En ny rapport fra Menon Economics, på oppdrag fra LMI, viser at kunnskapsgrunnlaget for dagens betalingsvillighet er svært svakt. Les rapporten her.
Betalingsvilligheten for et godt leveår i norsk helsetjeneste er satt til 275 000 kroner, dette tallet er basert på en studie, med svakt kunnskapsgrunnlag, fra England i 2008, og har ikke blitt justert siden Prioriteringsmeldingen i 2016 (Meld. St. 34). Konsekvensene av å ikke justere denne kostnaden kan blant annet være lenger ventetid for innføring av ny, livsviktig behandling, ineffektiv bruk av ressurser, tapte samfunnsverdier, lavere produktivitetsvekst og høyere sykdomsbyrde.
En ny rapport fra Menon Economics, på oppdrag fra LMI, viser at kunnskapsgrunnlaget for dagens betalingsvillighet er svært svakt. Den anslåtte verdien er basert på den såkalte Claxton-studien fra England, med en omregning til en norsk kontekst. Claxton-studien har studert sammenhengen mellom variasjon i kostnader og dødelighet i det engelske helsevesenet i 2008. Studien er imidlertid basert på et mangelfullt datagrunnlag.
Tallet på 275 000 er også, i henhold til nyere forskning, trolig for lavt. Det er heller ikke justert over tid. Dette kan ha konsekvenser for produktivitetsveksten i helsetjenesten og føre til unødvendig tap av liv og helse i befolkningen. Rapporten gir to anbefalinger for oppdatering av dagens terskelverdi:
- På kort sikt bør terskelverdien oppjusteres i tråd med beste tilgjengelige kunnskapsgrunnlag. Her foreslås en verdi i intervallet 400 000 – 800 000 kroner i 2023, med en årlig indeksjustering.
- På lengre sikt bør det utarbeides et bedre kunnskapsgrunnlag, med transparens omkring usikkerhet og konsekvenser, som legger til rette for en velbegrunnet politisk beslutning for ny terskelverdi.
Les hele rapporten fra Menon her.
