Anne Margrethe Hausken Nordberg, seniorrådgiver i LMI innen feltet folkehelse, stilte spørsmålet i panelsamtale på DM Arena tirsdag morgen, der tema var forebygging i helsetjenestene.
Som Astrid Nylenna, fagdirektør i Helsedirektoratet, sa det i sin innledning: Målet med forebyggende arbeid er å unngå at noe uønsket skjer.
– Vi tenker for sjelden på det som ikke skjer, og vi tenker for ofte at forebygging bør skje hos alle andre – utenfor helsetjenesten, sa Nylenna.
Hun påpekte at det ikke blir mindre viktig med tanke på eldrebølgen – eller eldrehøyvannet, som hun kalte det.
Samfunnet kan legge til rette for gode valg
Guri Rørtveit, direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI), fortalte i sitt innlegg at 1/3 av sykdomsbyrden i Norge kan tilskrives risikofaktorer som kan forebygges.
– Samfunnet er vår beste og viktigste forebyggingsarena. Samfunnet kan legge til rette for at man gjør gode valg, sa Rørtveit.
I likhet med flere andre innledere og paneldeltakere nevnte hun røykeloven som eksempel.
– Jeg jobbet som fastlege da røykeloven ble innført, og plutselig ble det mye enklere å snakke med pasientene om røykeslutt. Svært mange viste seg å være motiverte for å slutte, sa Rørtveit.
Som andre viktige forebyggende tiltak nevnte hun vaksinasjon, screening, tidlig diagnostikk, forebyggende medisiner og helsefremmende rådgivning.
Rørtveit er glad for at regjeringen denne uka satte ned et nytt utvalg om prioritering av folkehelsetiltak, og er spent på hva som kommer ut av dette.
Helseøkonomen har ombestemt seg: 3 % er for lite
Helseøkonom og professor Hans Olav Melberg sier han tidligere har vært ment at man ikke kan si at det er for lite å bruke 3 % på forebygging. Nå har han forandret mening.
– Nå mener jeg det antakelig er for lite. Det er to ting som peker i den retningen: finansieringssystemet og dokumentasjonen. Problem 1 er at de som har ansvaret for forebygging ikke får hele gevinsten og problem 2 er at finansieringssystemene belønner behandling, ikke forebygging. Leger og sykehus får betaling per behandling, sa Melberg.
Han mener mulige løsninger kan være kommunal medbetaling – at kommunen betaler sykehuset for å beholde utskrivningsklare pasienter de ikke har kapasitet til lå ta imot, sammenslåing av primær- og spesialisthelsetjenesten og/eller felles budsjetter – at det finnes en pott som går til både spesialisthelsetjenesten og kommunene, og at disse fordeler midlene seg imellom. Det er foreslått av to ulike utvalg, og et prøveprosjekt er i gang. Vi bør også bruke registerdata og populasjonsstudier til å understøtte dokumentasjonen, mener han.
– Og så har jeg en spenstig tanke: Beslutningsforum: når man leverer dokumentasjon på nytte/kostnad og får ja eller nei. Hva om man kunne søke om et forebyggende tiltak, og hvis det er rimelig forhold mellom nytte og kostnad så sier de ja? Det er trolig lønnsomt å bruke mer på forebygging enn de 3 prosentene vi bruker i dag, men med systemet vi har er det vanskelig å dokumentere hvor godt tiltaket er. Det bør vi løse.
Plukk de lavthengende fruktene først
Røykeloven ble altså nevnt av flere som et strålende eksempel på vellykket forebyggende helsearbeid, og nylig ble Tove Strand og Dagfinn Høybråten tildelt Kreftforeningens hederspris for nettopp Røykeloven. De møtte mye motstand og hets, men sto i det. Anne Margrethe Hausken Nordberg mente flere burde gjøre som dem – og høre Høybråtens råd om å stå i det.
– Å innføre et voksenvaksinasjonsprogram er en lavthengende frukt innen forebyggende helse som noen bør plukke snart. Truls Vasvik, kanskje vi står her om 20 år og du har fått en pris?