– Ja takk til flere slike prosjekter, sier Giske Ursin i Kreftregisteret (se lengre ned i saken).
I 2018 jobbet en gruppe ansatte i Bristol Myers Squibb (BMS) med utarbeidelsen av den norske helseøkonomiske dokumentasjonen for et medikament til behandling av adjuvant behandling av pasienter med melanom (føflekkreft) i stadium III*. I den kliniske studien som lå til grunn ble effekten av behandlingen sammenlignet med en behandling man ikke brukte i Norge.
– For å kunne si noe om verdien av den nye behandlingen for norske pasienter, var overlevelsesdata for sammenlignbare norske pasienter fra Kreftregisteret veldig interessant og relevant for vurderingen, sier Gry Strand Festervoll, som da var medisinsk ansvarlig for melanom i BMS (nå Associate Director Nordic Marketing and Launch Excellence samme sted).
Søkte og fikk datasett
Etter godkjenninger fikk BMS et datasett som inkluderte alle pasienter diagnostisert med melanom i stadium IIB-IV med komplett reseksjon (fullstendig kirurgisk fjerning av kreftsvulst) i perioden 2008-2018, for overlevelsesanalyser.
– Analysene vi gjorde for den helseøkonomiske dokumentasjonen var veldig interessante. Vi presenterte derfor vår ide om mer detaljerte overlevelsesanalyser og publisering av dette for melanomansvarlig ved Kreftregisteret, Trude Robsahm, og onkologene Anna Winge-Main og Marta Nyakas ved Oslo universitetssykehus. Både onkologene og Kreftregisteret så nytten av dette samarbeidet, så vi satte i gang. Ved å samarbeide på denne måten, industri, klinikk og register, ble sluttresultatet enda bedre, da flere aspekter ble tatt med i vurderingene og analysene, sier Festervoll.
Internasjonal interesse
Det var ikke bare de involverte som var interessert i å forstå disse dataene bedre. Globalt var det få nasjonale eller komplette data på populasjonsnivå som beskrev pasientprognose ved ulike sub-stadier, inkludert IIB og IIC.
Ved kreftsykdommer har man normalt sett lavere risiko for død dersom sykdommen oppdages tidlig. Sykdomsstadiet er en prognostisk markør og avgjør hvilken behandling og oppfølging pasienten tilbys.
Her kom de gode norske helsedata-registrene til nytte, forteller Trude Eid Robahm ved Kreftregisteret.
– Kreftregisteret har ved lov registrert kreftdiagnoser i Norge siden 1953. Innrapportering fra flere og uavhengige kilder sikrer høy kompletthet og data av høy kvalitet. I januar 2008 ble Norsk Melanomregister (NMR) etablert under Kreftregisteret, og det tilføyde ytterligere klinisk og histopatologisk (sykdomsinformasjon fra vevsmateriale) informasjon for hvert melanomtilfelle, sier Robsahm.
Overraskende funn på overlevelse
Dataene som ble brukt i studien inkluderte variabler fra Kreftregisteret og Norsk Melanomregister, forteller forskerne. Analysene viste andel av pasienter med melanom som var i live 3, 5 og 10 år etter diagnosen, for hvert av sub-stadiene IIB-IV ved diagnosetidspunktet.
– Som forventet fant vi at 5-års overlevelse var avhengig av sykdomsstadiet ved diagnosen. Mer overraskende var den lave 5-årsoverlevelsen for pasienter i stadium IIB og IIC, og at overlevelsen for stadium IIC var lavere enn for pasienter diagnostisert med mer avansert sykdom, sier Festervoll.
Robsahm sier at dataene også ga også mulighet til å beskrive pasientene, både samlet og for hvert sub-stadium i forhold til kjønn, alder, hvor på kroppen svulsten satt, melanom-subtype, svulstens tykkelse, om svulsten hadde sår (ulcerasjon) og pasientenes bosted ved diagnosetidspunktet.
– Dette ga viktig informasjon om disse pasientene på nasjonalt nivå. Analysene viste også at både alder, kjønn og tumorlokalisasjon hadde betydning for overlevelsen, som er viktig å kjenne til i oppfølging av pasienter, sier Robsahm.
Funnene kan få betydning for behandlingen
– Hva kan disse dataene brukes til?
– Slike data er blant annet verdifulle for å identifisere og evaluere hvilke pasienter som burde tilbys annen behandling eller oppfølging, både i Norge og i andre land. Denne type populasjonsdata er sjeldne og kvaliteten på dataene i Kreftregisteret er høye, sier Festervoll.
Hun forteller at helsedata av den typen de har beskrevet her også har stor verdi for de helseøkonomiske vurderingene som skal gjøres av både firmaer og legemiddelmyndigheter når nye behandlinger skal vurderes for norske pasienter.
– En viktig nyanse her er at de norske registerdataene vi brukte reflekterte forventet overlevelse før introduksjonen av immunterapi i adjuvant setting. Kunnskap om forventet langtidsoverlevelse før introduksjonen av immunterapi er verdifull fordi det gir det beste mulige utgangspunktet for å validere langtidsoverlevelsen i den helseøkonomiske modellen med dagens behandling. Bedret forståelse av norske pasienters respons og overlevelse med en gitt type behandling, er grunnleggende for at de beste prioriteringer gjøres når nye medikamenter skal vurderes finansiert over norske sykehusbudsjetter, sier hun.
Kreftregisteret: Ja takk til flere slike prosjekter
Kreftregisteret håper det blir flere slike prosjekter fremover, sier direktør Giske Ursin.
– Vi i Kreftregisteret er veldig glade for at vi får til privat/offentlige samarbeid av denne typen, og vi håper å få se enda mer av denne type prosjekter framover. Prosjektet om melanom er et godt eksempel på hvordan denne type samarbeid kan legges opp, og det er veldig givende å se resultatene som kommer ut av dette, sier Ursin.
Kreftregisteret har veldig mange data, men akkurat denne typen legemiddeldata er ganske nye for dem, og Ursin mener derfor det er ekstra viktig å få kommet godt i gang med å bruke dem.
– Data som bare blir liggende ubrukt i våre databaser har jo ikke noe verdi – kvaliteten og verdien på dataene er helt avhengig av at de brukes. Det er også avgjørende at ulike fagmiljøer i samarbeid finner ut av hvilke analyser og hva slags bruk som er relevant, som kan gi ny innsikt, og som til syvende og sist kan komme pasientene til gode, sier Kreftregisteret-direktøren.
*For at nye behandlinger skal komme på markedet må dokumentasjonen for effekt og sikkerhet regulatorisk godkjennes av legemiddelmyndighetene. Etter at de er regulatorisk godkjent gjøres ofte en helseøkonomisk vurdering for kost/nytte før behandlingene tilbys pasienter i norske sykehus.