DynaCellect Magnetic Separation System, et resultat av et internasjonalt utviklingsprosjekt drevet fra Norge. DynaCellect er med på å automatisere en tidligere manuell prosess, noe dermed gjør behandlingen mer tilgjengelig for kreftpasienter.
Prosessen
CAR-T-celleterapi er neste generasjons immunterapi. Genteknologi gjør det mulig å genetisk omprogrammere såkalte T-celler, en type immunceller. Slike modifiserte immunceller kan drepe kreftceller mer effektivt og samtidig skåne andre celler.
T-cellene får nærmest installert ny programvare. De får tilført et konstruert gen som gjør at de gjenkjenner spesifikke molekyler i kreftcellene.
T-celler blir isolert fra pasientenes blod. Dette blir sendt til et laboratorium som har både utstyr, kompetanse og tillatelse til å foreta genmodifiseringen. Til slutt blir immuncellene gitt tilbake til pasienten.
— Med DynaCellect vil hele prosessen blir mer robust, samtidig som både kostnader og muligheter for menneskelige feil blir lavere, forklarer avdelingsleder for forskning og utvikling innen celleterapi, Tuva Holt Hereng og Hilde Nyheim, prosjektleder i Thermo Fisher.
Thermo Fisher Scientific vil fortsette å investere i celleterapi og i norsk helsenæring fremover. Selskapet har dype røtter og sterk tilhørighet til Norge.
— Mange av våre produkter bruker Ugelstad-kulene, oppfunnet av den trønderske kjemikeren John Ugelstad på slutten av 70- til tidlig 80-tallet. De dannet grunnlaget for det norske selskapet Dynal Biotech som ble etablert i 1986, som senere ble en del av Thermo Fisher Scientific i 2014. Kulene brukes i dag i 50 diagnostiske tester per sekund verden over, 24 timer i døgnet og er sentrale i produksjonen av CAR-T celler, sier Nyheim og Hereng.
Viser norsk potensial
Seniorrådgiver for blant annet helsenæring i LMI, Monica Larsen, påpeker hvordan Thermo Fishers satsing i Norge eksemplifiserer Norges store potensial for en større og sterkere helsenæring.
— Thermo Fisher samarbeider tett med forskningsmiljøene, universitetene og klyngene. Det bygger kompetanse og investeringer fra privat industri. Dette er et perfekt eksempel på det viktige samspillet mellom private og offentlige aktører.
— For at forskningen skal bli til et produkt som kan komme pasienter — og Norge — til gode, skape arbeidsplasser og eksportinntekter, er man helt avhengige av komplette verdikjeder. Ved å sørge for at hele verdiskapingen skjer i Norge, skaper dette en positiv sirkel av nyetableringer, videreutvikling av teknologiske miljøer og investeringer, slik at vi kan fortsette utviklingen av nye helseløsninger for fremtiden, sier hun.
Fordel for helsevesenet
Det unike med helsenæringen, i tillegg til å skape arbeidsplasser, verdier og eksportinntekter, er at produktene også bidrar positivt til helsevesenet. Fredrik Schjesvold, kliniker og leder av Oslo Myelomatosesenter, påpekte dette i en panelsamtale med Ingrid Stenstavold Ross, generalsekretær Kreftforeningen.
Han viste til at celleterapi i dag gis til pasienter som siste utvei, men med nye teknologier og muligheter, vil man i fremtiden forhåpentligvis kunne gi celleterapi enda tidligere i behandlingsløpet og dermed både avlaste sykehusene og spare penger på behandlinger som ikke virker.
Det ble også fremhevet av både Even Røed (AP) og Kristin Ørmen Johnsen (H) under den politiske samtalen. Begge viste til at en styrket norsk helsenæring, vil styrke norske pasienters tilgang til helserelaterte produkter. De fremhevet også hvordan bruk av nye teknologier samtidig vil bidra til løse utfordringer i helsevesenet som avlasting av personell og bruk av behandling som ikke virker.