Det sa Are Stuwitz Berg, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI), under LMIs møte under Arendalsuka tirsdag.
Fikk du ikke med deg møtet? Se det på stream her
Temaet for møtet var om kommunene har råd til å vente på et slik program, all den tid det er helse- og omsorgstjenestene i kommunene som må ta seg av mange av de som blir syke av ulike infeksjoner – eller følgekonsekvenser av disse – og derfor trenger behandling og pleie. Eldre som får influensa blir ekstra syke og får kanskje funksjonssvikt som fører til at de faller og brekker hofta. En vaksine koster kanskje 200 kr, mens et hoftebrudd koster samfunnet 1 million.
Voksenvaksinasjonsprogram to år unna?
Ifølge FHI må kommunene trolig smøre seg med tålmodighet litt til.
– Nå i år har vi fått flere oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet rundt voksenvaksinasjonsprogram, sammen med Helsedirektoratet og andre, så ting er på gang. Det må ryddes litt i lovverk og andre ordninger, og deretter må det inn i finansieringsprosesser, så det vil ta litt tid. Jeg våger å anta 2025. Men det er ingen hemmelighet at vi i FHI har ønsket og anbefalt dette lenge. Vi holder fast på vår anbefaling fra 2018 om å etablere et voksevaksinasjonsprogram, så det er ingen grunn til å utrede dette på nytt, sa Stuwitz Berg.
Trenger ikke vente, kan starte i det små
Vaksineforsker Gunnveig Grødeland sa fra scenen at det er helt opplagt at vi trenger et voksenvaksinasjonsprogram, og det snarest mulig. Hun understreket at behovet er et helt annet hos en frisk 18-åring som hos en frisk 60-åring. Hos eldre er blant annet boostervaksinene kritisk viktig. Hun minnet også om at årsaken til at vi trenger vaksiner ikke er å danne antistoffer, som så mange sier, men å danne immunologisk hukommelse.
Apotekene, fastlegene, vaksineklinikkene og kommunene står klare og vil gjerne bidra, men venter på myndighetenes klarsignal, og beslutning om når og hvordan.
Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström sier det ikke er noen grunn til å vente på finansiering, og at man heller bør starte i det små enn å vente på alle avklaringer.
– Kanskje alt ikke må betales av det offentlige. I Sverige betaler myndighetene mer for selve administreringen, altså for å få satt vaksinene, enn for selve vaksinen. Og folk er villige til å betale litt for vaksiner, det er min erfaring. Det befolkningen vil ha er klare, tydelige råd fra helsemyndighetene om hvilke vaksiner de anbefales å ta, og når. Gjerne med en påminnelse, sa Bergström.
Påminnelser på sms er viktig
For påminnelser og klare anbefalinger, det trengs, sier Kjersti Alice Jortveit, daglig leder i vaksineklinikken Sørover AS.
– Myndighetene har hatt vaksineanbefalinger i veldig lang tid, men likevel vet ikke folk at de skal oppdatere en av barnevaksinene sine hvert 10. år, og helvetesild er det mange som ikke vet at det finnes vaksine mot. Industrien har en begrenset mulighet til å reklamere for sine vaksiner, og da ligger ansvaret hos FHI. Men folk flest går ikke inn på fhi.no, det er det bare helsepersonell som gjør. Og vi ser at informasjon hjelper, for etter at det sto mye om TBE-vaksinen i media – ikke fra FHI, men som media selv har fanget opp – har vi satt dobbelt så mange TBE-vaksiner som vanlig. Så man ser tydelig at selv om man må betale for vaksinene, vil folk gjerne ta dem når de får vite at de bør, sa Jortveit.
Men har myndighetene mulighet til å sende ut en sms til befolkningen med påminnelse om å ta bestemte vaksiner?
– Hvis det ER lov, bør vi starte med det i morgen, sa Gunnveig Grødeland.
Ifølge FHI er det ikke teknikken som står i veien.
– Det er nok ikke den tekniske løsningen som er problemet, men vi mangler oversikt over hvem som er vaksinert. Det vil løse seg på sikt, men per nå må man sende melding til alle: «Er det mer enn 10 år siden du fikk vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio? Da bør du ta en oppfriskningsdose nå».
Fastlegene vil også gjerne bidra med påminnelser, men de blir også stanset av den manglende oversikten.
– I dag mangler vi en oversikt over når folk sist tok en vaksine. Det bør kunne komme opp varsler hos fastlegen og å minne pasienten på å ta vaksine, og det må gjøres enkelt og satt i system. Da er det en oppgave fastlegene gjerne vil ha. Vi vil gjerne bidra, sa Kvittum Tangen.
Kommunene står klare
Slik systemet er i dag er det myndighetene som må ta avgjørelsen, og kommunene som må gjøre jobben. Den jobben er de klare for.
– Dette er ikke lokalpolitikk, men nasjonal politikk. Vi tar bare imot veiledning fra myndighetene. Det viktigste vi gjør i politikken er å forebygge uhelse. Pandemien viste at vi har kompetanse, vi hadde beredskapsplan på plass, og ansatte som kunne bidra. Men det krever klare kommandoer nasjonalt, på hvem, hva, når. God informasjon, veiledning og ressurser. Så mener jeg helt klart: yes, we can, sa Nina Jentoft fra Arbeiderpartiet Arendal.
Folkehelseinstituttet anbefaler at følgende vaksiner inngår i program:
Fikk du ikke med deg møtet? Se det på stream her