– En frisk hjerne veier rundt 1400 gram, mens en hjerne med Alzheimer kan veie så lite som 7-800 gram. Det viser hvor mye ødeleggelse denne sykdommen står for, sier professor Lars Lannfelt (75).
I juli 2023 ble selskapets legemiddel lecanemab godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) i USA, og ble dermed det første godkjente legemiddelet som bremser Alzheimers sykdom. Det har ikke gått upåaktet hen.
I september samme år ble den godkjent i Japan og i januar i år ble den godkjent i Kina. Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har dokumentasjonspakken på sitt bord og kommer trolig med en uttalelse i løpet av våren.
Historien bak legemiddelet – og selskapet – startet for over 30 år siden.
Patent eller ikke patent, det er spørsmålet
I 1992 oppdaget Lannfelt og forskergruppen hans ved Huddinge Universitetssjukhus (en del av Karolinska universitetssjukhuset) en av de mest kjente genmutasjonene som forårsaker tidlig Alzheimers sykdom. Det var første gang man kunne dokumentere at plakk man finner i hjernen til pasienter med denne demenssykdommen i hovedsak inneholder proteinet amyloid beta. Mutasjonen ble døpt «den svenske mutasjonen» av amerikanske forskere, som tok æren – og patenten. Det ble en lekse for Lannfelt.
– I Sverige på tidlig 90-tallet forsto man ikke at man kunne patentere slike oppdagelser. Men jeg fikk tatt revansj senere. I 1998 oppdaget vi nemlig det vi kalte «den arktiske mutasjonen», som er til stede hos et titalls slekter i Sverige. Vi mener det er amyloid beta som indikerer Alzheimer, mens mutasjoner i tau indikerer temporal demens, som er en helt annen sykdom. Denne oppdagelsen har vært av stor betydning for å forstå sykdommen, og var den oppdagelsen som ledet til ideen bak vår legemiddelkandidat lecanemab. Vi tok patent på oppdagelsen året etter, i 1999. Da hadde vi fått vite at man har rett til å patentere denne typen oppdagelser. Men man må finansiere patentkostnadene personlig, så det gjorde Pär og jeg, forteller Lannfelt.
Samarbeid med Eisai
Pär er altså Pär Gellerfors, førsteamanuensis i kjemi og etter hvert medgründer av Bioarctic.
– I 2003 tok vi kontakt med det japanske legemiddelselskapet Eisai og presenterte ideen min. Vi hadde den molekylære kunnskapen, men vi trengte noen som hadde kunnskap og muskler for å gjøre kliniske studier. Eisai sa ja til samarbeid, og dermed ble Bioarctic etablert – med 0 ansatte, 0 penger, og en patent betalt av Pär og meg. Pär ble daglig leder, og hadde stillingen helt til 2014 da Gunilla Osswald tok over, forteller Lannfelt.
I 2010 startet den første kliniske fase 1-studien, mens fase 3 startet i 2019. Nå har selskapet 110 ansatte, hvorav halvparten er forskere hentet fra ulike svenske og utenlandske universiteter.
En forsiktig start i Norge
– Vi er verdensberømte i Sverige, og nå håper vi å bli det i Norge også, ler professoren. Han tar imot LMI på Bioarctics hovedkontor i Stockholm. Der er lokalene under oppussing og snart fyller de fire etasjer med laboratorier og kontorer. Foruten Alzheimers sykdom forsker de også på Parkinsons sykdom, Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og andre sykdommer som rammer hjernen.
Saken fortsetter under bildet
Nylig etablerte de kontor også i Norge – nærmere bestemt på Lillestrøm – med én ansatt: Nils Gamlem i funksjonen som medisinsk rådgiver. I tillegg jobber Karianne Dahlen som Market Access/Public Affairs for selskapet i Norge og Danmark – med base i Danmark.
I 2023 ble Bioarctic medlemmer i LMI.
Effekt og bivirkninger
Lecanemab er et monoklonalt antistoff som binder seg til proteinstoffet beta-amyloid i hjernen og fjerner det.
– Det har blitt lansert flere ulike monoklonale antistoffer mot Alzheimer, og alle har hatt noe effekt. Men man må også veie effekten opp mot bivirkningene. Vårt legemiddel har også bivirkninger, men vi mener balansen er bedre enn man har sett tidligere. ARIA er en form for bivirkning som kan opptre hos individer som har amyloide plakk også i blodkarene i hjernen, såkalt CAA. Fjerningen av disse gjør at blodkar i hjernen får små lekkasjer. Dette kan gi ulike former for mikroblødninger. Oftest er disse uten symptomer, men 2-6 % kan få ulike nevrologiske symptomer, og i noen få tilfeller har bivirkningene dessverre blitt alvorlige og også vært dødelige. Det er derfor svært viktig å følge pasientene tett, blant annet med MR-undersøkelser. Finner man indikasjoner på lekkasje i karene kan man enten stoppe behandlingen eller ta en pause, så går disse tilbake, sier Lannfelt.
