– Legemidler selges globalt, og Norge er naturlig nok et svært lite marked. For lav pris kan gjøre det utfordrende å selge til Norge i et konkurranseutsatt marked. Norge har lave legemiddelpriser, men vi spør nå om prispresset har gått for langt og fører til at pasientene må vente stadig lenger på medisiner de trenger, sier Skymoen.
Det viser den årlige undersøkelsen WAIT som ser på hvor mange av de nyeste behandlingene og legemidlene som er tilgjengelige for norske pasienter – og hvor lang tid det tar før norske pasienter får tilgang etter godkjenning av European Medicines Agency (EMA). WAIT gjøres på oppdrag fra den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA).
At legemidler skal ha lavest mulig pris er et av fire legemiddelpolitiske mål. Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, og at det skal legges til rette for forskning og innovasjon er de tre andre. Målene skal i utgangspunktet være likeverdig.
– Vi ser nå at presset på pris går ut over likeverdig og rask tilgang, og det blir bare verre og verre for hvert år. Helse- omsorgsminister Vestre må ta ansvar og endre den politiske føringen om lavest mulig pris til å heller sikre kostnadseffektiv pris, slik at pasientene faktisk også får rask og likeverdig tilgang til medisiner, sier Skymoen.
Alvorlig i en tid med økt press på helsetjenesten
Tallene fra årets WAIT-rapport viser at Norge har en negativ utvikling når det gjelder andelen tilgjengelige legemidler. Tilgjengelighet i denne rapporten er definert som godkjent for offentlig finansiering, enten via folketrygden eller spesialisthelsetjenesten. Bare 36 prosent av alle nye medisiner som er godkjent i Europa mellom 2019 og 2022, er tilgjengelige i den offentlige helsetjenesten i Norge per januar 2024. Det er en stor nedgang fra i fjor – da var tallet 47 prosent.
Tiden det tar fra et legemiddel har fått EMA-godkjennelse til det er godkjent for offentlig finansiering i Norge har også økt de siste årene. Norge bruker i snitt 494 dager. Statistikken i fjor viste 443 dager, dette gir en økning på 51 dager.
I en tid der presset på helsebudsjettene kommer til å øke, ser halvparten av befolkningen på oppgavene i helsetjenesten som en av vår tids største utfordringer. Det viser Kantars årlige Helsepolitiske barometer. Det meste i helsetjenesten handler ikke om legemidler. Sykehusene bruker under sju prosent av sine budsjetter på legemidler, og legemidlene tas i bruk kun hvis det kan dokumenteres at de møter høye krav til økonomisk effekt. De resterende 93 prosentene i helsebudsjettet har ingen slike krav til kost-nytte. Kombinert med myndighetenes politikk om lavest mulig pris, gjør det at medisiner som kan være kostnadseffektive i et helhetlig perspektiv likevel ikke blir innført.
– Regjeringen jobber med en ny prioriteringsmelding for helsetjenesten, der har de mulighet til å ta grep for å sikre et helhetlig økonomisk perspektiv, slik at det er de mest kostnadseffektive tiltakene som innføres. Samfunnsøkonomiske analyser må benyttes også i andre deler av helsetjenesten, og prioriteringskriteriene må faktisk brukes, ikke bare på legemidler. Med en stadig mer presset sykehusøkonomi må man se på helheten i helsetjenesten og betrakte medisiner og teknologi i større grad som investeringer, sier Leif Rune Skymoen.
Gir grobunn for et todelt helsevesen
Tall fra Helsepolitisk barometer viser at seks av 10 er redde for å måtte betale selv for legemiddel de trenger. WAIT-rapporten bekrefter at det politiske målet om likeverdig tilgang undergraves. Undersøkelsen viser at i Norge blir legemidlene i større grad tilgjengelig privat enn i andre land.
– Norge har lave legemiddelpriser sammenliknet med flere andre europeiske land. At Norge er best i klassen på å presse ned prisen på legemidler høres kanskje bra ut, men nå fører det til at norske pasienter ikke får tilgang til nye medisiner. Det gir igjen grobunn for et todelt helsevesen, der de som evner det kan kjøpe en behandling privat som ikke er tilgjengelig i det offentlige helsevesenet, sier Skymoen.
LMI gjorde en egen undersøkelse i 2022 som viser at over halvparten av legemidlene faktisk blir tatt i bruk i det private før offentlig refusjon.
Trenger et system som er rustet til å møte den medisinske utviklingen
WAIT-undersøkelsen viser at spesielt for sjeldne sykdommer går utviklingen i negativ retning. Det er kun 15 prosent av alle EMA-godkjente legemidler til behandling av sjeldne sykdommer som er godkjent for offentlig finansiering i Norge i fireårsperioden. Det gir Norge en 18. plass i Europa. Kun to legemidler innen denne kategorien ble godkjent for offentlige finansiering i 2022, til sammenligning ble 12 godkjent i 2018.
Den medisinske utviklingen går fort og i retning persontilpasset medisin og mot mer avanserte terapier. Det betyr også at pasientgruppene for hvert legemiddel eller behandling vil bli mindre – og dermed vil muligheten for å dokumentere kostnadseffektivitet møte de samme utfordringene som sjelden sykdommer gjør. Muligheten til å dokumentere hvorvidt medisinen vil være kostnadseffektiv i store grupper er naturlig nok begrenset.
– Metoden for å vurdere kostnadseffektivitet av nye medisiner til mindre pasientgrupper fungerer dårlig. Det vi foreslår da er alternative prisavtaler, der man gir pasienter tilgang til medisinene – følger dem opp over tid – så betaler myndighetene avhengig av effekten pasientene fikk av legemidlet. Da vil myndighetene få det de betaler for, men heller ikke billigere, slik det er med legemidler med flat rabatt, sier Skymoen.
WAIT er en årlig rapport utført av analyseselskapet IQVIA, på oppdrag fra den europeiske legemiddelindustriforeningen, EFPIA. Undersøkelsen gjennomføres for 20. gang, og er den største europeiske studien om tilgang til legemidler og tiden det tar før pasienter får tilgang. Rapporten viser nøkkeltall for det europeiske tilgangsmiljøet for innovative medisiner på tvers av fem kohorter av medisiner (alle medisiner, onkologi, sjeldne medisiner, ikke-onkologiske medisiner og kombinasjonsterapier).
Rapporten inkluderer data fra 36 land, og gir et europeisk bilde av tilgjengelighet. Informasjon om de 167 innovative legemidlene med sentral markedsføringstillatelse mellom 2019 og 2022 er inkludert, og studien kjører med ett års forsinkelse for å tillate land å inkludere disse legemidlene på sin offentlige refusjonsliste, noe som betyr at dataene om tilgjengelighet er nøyaktige per 5. januar 2024.
Det er bransjeforeningene for legemiddelindustrien i de ulike landene som har bidratt med innhenting av tall, LMI har sendt inn tall fra Norge. Tallene er hentet fra Nye metoder og Direktoratet for medisinske produkter. Rapporten ser på antall nye legemidler (substanser) godkjent av European Medicines Agency (EMA).