Temaet for møtet, arrangert av Dagens Medisin, var persontilpasset medisin, og regjeringens strategi på dette feltet. Truls Vasvik, helt fersk vikar i stillingen som statssekretær, holdt åpningsinnlegget på ettermiddagsmøtet.
– Persontilpasset medisin gir store muligheter, og bør være en integrert del av helsetjenesten. Vi har tre målområder; likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, integrere forskning, effektiv og sikker bruk, og lagring og deling av storskala-helsedata. Vi er ikke gode på å bruke de dataene vi har nå. Det vil ta tid å nå visjonen i strategien for persontilpasset medisin, derfor har vi lagt en strategi opp mot 2030. Dette er en overordnet strategi, men vi har også konkrete tiltak å jobbe med. Persontilpasset medisin gir nye muligheter og verktøy for fagfolk, sa Vasvik.
Statssekretæren snakket også om den kommende prioriteringsmeldingen og arbeidet i forkant av denne.
– Vi har varslet at det vil komme en ny melding om prioritering som ser særlig på utfordringer knyttet til persontilpasset medisin. Vi nedsetter tre ekspertgrupper for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag i forkant av meldingen. Vi har mye å bygge videre på i Norge og lære av dere som har jobbet med dette i lang tid. Det er nødvendig med samarbeid, og det krever en hensiktsmessig oppgavedeling mellom små og store sykehus. Vi må tørre å utforske nye samarbeidsformer, og det er viktig at lovverket ikke står i veien. I dag ser vi eksempler på hvordan det godt kan gjøres, med Connect, samtidig har vi også mange utfordringer knyttet til innføring av persontilpasset medisin og prioritering, jeg er glad for gode samtaler, dialog og samarbeid, sa Vasvik.
Se opptak fra møtet på Dagens Medisin sine sider her.
Kjetil Taskén, leder for Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus og Åslaug Helland, spesialist i onkologi, forskningsleder ved Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, professor ved Universitetet i Oslo, leder av NorTrials senter for kreftsykdommer og prosjektleder for IMPRESS, holdt hvert sitt innlegg om samarbeidsprosjektene Impred, IMPRESS og Connect.
Olve Moldestad, PhD, avdelingsleder ved Avdeling for nyfødtscreening, Oslo universitetssykehus og Sean Wallace, ph.d., overlege og leder i Norsk barnenevrologisk forening holdt begge innlegg om persontilpasset medisin på sjeldenfeltet.
Espen Molden, professor, forskningssjef, Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet, og Farmasøytisk institutt, UiO, delte erfaringer psykiatrien om implementering av persontilpasset medisin, og Johan Hartman, professor og overlege i patologi, Karolinska Institutet og Karolinska Universitetssjukhuset, holdt et innlegg om kunstig intelligens i presisjonsmedisin.
– Må tilpasse systemet
Sigrid Bratlie, strategisk rådgiver i Kreftforeningen, dro gjennom noen viktige hensyn fra et pasientperspektiv.
– Det finnes mye håp i persontilpasset medisin. Men en virkelig som nå ser annerledes ut tas ikke godt imot i systemet for Nye metoder, det tar for lang tid og det blir for ofte nei, i fjor fikk vi samlet mange stemmer i pasientoppropet. Vi må tilpasse systemet til den virkeligheten vi står i, og se på formuleringen av usikkerhet, som er nøkkelen for å ta i bruk persontilpasset medisin, sa Bratlie.
Håndtering av begrepet usikkerhet
Programmet ble avsluttet med en panelsamtale, hvor Karoline Knutsen, seniorrådgiver for markedstilgang i LMI, Hege Russnes, patolog ved Oslo universitetssykehus, professor ved Universitetet i Oslo og leder av InPreD, Lars Kristian Eikvar, avdelingsdirektør hos Helse Sør-Øst RHF, Olve Moldestad, Espen Molden og Sigrid Bratlie deltok. Samtalen ble ledet av Hilde Bryhn i Dagens Medisin.
– Vi har hørt flere gode innlegg her i dag som både peker på fremskritt og viktig initiativ innen feltet, samtidig som utfordringer løftes. Vi er spesielt glade for å høre ambisjonene fra statssekretæren på området persontilpasset medisin, det er lovende. Men, for å svare på ditt spørsmål om utfordringer og barrierer ønsker jeg å trekke frem noen av de utfordringene leverandørene opplever ved innføring og tilgjengeliggjøring av disse legemidlene i Norge. Evalueringen av systemet for Nye metoder konkluderte med at systemet i dag ikke er rustet for håndtering av persontilpasset medisin. Vi har forsinket tilgang til disse behandlingene i Norge, og det tar lenger tid å innføre enn i andre land. Vi trenger derfor en omstilling i systemet for å tilpasse oss den medisinske utviklingen. Det har skjedd en enorm medisinsk utvikling, hvor fremtidens legemidler er mer persontilpasset og til behandling av små pasientgrupper. Dette fører til at dokumentasjonen naturligvis er mer begrenset når legemidlene blir godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter. Her er begrepet usikkerhet, og hvordan vi skal håndtere dette, helt essensielt. Avslag grunnet usikkerhet blir brukt mye, vi må se på hva som ligger i usikkerhet, fordi det ikke er enstydig med stor beslutningsusikkerhet. Nå kommer det snart en ny strategi for Nye metoder, vi forventer å se tiltak som vil tilpasse systemet til den medisinske utviklingen gjennom blant annet tiltak for å håndtere usikkerhet, sa Knutsen på spørsmål om hva som er barrierene for å få innført persontilpasset medisin.
Bratlie sa seg enig i behovet for mekanismer som kan håndtere usikkerhet.
– Det er en politisk vilje her. Vi så under pandemien at det er mulig å ta beslutninger uten et stort dokumentasjonsgrunnlag, da var det helt nødvendig for å redde liv, vi trenger å tenke det samme når det gjelder persontilpasset medisin. Det er vanskelig å skaffe evidens, som vi optimalt sett ville hatt, men det er ikke mulig med små pasientgrupper. Da må vi ha gode mekanismer som kan håndtere usikkerheten, som alternative prisavtaler, bruk av real world evidence. Men også nye prioriteringsrammet, det står i dag at man skal nedprioritere usikkerhet, dette må endres. Vi må også se på mer handlingsrom til klinikerne, og samfunnsperspektivet. Helse er en investering, det er ikke bare en utgift, sa Bratlie.