Alzheimer kan oppdages tidligere enn før
Hos noen pasienter går det 2-3 år fra diagnose til død, mens andre kan leve i 20 år. Uansett bør behandlingen komme så tidlig som mulig.
– Alzheimer er i de færreste tilfeller arvelig, men noen er altså familiært belastet. I tillegg til den arktiske og den svenske mutasjonen, finnes det også en Uppsala-mutasjon, en London-mutasjon og en islandsk mutasjon. Den sistnevnte er imidlertid unik fordi den virker beskyttende, forteller Lannfelt.
Det har skjedd veldig mye på Alzheimer-feltet de siste 20 årene.
– Tidligere så vi bare etter kliniske symptomer hos pasientene og mange ble feildiagnostisert. Nå vet vi at ved hjelp av biomarkører kan vi se tegn til Alzheimers sykdom 15-20 år før de kliniske symptomene opptrer, sier Lannfelt.
Funn av amyloid som biomarkør i spinalvæske er avgjørende for å kunne starte anti-amyloid behandling. Alternativt kan amyloid-opphoping også avdekkes ved PET-undersøkelse,som er mer vanlig i USA.. I tillegg skjer det mye spennende forskning som gjør at man trolig snart kan påvise Alzheimer ved hjelp av en blodprøve. Kognitive og andre kliniske symptomer kommer enda senere i forløpet, så å først gi behandling på dette tidspunktet er gjerne for sent. Da har ødeleggelsene i hjernen kommet for langt.
Lecanemab er intet unntak: det må gis så tidlig i forløpet som mulig. De kliniske studiene har vist at medisinen bremser sykdomsprogresjonen med 27 %, og skeptikerne mener det er beskjedent. Lannfelt er enig i at dette er moderat effekt, men minner om at dette er studier som går over halvannet år, og at medisinen gis når sykdommen har kommet langt. Han mener at man med tiden kan gi medisinen tidligere i forløpet, og over lengre tid. Da vil man forhåpentlig kunne se helt andre effekter.
– Jeg håper og tror at vi kan komme inn tidlig i sykdomsforløpet, og i så fall tror jeg at vi til og med kan stoppe sykdomsutviklingen, sier Lannfelt.
Fra intravenøst til subcutan injeksjon?
Per nå gis medisinen intravenøst. Det vil si at pasienten må komme til sykehuset annenhver uke for å få behandlingen. Det er både ressurs- og tidkrevende.
– Vi håper og tror at behandlingen kan administreres på en helt annen måte om ikke så altfor lenge, det kommer en subcutan beredning.
Han sier de er svært fornøyde med samarbeidet med Eisai. De to selskapene er blitt enige om kommersialisering og samarbeid videre. Eisai står som markedsføringsinnehaver, og har ansvar for pris og distribusjon. Eisai har også et samarbeid med Biogen utenom Norden.
Stor tro på fremtiden
Lannfelt ble nylig hedret en forskningspris fra stiftelsen Forska! Sverige for sin «banebrytende innsats for å forstå og behandle de bakenforliggende faktorene ved Alzheimers sykdom, hvilket ledet frem til verdens første sykdomsmodifiserende behandling».
Han innrømmer at han er stolt over det han har fått til – men ikke overrasket.
– Jeg er veldig glad. Men jeg er kanskje den som er minst overrasket over resultatene, for jeg har vært så overbevist hele veien om at dette skal fungere, sier Lannfelt.
Norsk demensprofessor deler entusiasmen
Overlege og professor Dag Årsland, som blant annet er forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) ved Stavanger universitetssjukehus og avdelingsleder ved Alderspsykiatrisk avdeling, Institute of Psychiatry, Psychology and Neuroscience ved King’s College London, bekreftet nylig til Dagens Medisin at utviklingen er til å rope hurra for.
– Det er en fantastisk spennende periode for oss som er interessert i demens. Det har skjedd utrolig mye de siste årene. Og store viktige nyheter er rett rundt hjørnet, og da mener jeg ikke om 5–10 år, men i år og neste år, sier Årsand.
Han har stor tro på at også europeiske legemiddelmyndigheter vil godkjenne medisinen.
– Det vil være ganske sensasjonelt om den ikke blir godkjent, sier han til Dagens Medisin.
Les mer:
Ny Alzheimer-behandling: – Sensasjonelt om den ikke blir godkjent i Europa
Bioarctics grundare Lars Lannfelt prisas: ”Vill skapa något för framtiden”
Menon-rapport: Alzheimers og annen demenssykdom – utredning og behandling
Forskeren bak svensk Alzheimer-legemiddel forventer godkjenning i Europa
En ny Alzheimer-medisin er godkjent i USA, men vil vi ha råd til å bruke den i Norge?