I strålende solskinn var det rigget for feiring utenfor fabrikkbygningen, med ansatte, tidligere ansatte og inviterte gjester.
Egentlig skulle feiringen vært på Skedsmokorset. Der skulle fabrikken bygges for 50 år siden. Tomta var klar. Men så kom en lovendring; det var ikke lenger lov til å bygge produksjonsfasiliteter i bynære områder. Da så Elverum kommune sitt snitt – og sørget for tomt som lokket til seg fabrikkbyggerne; Norges Apotekerforening.
I januar 1974 var 30 ansatte på plass for å produsere piller og tabletter. Dermed «Pillefabrikken», som den på folkemunne har blitt hetende siden – til tross for at det i dag er flytende legemidler.
Thoresens tøffeste dag
Siden har det vært flere forskjellige eiere: Først ble fabrikken kjøpt opp av Hydro. Og i 1992 var det Nycomed som tok over. Etter hvert ble det 200 ansatte i Elverum, og de ble en solid hjørnestensbedrift. 19 år senere ble Nycomed kjøpt opp av det japanske legemiddelselskapet Takeda. Og i 2013 kom den tunge beskjeden: Takeda ville overføre produksjonen – og alt utstyr – til Polen og Tyskland – og fabrikken skulle legges ned.
Per Thoresen har vært en sentral i mange år. Han var Nycomed-sjefen som skulle fortelle de ansatte at fabrikken skulle legges ned. Og at arbeidsplassene skulle forsvinne.
– Det var den tøffeste dagen jeg har hatt i min karriere. Jeg var ansvarlig for fabrikken i over 20 år. Så dette var tungt, kunne Thoresen fortelle fra scenen utenfor fabrikken.
Ny offensiv
Men Elverum kommune var igjen offensive.
– Da jeg sluttet i Takeda Nycomed i 2014, fikk jeg spørsmålet fra ordføreren om jeg kunne være med å se hva som kunne gjøres for å for å etablere 200 nye arbeidsplasser i kommunen. Vi lagde planer: Om vi kunne få 30 ansatte i fabrikken til å tegne aksjer, så starter vi et nytt firma, så prøver vi å overta fabrikken. Men det var 107 som tegnet aksjer. Det var ganske enestående. Og det var en glad gjeng som tenkte at nå skal vi satse. Vi skal kjøpe fabrikken. Pågangsmotet var enormt; alle hadde trua. Inklusive meg selv; dette skulle vi få til. Og vi gjorde det, sa Per Thoresen.
Curida så dagens lys. Og fabrikken ble kjøpt. Per Thoresen ble styreformann.
– Jeg vil takke kommunen for hvordan de har bidratt – og fortsatt bidrar, sa Thoresen, som fortsatte med å takke alle dagens og tidligere ansatte ved fabrikken: – Vi var med på en reise som er ganske unik. Det vi har vært med på å bygge er et stykke norsk industrihistorie.
Etter en pause som styreformann, gikk Thoresen inn i den rollen igjen det siste året – før Ole Dahlberg nå tok over.
Trygg på fremtiden
Og han er trygg på at fabrikken vil leve videre. Med ny kapital på plass og nye satsinger.
– Norge må jobbe videre med beredskap – og sikre legemiddelleveranser til norske pasienter, også i krisetider. Da trengs det en konsolidering av produksjon i Norge. På den måten vil Norge også kunne bidra både med legemidler og arbeidsplasser, sa Thoresen, som ga stafettpinnen for talerne videre til Leif Rune Skymoen, som ble ansatt som daglig leder for oppstarten av Curida.
– Per Thoresen spurte meg om jeg ville være med på dette. Han hadde etablert et selskap, med strategidokumenter som viste at dette var viktig for Norge. Han la til at de foreløpig ikke hadde noen fabrikk, men regnet da med at de fikk kjøpe den. De hadde heller ingen ansatte, for de jobbet fortsatt for Takeda. De hadde ingen myndighetsgodkjenning for å produsere legemidler, for den hadde jo Takeda. Ingen kunder. Men ellers var alt på plass… Likevel var dette en mulighet det ikke går an å si nei til når man har et hjerte som banker for legemiddelindustri i Norge.
Skymoen har ikke angret et sekund på at han ble med på laget. Og det var nettopp laget – og handlekraften som fasinerte ham.
Jobbet der i 50 år
En av de som virkelig kjenner lagfølelsen og handlekraften i fabrikken er Solvår Nilsen. Hun begynte å jobbe i fabrikken som 20-åring like etter oppstart – og har vært der siden.
– Jeg satt på kontor i tilknytning til kjemisk lab. og gikk gjennom batch-dokumentasjonen. Dokumentasjonskravene var på et ganske annet nivå den gangen, mye enklere enn i dag, minnes hun.
– Vi har hørt flere på scenen i dag snakke om oppturer og nedturer. Hvordan opplevde ansatte det?
– Vel. Trygg er man aldri på en arbeidsplass. Det har vært mange eiere og mange organisasjonsendringer gjennom historien. Og i forbindelse med eierskifter, så vet man jo aldri hva som er planen. Men jeg har egentlig aldri vært veldig bekymret, man jo gjøre det beste ut av det der man er.
De første årene Solvår jobbet i fabrikken bodde hun bare en liten spasertur unna. Og det skulle bli en fabrikk som skapte stolthet, både i lokalsamfunnet og blant de ansatte.
– Helt fra begynnelsen har jeg opplevd at det har vært et veldig stort engasjement og vilje blant de ansatte til å gjøre sitt beste. Og det sosiale miljøet har alltid vært veldig godt. Det har vært en veldig god arbeidsplass.
Og arbeidsplassen, den satser som aldri før.
Ny produksjonslinje
Fredag var den offisielle åpningen av en hel ny produksjonslinje for avanserte utgaver av medisiner som administreres i spray-form. Det er tidenes største investering i fabrikken, og vil øke produksjonskapasiteten betraktelig. Den kan produsere 68 millioner enheter i året.
– Det er 189 fulle vogntog ut fra fabrikken, konkluderte fabrikksjef Christian Nydal. Han ville ikke si en eksakt pris for anlegget, men at det var snakk om flere ti-talls millioner.
Administrerende direktør Anders Larsson kunne fortelle til Østlendingen at målet er å doble produksjonen i løpet av de neste fem årene. Det vil bety en økning i arbeidsplasser fra dagens 130 til et sted mellom 170 og 200.
