Det sa helseminister Ingvild Kjerkol da hun la frem regjeringens oppdaterte strategi for persontilpasset medisin i dag. Fremleggelsen fant sted i auditoriet på St. Olavs hospital, i samme sal som hun holdt sykehustalen tidligere på dagen. LMI ved Nicolas Vaugelade-Baust var invitert til å kommentere det omfattende dokumentet etter fremleggelsen (mer om det i egen sak).
Se opptak fra arrangementet og les strategien her
Kjerkol fortalte at den nye strategien bygger videre på den Helsedirektoratet utarbeidet i 2016. Fra den var det mye å bygge videre på, og mye å lære av.
– Men mye har også skjedd siden da, som krever at vi gjør noen endringer. Den forrige strategien var blant annet rettet kun mot spesialisthelsetjenesten, og den var rettet mot sjeldne sykdommer, kreft og mikrobiologi, sa Kjerkol. Nå er strategien utvidet til å dekke alle aktuelle fag- og teknologiområder og langt flere sykdomsområder.
Tre mål er satt for den kommende strategiperioden: Pasienter skal ha mest mulig likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, fagfolk i tjenestene skal ha relevant kompetanse og det skal være en effektiv og sikker bruk og analyse av storskala helsedata for helsehjelp, forskning og tjenesteutvikling.
– Oppfølgingen av den forrige strategien har vært preget av godt samarbeid mellom mange aktører. Dette gode samarbeidet har også preget utarbeidelsen av denne strategien, med bidrag fra fagfolk i tjenestene, akademia, helsenæringen og pasientorganisasjoner, skriver helseministeren i forordet.
Tre strategiske mål skal altså bidra til å realisere strategiens visjon:
- Likeverdig tilgang til persontilpasset medisin hvor pasientbehandling, systematisk kunnskapsbygging og forskning er integrert.
- En helsetjeneste som har relevant kompetanse til å møte individets behov knyttet til persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging
- Effektiv og sikker bruk, analyse, deling og lagring av storskala helsedata som inngår i persontilpasset medisin for helsehjelp, tjenesteutvikling og forskning innenfor rammene av den enkeltes integritet og personvern.
I tillegg til føringer, inneholder strategien 14 tiltak.
1. Regjeringen vil utrede et mer dynamisk system for vurdering og inkludering av nye sykdommer i nyfødtscreeningen.
2. Saksbehandling og veiledning for kliniske studier innenfor persontilpasset medisin skal videreutvikles.
3. Søknader om forskningsfinansiering av kliniske studier skal inkludere og redegjøre for bruk av eksplorative markører for stratifisering og persontilpasning.
4. Helsedirektoratet skal vurdere behovet for anbefalinger knyttet til farmakogenetiske analyser, spesielt for å møte behov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
5. Arbeidet med metodevurdering, veiledning og internasjonalt samarbeid i Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet skal effektiviseres og videreutvikles.
6. Regjeringen vil legge frem en ny prioriteringsmelding som blant annet vurderer persontilpasset medisin og sikrer åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helsetjenesten.
7. Regjeringen legger til grunn at arbeidet med informasjonstiltak som kan øke den generelle kunnskapen i befolkningen og helsetjenesten om persontilpasset medisin videreføres.
8. Behov for læringsutbyttebeskrivelser innenfor persontilpasset medisin må vurderes ved etablering og revisjon av nasjonale retningslinjer for relevante utdanninger i RETHOS.
9. Helsedirektoratet skal utrede behov og eventuelle modeller for relevant helsefaglig kompetanseheving for faggrupper uten helsefaglig utdanning som arbeider med persontilpasset medisin.
10.Behov for læringsmål knyttet til persontilpasset medisin må ivaretas ved etablering og revisjon av læringsmål for spesialistutdanning i medisin og odontologi.
11.Den tverretatlige veiledningstjenesten for kunstig intelligens styrkes og utvides til å kunne veilede om regelverket for persontilpasset medisin, samt at etatenes nettsider om relevant regelverk innen området styrkes og samordnes.
12.Regjeringen vil legge til rette for samarbeid mellom helsetjenesten og universitetsog høyskolesektoren om infrastruktur for tungregning.
13.Regjeringen vil etablere et nasjonalt genomsenter med tilhørende registerløsninger.
14.Regjeringen vil videreutvikle en nasjonal funksjon for søknadsbehandling og tilgjengeliggjøring av helsedata, og legge til rette for gjenbruk av eksisterende dataog analysetjenester.
Hva er persontilpasset medisin?
Den nasjonale utredningen fra 2014 vektla biologiske forhold og definerte persontilpasset som «økt grad av tilpasning til den enkeltes biologi, som ideelt sett øker sannsynligheten for at valgte terapeutiske tiltak gir effekt og ledsages av færre bivirkninger» Begrepet «persontilpasset medisin» er videreført i denne strategien for å beholde begrepsbruken fra den første strategien. Sentralt i dagens persontilpasset medisin er bruken av storskala laboratoriemetoder og tilhørende bioinformatiske metoder og kunstig intelligens, særlig innen diagnostikk. Den raske teknologiske utviklingen skaper både muligheter og utfordringer. Dette utløser behovet for en strategisk tilnærming til feltet.
I løpet av de siste 5 årene har persontilpasset medisin stått for mellom 30-40% av alle EMA-godkjenninger.