Det sa LMI-direktør Leif Rune Skymoen da LMI, Apotekforeningen og Felleskatalogen arrangerte møte industriens og apotekenes mulighet til å få bidra til å opplyse pasienter om hvordan legemidler skal brukes riktig.
Fikk du ikke med deg møtet? Se opptak her
Feil legemiddelbruk koster anslagsvis 5 milliarder kroner i året, ifølge Lene Berge Holm, førsteamanuensis ved Oslo Met. Hun har forsket på årsaker og konsekvenser.
– Omtrent 5 % av alle akuttinnleggelser skyldes feil legemiddelbruk, og i tillegg til at er årsak til 500 000 ekstra liggedøgn i sykehus, og mellom 1000 og 2000 dødsfall årlig. Det er et stort problem som tilsynelatende kunne være lett å løse, sa Berge Holm.
Apotekene og industrien vil gjerne bidra
Legemiddelindustrien ønsker å bidra, i samarbeid med pasienter, helsepersonell og myndighetene, til riktig legemiddelbruk gjennom å tilby informasjon til pasienter slik industrien kan i de fleste andre land i Europa. De siste årene er det blitt politisk vilje til å endre dette, men mangel på prioritering av en forskriftsendring står i veien.
Apotekforeningen ønsker å få bidra ved å utvide ordningen med Medisinstart, en oppfølgingssamtale med farmasøyt i apotek. Dette er foreløpig kun tilgjengelig for pasienter som skal starte på blodtrykkssenkende, blodfortynnende og kolesterolsenkende preparater.
– I Norge bruker vi 65 milliarder kroner på legemiddelbehandling, men vi bruker veldig lite på å følge opp at den faktisk gjøres riktig, sa seniorrådgiver Hilde Ariansen i Apotekforeningen. (Les kronikken til Apotekforeningen om dette i Dagens Medisin)
Pakningsvedlegget er ikke nok
I dag er pakningsvedlegget den eneste informasjonen legemiddelindustrien får lov til å lage. Men pakningsvedlegget er et lovpålagt dokument med EU-krav om utforming og innhold, så det er ofte lite tilpasset brukerne, kan være vanskelige å forstå og kan til og med virke skremmende, sier Guro Bjøntegaard, daglig leder i AstraZeneca Norge.
– Vi i industrien ønsker at legemidler vi har brukt 10-15 år på å utvikle, skal hjelpe pasientene, ikke skade dem. Da må de ta den riktig, og vite hvordan de skal ta den og hva de skal gjøre hvis de får bivirkninger. Vi føler et stort ansvar for å få være med på å tilrettelegge informasjon til pasienter. Som produsenter sitter vi på masse data og kunnskap om legemidlene vi kan bruke for å utarbeide saklig, korrekt og nyttig informasjon. Og det handler ikke om å selge mer legemidler, for her er det snakk om å lage informasjon som pasienten får etter at legen har skrevet resepten, sier Bjøntegaard.
Pasientene vil gjerne ha mer kunnskap
Pasientforeningene som var representert på møtet, Kreftforeningen og Diabetesforbundet, kunne bekrefte at det er et stort informasjonsbehov blant pasientene. Kreftforeningens brukerundersøkelse viser at 40% av de spurte syns de fikk for lite informasjon om behandling, bivirkninger osv. Undersøkelsen viser også at yngre pasienter har et mye større behov for informasjon. For pasienter med diabetes type 1 er det hele tiden en kamp for å finne den rette insulindosen. Man må kjenne medisinen man bruker, og hva som påvirker sykdommen.
Noen av paneldeltakerne uttrykte bekymring for hvem som skulle kontrollere informasjonen dersom industrien får lov til å utarbeide den. Leif Rune Skymoen kunne berolige dem med et kvalitetssystem som er strengere enn i alle andre bransjer.
– Vi har gode systemer for informasjon til helsepersonell, og Rådet for legemiddelinformasjon er over 20 år gammelt – et uavhengig selvjustisorgan der leger, pasienter og industri sitter sammen. Vi har strenge reklame- og bransjeregler, vi har compliance-ansvarlig i alle firmaer, og vi som bransjeforening driver masse opplæring. Så dette skal ikke være reklame, men balansert, saklig, nyttig informasjon til pasienter, understreket Skymoen.
Ligger i skuffen og har ligget der lenge
Det ble gitt grønt lys både i Legemiddelmeldingen i 2015 og i en høring om endringer i Legemiddelforskriften i 2018, men siden har det ikke skjedd noe mer. Så hvor er det det stopper?
– Den ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet, og har ligget der veldig lenge. Kanskje mangler det bare at noen tar tak i det og løfter den over målstreken. Det er ikke mange saker det bør være like lett for en politiker å kvittere ut, som denne, sa Skymoen.
Tone Trøen (H), som leder Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, syns det er rart at dette ikke har kommet i mål.
– Stortinget har hatt en legemiddelpolitisk vaktbikkje i Sveinung Stensland (H), og jeg vet at han har jobba for dette. Jeg vet også at Helse- og omsorgskomiteen har sagt at de mener industrien bør få utarbeide informasjon som kan gis pasienter etter forskrivning. Leif Rune sier det godt: dette har de erfaring med i mange land, så det er jo litt rart at vi er utenforlandet her også, da.
– Vi får sjekke hvorfor den ligger der, og hvorfor den ikke er tatt videre, sa Ap-politiker Cecilie Myrset, som heller ikke kunne gi noen forklaring.
Fikk du ikke med deg møtet? Se opptak her