Nei, mener flere av innlederne på LMIs Helseøkonomisk fagdag.
– Legemidler står for i underkant av 7 % av helsebudsjettene, men det er her det er strengest krav til innføring. Med en stadig mer presset sykehusøkonomi må man se på helheten i helsetjenesten og vurdere hvordan kriterier for prioritering også kan gjelde på andre områder enn legemidler, sier LMI-direktør Leif Rune Skymoen.
Bruker ressurser på inngrep som ikke har dokumentert effekt
Regjeringen jobber med en ny prioriteringsmelding, der har de mulighet til å ta noen grep. Torsdag var helseøkonomer, klinikere, industri, pasientforeninger, representanter fra Ekspertgruppene og politikere samlet for å diskutere på hvilken måte vi kan gjøre prioriteringer i et helhetlig perspektiv fremover.
– Det meste i helsetjenesten handler ikke om legemidler. Derfor må det lages mekanismer og strukturer som gjør at vi får implementert prioriteringskriterier og samfunnsøkonomiske analyser også i andre deler av helsetjenesten. I dag mangler en stor del av ressursallokeringen – investeringer inkludert – forankring i prioriteringskriteriene, sa Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU.
Ole Tjomsland er hjertekirurg, men jobber nå i Helse Sør-Øst som prosjektdirektør med ansvar for arbeidet med å redusere uønsket variasjon.
– Inn- og utfasing av legemidler, som utgjør 7 % av budsjettene, er godt regulert. Men inn- og utfasing av prosedyrerelatert utredning og behandling, som utgjør 30 % av budsjettet, er ikke godt regulert. Man har for eksempel visst i 25 år at operasjoner ved kne- og skulderartroskopi ikke hjelper. Likevel har det vært et kjempevolum av disse operasjonene. Ryggoperasjoner gjør 1/3 av pasientene bedre, men det gjør også 1/3 av pasientene verre. Da skal man ikke operere. En forsvinnende liten andel av behandlinger er kost-nytte-vurdert. Så nå plukker vi ut topp 30-listen av inngrepene vi ser det er tvilsom indikasjon på, og gjør nye vurderinger, fortalte Tjomsland.
Jon Magnussen er enig i at dette er noe av det første som bør tas tak i.
Protonsentre, kneoperasjoner og Oljefondet
– Beslutningen om å si nei til et legemiddel som har effekt, men bare er for dyrt, får lavere legitimitet hvis man snur seg den andre veien og ser at det står en hel haug med kirurger og opererer folk i knærne. Så det å fase ut ting som ikke har effekt, er en lavthengende frukt, sa Magnussen.
Også Jens Plathe, forsker ved Proba Samfunnsanalyse, kunne fortelle at i den eksisterende prioriteringsmeldingen står det at prioriteringskriteriene skal gjelde for hele helsetjenesten, men at de per nå bare brukes på legemidler.
Onkolog Andreas Stensvold syns også det er problematisk å bruke 3 milliarder kroner på to protonsentre og bygge for trange sykehus samtidig som legemiddelinnkjøp vurderes med lupe.
– Norge har en kommunikasjonsutfordring. Jeg hører på Dagsnytt Atten at Norge gjennom Oljefondet investerer tungt i legemiddelselskaper og at Norge på den måten tjener flere milliarder kroner, samtidig som man sier nei til nye legemidler, sykehusene mangler penger og vi må gjøre vanskelige prioriteringer i den kliniske hverdagen. Det er dette vi står i hver dag, sa Stensvold.
Vestre Viken har tatt grep
Hva er løsningen? Det er å se på helheten.
– Vi må gjøre denne endringen nå, så vi ikke skakkjører situasjonen vi har kommet i, og havner i grøfta – slik den offentlige helsetjenesten (NHS) i Storbritannia har gjort, sa Erik Magnus Sæther fra Oslo Economics.
Vestre Viken, som har 10 000 ansatte og er sykehus for 500 000 nordmenn, er allerede i gang med tiltak som gjør sykehusdriften mer effektiv. De investerer blant annet i ny teknologi og har utarbeidet en Handlingsplan for bærekraftig utvikling.
Robert Nystuen, konstituert direktør for teknologi i Vestre Viken, forteller at de har innført systemer som gjør at flere pasienter kan behandles hjemme – for eksempel epilepsipasienter som kan gjøre egenregistrering hjemme. Dette har halvert fysisk oppmøte og redusert ressursbruken per pasient. Vestre Viken er også ledende på kunstig intelligens i norsk helsetjeneste, og bruker blant annet KI til å analysere røntgenbilder.
– Hos oss går det minutter fra en pasient kommer inn til han går ut igjen med et sikkert svar på om det er brudd. Teknologien løser ikke alt, men det gir et handlingsrom til å tenke nye muligheter og andre måter å samhandle på.
600 milliarder til forsvar – enorme implikasjoner for andre sektorer
Statssekretær Karl Kristian Bekeng åpnet Helseøkonomisk fagdag med en forventningsavklaring og en realitetsorientering. Han fortalte at det store forsvarsløftet på 600 milliarder kroner de neste 12 årene kommer til å få enorme implikasjoner for alle andre sektorer. Prioritering blir om mulig enda viktigere enn før.
LMI mener at en prioriteringsmelding må gjelde for hele helsetjenesten og ikke bare for legemidler. Og prinsippene for prioritering bør i større grad harmoniseres på tvers av samfunnssektorer, sa Kirsti Nyhus, daglig leder i AbbVie og leder av LMIs utvalg for pasienttilgang.
Den nye prioriteringsmeldingen skal legges fram i 2025. Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med arbeidet etter at de i februar fikk overlevert anbefalingene fra de tre ekspertgruppene som skulle vurdere henholdsvis perspektiv, tilgang og åpenhet.
