– Helsepersonellkommisjonen peker på at den største utfordringen for helsetjenesten vil være tilgang på personell. Da må vi investere i nye, innovative løsninger som reduserer belastningen og gir pasientene bedre behandling. Regjeringen legger ikke til rette for at det blir lettere for norske pasienter å ta i bruk nye legemidler, sier administrerende direktør i LMI, Leif Rune Skymoen om neste års forslag til statsbudsjett.
Helsenæring
- Som en direkte oppfølging av det nylig fremlagte veikartet for helsenæringen foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2024 en bevilgning på over 150 millioner kroner til flere tiltak rettet mot helsenæringen, skriver regjeringen i en pressemelding.
LMI mener:
Det er positivt at regjeringen følger opp både eksportsatsingen og veikartet for helsenæringen gjennom at Katapultordningen styrkes (26 mill.), midler til å fremme Eksportsatsingen, samt en økning av garantirammen til Eksfin med 10 mrd.
I tillegg er det svært positivt at SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet skal etablere en egen satsing på legemiddelproduksjon. Selv om det ikke følger med egne midler sender dette et tydelig signal om at regjeringen skjønner viktigheten av økt produksjon i Norge.
For omstillingen av norsk økonomi er det viktig at Norge stimulerer utvikling av egen industri og er en god vert for internasjonale selskaper. Da er det behov for en langt mer næringsvennlig skatt- og avgiftspolitikk. Den økte arbeidsgiveravgiften må fases helt ut. Den treffer også helsenæringen.
Innsatsstyrt finansiering
- Regjeringen øker ikke andelen innsatsstyrt finansiering fra 40 prosent og tilbake til 50 prosent
LMI mener:
Vi ser allerede i dag at budsjettsituasjonen er mer krevende i mindre helseforetak når det gjelder bruk av nye legemidler. I dag har flere legemidler egne DRG-satser. Det bidrar til at pasienter i alle foretak får tilgang til disse legemidlene, uavhengig av den økonomiske situasjonen i helseforetaket. LMI er bekymret for at økt rammefinansiering vil føre til at færre pasienter får tilgang til disse legemidlene av økonomiske årsaker.
Blåreseptordningen
- Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å etablere anbud på blåresept som en permanent ordning fra 2024, på 5 % av virkestoffene i ordningen
LMI mener:
Blåreseptordningen fungerer godt. Helsetjenesten kan gjøre besparelser på andre måter. Vi må ha tillit til at norske leger forskriver de legemidlene de mener er best for sine pasienter.
Les også: Skuffet over at regjeringen viderefører anbud på blåreseptområdet
Direktoratet for Medisinske Produkter (DMP)
- Ingen satsing på å ta ned køene for metodevurdering
- LMI mener:
Det er ikke satt av ekstra midler til å øke kapasiteten til metodevurderingen i det nye Direktoratet for Medisinske Produkter. Norske pasienter må fortsatt vente mens nye legemidler står i kø for metodevurdering.
Voksenvaksinasjonsprogram
- Regjeringen vil i 2024 arbeide videre med mål om å etablere et voksenvaksinasjonsprogram. Regjeringen vil i 2024 legge fram en ny strategi mot antimikrobiell resistens.
- Det følger ikke penger til dette tiltaket og omtales ikke nærmere når et voksenvaksinasjonsprogram vil være på plass.
LMI mener:
Et vaksinasjonsprogram for voksne virker forebyggende og bidrar til å avlaste helsetjenesten. Det er også et viktig virkemiddel for å utjevne sosiale helseforskjeller ved å bidra til bedre etterlevelse av vaksineanbefalingene uavhengig av den enkeltes kunnskap, sosioøkonomiske status eller hvor i landet man bor. Det er på tide å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram i Norge.
Andre saker:
Gratis kikhostevaksine til gravide
- Det er positivt at større deler av befolkningen får tilgang til viktige vaksiner. Vaksiner mot kikhoste til gravide vil forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spebarn. Regjeringen setter av 17 millioner kroner for å tilby gravide kikhostevaksine. Dette er et tiltak som er anbefalt av Folkehelseinstituttet, og støttet av Helsedirektoratet. Tilbudet skal være en del av barnevaksinasjonsprogrammet og kan bli gitt som en del av den ordinære svangerskapsomsorgen hos fastlege eller jordmor. Samtidig ville en innføring av et voksenvaksinasjonsprogram gitt alle voksne tilgang til oppfriskning av barnevaksinasjonsprogrammet og bidratt til ytterligere forebygging og dermed avlasting av helsetjenesten.
Beredskap
- Vi registrerer at regjeringen søker EU-samarbeid, blant annet gjennom HERA. Vi må være enda mer offensive. LMI etterlyser konkrete, nasjonale tiltak som involverer norsk næringsliv. Lite har endret seg siden pandemien. En nasjonal satsing vil også styrke Norges posisjon inn mot EU-samarbeidene.
Helsedata
- Regjeringen ønsker økt bruk av helsedata i helseforskning, at flere pasienter enkelt finner fram til og kan delta i behandlingsstudier, effekt- og implementeringsforskning, forskningsbaserte kvalitetsforbedringsprosjekter og personellbesparende innovasjoner
- De regionale helseforetakene skal legge til rette for økt bruk av data fra de medisinske kvalitetsregistrene gjennom Helsedataservice og tjenestene på helsedata.no.
- Arbeidet med utvikling av Helseanalyseplattformen i en allmenn skyløsning er avviklet som følge av endringer i juridiske rammebetingelser etter Schrems II-dommen fra EU-domstolen i 2021. EU-kommisjonen fattet juli 2023 en ny adekvansbeslutning, det vil si en avgjørelse om at USA har regler som ivaretar personvernet på tilsvarende måte som land i EØS. Vedtaket endrer likevel ikke beslutningen om å avvikle arbeidet med Helseanalyseplattformen fordi det fremdeles er betydelig juridisk, økonomisk og funksjonell risiko knyttet til realisering av en felles plattform som samler data fra alle de nasjonale helseregistrene.
- Det er nå lagt en ny og alternativ strategi for å forenkle tilgang til helsedata basert på mer effektiv utnyttelse av eksisterende data- og analysetjenester i universitets- og høyskolesektoren og samlet organisering av de nasjonale helseregistrene i Folkehelseinstituttet.