Det kom frem på et møte i regi av GSK og LMI på Legenes Hus tirsdag morgen. Sentrale myndigheter, kommunene, frivilligheten og helsetjenesten var representert i panel og innlegg.
– Helsepersonellkommisjonen konkluderte med at det ikke er mulig å bemanne seg ut av utfordringene fremover i helsetjenesten. Det er derfor et stort behov for å ta i bruk ny teknologi og forebyggende tiltak for å avlaste helsetjenesten, slik at helsepersonell får tid til å gjøre de oppgavene som må løses av mennesker og at flere kan stå lengre i arbeid. Man kommer jo langt med sunn mat og frisk luft – og både nye kostholdsråd og forbud mot reklame rettet mot barn for usunne produkter er veldig bra. Men det må altså dessverre mer til, sa seniorrådgiver i LMI, Katrine Bryne, i sin innledning.
For i tillegg til tilgjengelige turstier og gratis skolemat er altså konkrete verktøy som f.eks. legemidler mot hjertesykdom og vaksiner mot virusinfeksjoner viktige forebyggende tiltak innenfor helsetjenesten. Det er også legemidler for røykeslutt, mot fedme og mot høyt blodtrykk – og vaksine mot livmorhalskreft, for å nevne noe.
– Mange sykdommer og tilstander kan forebygges. Og prisen for å forebygge et hjerteinfarkt eller en infeksjonssykdom er etter all sannsynlighet langt lavere enn prisen for å behandle sykdommen. Forebygging krever langt mindre av en presset helsetjeneste også. Og la det ikke herske noen tvil: vi i legemiddelindustrien ønsker å være samarbeidspartnere for myndighetene i forebyggingsarbeidet, sa Bryne.
Hvorfor forebygger vi ikke mer?
Ivar Sønbø Kristiansen er professor emeritus ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og stilte i sitt innlegg spørsmålet «Hvorfor forebygger vi ikke mer?»
Han mener at når folkehelsetiltak ikke lykkes skyldes det gjerne manglende dokumentasjon av effekten, at det er uenighet om tiltaket eller at de oppfattes som moralistiske eller komiske, knappe ressurser og det faktum at det er vanskelig å endre menneskelig atferd, for å nevne noe. Tidspreferanser spiller også inn: «Dette skjer uansett ikke på min vakt, så dette får noen andre ta seg av».
Sønbø Kristiansen presenterte en oversikt over faktorer han mener karakteriserer god forebygging av helse:
- det er etisk udiskutabelt
- det har en god sosial profil
- de har dokumentert effekt i randomiserte studier
- det har overbevisende effekt i observasjonsstudier
- det krever moderat med egeninnsats
- det er kostnadseffektivt
– Eksempler på folkehelsetiltak som har overbevisende effekt i observasjonsstudier er tiltak mot røyking for forebygging av lungekreft, nyfødtscreening med tanke på hørselstap og vaksine mot pneumokokk, sa Kristiansen.
Mye av svaret ligger i statsbudsjettet
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fortalte om regjeringens satsing på folkehelse og innholdet i den ferske folkehelsemeldingen.
– Folkehelsepolitikken er bare en del av regjeringens arbeid. Vi vet at det så viktig. Det lønner seg for samfunnet og det er bra for den enkelte. VI ønsker en forsterket innsats for forebygging. Regjeringens tydeligste ambisjon er å utjevne de sosiale helseforskjellene. Løsningene ligger i en bred og koordinert strategi, med tiltak som treffer hele befolkningen. Men all verdens helsetjenester, legemidler eller medisinsk utstyr er ikke nok dersom ikke det grunnleggende er på plass. Alle må ha en reell mulighet til å leve ut det de syns er et godt liv, sa Rønning-Arnesen.
Hun mener mye av svaret ligger i statsbudsjettet.
– Statsbudsjettet er et regnskap vi må rette oppmerksomhetene mot, for det er der grunnlaget legges for å leve gode liv, mener hun.
Forebygging er litt diffust
Venstres Alfred Bjørlo mener noe av problemet med forebyggende helse er at det er så lite håndfast.
– Det er veldig lett å snakke om forebygging, men sitter du med beinharde prioriteringer i kommunene er det ikke så lett å gjennomføre i praksis. Da må man prioritere det man er pliktig til å gjøre. Forebygging er såpass wishy-washy og diffust at noe av utfordringen nok ligger der. Og det er et stort spenn i hva forebygging er – alt fra skolemat til vaksinasjonsprogram.
Voksenvaksinasjon
Erlend Svardal Bøe grep tak i voksenvaksinasjonsprogram og understreket at dette er et viktig bidrag i forebyggingsarbeidet.
– Det beskytter folk mot smittsomme sykdommer, du kan ta ned belastningen i helse- og omsorgstjenesten og i arbeidslivet, og sånn vil summen være bra for samfunnet. Vi fremmet forslag nå i forbindelse med folkehelsemeldingen om å få fortgang i arbeidet med et voksenvaksinasjonsprogram, som vi nå har diskutert helt siden den første utredningen kom i 2018, sa Svardal Bøe.
Bare å gønne på, men ikke rulle over
Lasse Heimdal i Folkehelseforeningen mener det er enighet om så mye innen forebyggende folkehelse at man bare kan sette seg ned og bli enige.
– Kan vi ikke bare sette oss ned sammen og lage en liste over de 10 viktigste tiltakene, og de bare gønner vi på med?
Det var Åse Laila Snåre i KS helt med på, men hun kom med en bønn til politikerne om å ta kommunene med på råd.
– Ja, og når dere skal gønne på er det veldig fint om dere spør kommunene først, hvordan de ønsker å jobbe med disse tiltakene, og ikke bare ruller det ut. For vi er ikke så glad i å bli rullet over, sa Snåre.