– Det finnes ingen arena der pasientforeninger kan samles, bli kjent og lære av hverandre. Derfor arrangerer vi disse seminarene, og dette er det fjerde i rekken. På programmet står temaer som er viktige for pasientforeningene, blant annet pågående politiske prosesser man bør vite om, hvordan de ulike foreningene jobber med interessepolitikk, og hvordan flere pasienter kan få vite om muligheten til å delta i kliniske studier, sa Line Walen i AstraZeneca. Hun er en av flere som har vært med i planleggingen av arrangementet.
Legemiddelberedskap, blåreseptordning og prioriteringsmelding
Den første delen av seminaret handlet om viktige helsepolitiske prosesser.
Erling Ulltveit, seniorrådgiver i LMI med ansvar for fagfeltet helsepolitikk, presenterte en oversikt over pågående politiske prosesser. Han tok særlig for seg den nylig vedtatte lovproposisjonen om styrking av legemiddelberedskapen. Maksprisregulering og offentlige anskaffelser bidrar til spesielt lave legemiddelpriser i Norge, noe som fører til parallelleksport. Stortinget vil derfor ha tiltak mot parallelleksport i mangelsituasjoner.
Karoline Knutsen, seniorrådgiver i LMI med ansvar for fagfeltet legemiddeltilgang, presenterte prosesser som er viktige for pasienters tilgang til nye legemidler, blant annet Prioriteringsmeldingen, blåreseptordningen, evalueringen av Nye metoder og resultatene fra årets WAIT-rapport.
To pasientforeninger – en stor og en liten – fortalte litt om sine innspill til den nye prioriteringsmeldingen og til evalueringen av Nye metoder. De minnet om at det er stor forskjell på pasientforeningene både i størrelse og kapasitet.
– Det er et hav av muligheter og oppgaver vi skal dekke, og kanskje litt uoversiktlig og med høye forventninger. Det er viktig for oss at vi selv prioriterer hva som er viktig. Vi snakker med alle, men vokter vår uavhengighet, sa Ellen Damhaug Scheel, daglig leder i Norsk forening for cystisk fibrose (også kalt CF-foreningen). De er to ansatte.
Funksjonshemmedes landsforening (FFO) er en fellesorganisasjon for 88 pasientforeninger, og har engasjert seg i prioriteringsfeltet i mange år, fortalte generalsekretær Lilly Ann Elvestad.
– Vi kjemper for et rettferdig, åpent og effektivt system for tilgang til behandling. Og for å kunne leve godt til tross for sykdom: å kunne delta i skole, utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter, for det er god medisin for de fleste, sa Elvestad.
Marte Rendalsvik Øien, politisk seniorrådgiver i Norges Astma- og allergiforbund, fortalte om anbudspiloten på blåreseptordningen, og var ikke imponert over den politiske prosessen.
– I januar 2023 ble det satt i gang en pilot, eller en slags prøveordning, for kolesterolsenkende legemidler. Og til tross for at piloten avsluttes juni i år, altså rundt disse tider, ble evalueringen av piloten overlevert til departementet 27. april i fjor, kun 4 måneder etter oppstart. Evalueringen har ikke sett på positive eller negative konsekvenser for pasienter, helsevesenet eller kostnader for samfunnet generelt, og store deler av evalueringen var sladdet og skjult for offentligheten, blant annet de økonomiske utredningene og hvilke andre legemidler som egner seg for anbud. En annen stor problemstilling knyttet til piloten er at den ikke har noen overføringsverdi til de andre legemidlene på listen. Dette er fordi legemiddelet som ble valgt til prøveordningen faktisk mer tilgjengelig for pasientene enn før prøveordningen, mens det for alle de andre sykdomsgruppene er motsatt. Her har pasientene i dag allerede full tilgang til alle legemidlene, og et eventuelt anbud vil innskrenke denne tilgangen. Så her har det vært et strategisk valg av legemiddel til prøveordningen, for å sikre et “positivt” resultat, sa Øien.
Hun fortalte at representanter for regjeringen har lovet at ingen pasienter skulle tvinges til å bytte medisin til anbudsvinner, og at dette ikke skulle bli innført før alle berørte parter var blitt lyttet til.
– Likevel, i fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, foreslo regjeringen at anbud på blåreseptområdet skulle bli etablert som en permanent ordning fra i år, sa Øien.
Hun viste til det omfattende arbeidet som en rekke pasientforeninger gjorde i forbindelse med forslaget i Stortinget om å innføre anbud på permanent basis i fjor høst. Ti pasientforeninger samt Legeforeningen kom bl.a. med et opprop til Høyre og SV der de advarte mot forslagets konsekvenser for pasientbehandlingen.
Øien sa videre at flere pasientforeninger arbeider sammen om å få innført begrensninger i bruken av anbud, særlig hva gjelder spørsmålet om å tvinge pasienter til å bytte legemiddel mot eget ønske.
«Hvilken studie kan denne pasienten bli med i?»
Den andre delen av seminaret handlet om kliniske studier, og hvordan det kan tilrettelegges for behandling av flere pasienter.
Marianne van der Wel i Helse- og omsorgsdepartementet, Peder Myhre i NorTrials hjerte-kar ved Akershus universitetssykehus, Elisabeth Næss i MSD og Stine Høibak-Nissen fra Kreftforeningen fortalte om kliniske studier, hva status er for å øke antall studier og hvordan flere pasienter kan få muligheten til å delta.
De ferske tallene fra Helse- og omsorgsdepartementet viser et litt annet bilde enn tallene fra Direktoratet for medisinske produkter når det gjelder antall kliniske studier, der HOD-tallene viser at antall studier er på cirka samme nivå i 2023 som i 2022, og at antall pasienter som har deltatt i studier har økt.
Peder Myhre viste en oversikt over antall innmeldte kliniske behandlingsstudier innen hjertesykdommer, som har gjort et voldsomt byks i riktig retning etter opprettelsen av NorTrials.
– Vi håper at i fremtiden stilles følgende spørsmål for hver pasient som legges inn på sykehus: «Hvilken studie kan denne pasienten bli med i»?, sa Myhre.
Elisabeth Næss i MSD har lang erfaring med kliniske studier, fra industriståsted.
– Jeg jobbet i min første kliniske studie i 1992, og det var for et legemiddel innen Alzheimer som ble godkjent mange år senere. En stor honnør til alle pasienter som deltar i studier, for uten dem hadde ingen legemidler blitt godkjent, sa Næss.
Arrangementskomiteen for pasientseminaret har bestått av Synnøve Jespersen fra Sanofi, Jens T. Østbye fra BMS, samt Karoline Knutsen og Ina Dahlsveen fra LMI.