Katalin Karikó og Drew Weissman får Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2023. Det oppgir Nobelförsamlingen ved Karolinska Institutet i en pressemelding i dag.
I sin begrunnelse skriver de at prisvinnernes banebrytende forskning har endret vår forståelse av hvordan mRNA jobber sammen med immunsystemet. Dette bidro til den enestående raske utviklingen av en vaksine under en av vår tids største trusler mot folkehelsen: koronapandemien.
Ga ikke opp å finne svaret på gåten
I cellene våre overføres genetisk informasjon fra DNA til budbringer-RNA, også kalt mRNA, eller messengerRNA, forklarer Nobelforsamlingen i pressemeldingen. Det har lenge vært håp om å kunne anvende mRNA som vaksine og i behandlingsøyemed, men det har vært hindringer i veien. Men den ungarske biokjemikeren Katalin Karikó lot seg ikke stoppe av hindringene, og var fast bestemt på å finne metoder for å kunne bruke mRNA i klinisk behandling.
Fant hverandre i krysslinjen
På begynnelsen av 1990-tallet var hun ansatt som forsker ved University of Pennsylvania i USA. Der jobbet også immunologen Drew Weissman. Han var ifølge pressemeldingen interessert i dendrittiske celler, som fungerer som immunsystemets overvåkningssystem og er viktige for aktivering av vaksineindusert immunforsvar.
Nye spørsmål oppsto i grenseområdet mellom de to forskernes forskningsfelt, og snart innledet de et fruktbart samarbeid: de ville finne ut hvorfor kroppen identifiserer in vitro-transkribert mRNA som fremmed, mens mRNA fra pattedyr ikke får samme reaksjon.
Karikó og Weissman innså at en viktig egenskap måtte skille de to ulike typene mRNA. De fremstilte derfor ulike varianter av mRNA med ulike modifiseringer, og leverte dem til dendrittiske celler. Resultatet var slående: når mRNA ble levert med basemodifiseringer, ble det uønskede inflammatoriske responsen redusert kraftig. Dette var et paradigmeskifte i vår forståelse av hvordan celler kjenner igjen og reagerer på ulike typer RNA, heter det i pressemeldingen.
Karikó og Weissman innså umidddelbart at deres oppdagelse hadde en avgjørende betydning for mulighetene til å benytte mRNA som legemiddel. Funnene deres ble publisert i 2005 – femten år før covid 19-pandemien.
mRNA-interessen skjøt fart – og reddet mange millioner liv
De kom med nye publikasjoner i 2008 og 2010, og fra da av tok interessen for mRNA fart: flere selskaper jobbet med å utvikle metoden. Blant annet ble det brukt i forsøk på å utvikle vaksiner mot zikavirus og MERS.
Da coronaviruset brøt ut i 2020 kunne man takket være blant annet kunnskapen fra Karikó og Weissman utvikle mRNA-vaksiner i rekordfart. Den beskyttende effekten var på 95 % og vaksinene ble godkjent allerede i desember 2020.
Totalt er det gitt mer enn 13 milliarder doser med mRNA-vaksiner og millioner av liv er reddet.
– Det er veldig hyggelig at utvikling av mRNA-vaksinen er sett på som så viktig at Nobelprisen i medisin tildeles til dem. Som alltid innen forskning er det mange bidragsytere. Når det gjelder hva som var de kritiske punktene i denne prosessen, er det sikkert delte meninger. Men jeg tenker at det er veldig viktig at Karikó og Weissman nå har fått prisen, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland til Dagens Medisin.