Hvis folk blir nok informert og motivert, vil det ikke hindre store grupper i å vaksinere seg, selv om det følger med en egenandel her, sa Olsen.
Ulogisk at vaksiner og legemidler behandles ulikt
Richard Bergstrøm, svensken som sørget for at også Norge fikk covid 19-vaksiner under pandemien, fortalte under sitt innlegg at han er forundret over at man behandler vaksiner annerledes enn andre legemidler.
– Myndighetene gir refusjon for legemidler som virker forebyggende, som legemidler mot høyt kolesterol, høyt blodtrykk og type 2-diabetes. Det betaler de for. Men ikke for forebyggende vaksiner. Hva er logikken i det?, spurte Bergström.
Det er kommunoverlege Teigen Hauge enig i.
– RS-virusvaksinen er en klasse 1-anbefaling ved kols, hvorfor er ikke den på blå resept på samme måte som de får ventolinen sin? Og se på oppslutningen om barnevaksinasjonsprogrammet, der du kalles inn: det har en dekning på 96 %. Tenk på flokkummuniteten! Det skjer når det er gratis, satt i system. Gjør vi det samme med voksne, får vi de samme tallene, sa hun.
– Fortsatt tro på at det kommer i år
Hvordan ligger Norge så an i løypa når det gjelder innføring av et voksenvaksinasjonsprogram? For ett år siden, under LMIs vaksinemøtet i Arendal i 2023, sa fungerende smittverndirektør i FHI, Are Stuwitz Berg, at han anslo at et voksenvaksinasjonsprogram ville være på plass i 2025. Berg var invitert tilbake i år, og står fortsatt sterkt i troen.
– Vi venter jo spent på budsjettforslaget som kommer til høsten, men jeg tror jeg fortsatt står ganske godt i den antakelsen fra i fjor. Vi i FHI har hatt god dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, vi har levert på flere oppdrag i året som har gått, og det er tydelig at det jobbes med å forberede et voksenvaksinasjonsprogram. Så jeg håper og tror, sa Stuwitz Berg.
Politikerne: – Utålmodige og inspirerte
Politikerne i panelet er også utålmodige.
– Vi gjorde et vedtak på Stortinget i juni 2021 der vi ba regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kunne se ut, og så ba vi om å få på plass en automatisk påminnelsesordning. Ingen av tingene er på plass, vi hører bare «det kommer snart, det kommer snart». Jeg har vært overbevist lenge om at det må innføres et voksenvaksinasjonsprogram, og er veldig utålmodig, så får vi se om det kommer til høsten. Jeg er litt usikker, sa Erlend Svardal Bøe (H).
Fremskrittspartiet er også utålmodige, og har senest i mai i år fremmet forslag om å tilby vaksine mot helvetesild som tilbud til alle over 50 år, fortalte Bård Hoksrud (Frp).
– Vi er alle enige om at vi må bruke mer enn dagens 3 % på forebyggende tiltak, som vaksiner. De 250 millionene et program anslås å koste er peanøtter i forhold til hva vi kommer til å spare, sa Hoksrud.
Ramani Konstanse Cornels Nordli er sykepleier og kommunepolitiker for Arbeiderpartiet, og litt i stuss for hva kommunene kan og bør gjøre, og hva de bør vente med. Hun sitter som leder for helse- og omsorgsutvalget i Arendal kommune og 1. vararepresentant på Stortinget for Arbeiderpartiet.
– Vi har jo masse opplysninger kommunalt, men vi vet ikke hvordan vi skal gå ut med det til befolkningen, fordi det ikke er en tydelig nok anbefaling nasjonalt. Men jeg er blitt litt inspirert av Molde kommune i dag. Det å bruke fastlegene, for eksempel, er jo genialt. Og kanskje vi skal ha en influensavaksine-uke? Men kommunene kan ikke finansiere det, sa Nordli.
Hun lover å pushe på.
– Jeg kan love at jeg skal ta det med videre: prate, sende meldinger, pushe på og mase utover høsten, og så håper jeg vi ser resultatet. At vi heller står her neste år og ikke spør hvilke ambisjoner vi har, men heller «hvordan fungerer det så langt?»
Line Storesund Rondan, leder i LMIs vaksinegruppe, fortalte avslutningsvis om at hun dagen før deltok på et møte med tittelen «Hva skal helsetjenesten slutte å gjøre?»
– Vi bør i alle fall slutte å bruke helseressurser på sykdommer som enkelt kan forebygges med vaksiner, sa Rondan.
