De to vanligste sykdommene flåtten i Norge kan gi oss, er
- skogflåttencefalitt (TBE)
- borreliose (lyme borreliose)
Skogflåttencefalitt (TBE)
Skogflåttencefalitt skyldes TBE-virus, og vanligvis smittes man ved å bli bitt av flått i sommerhalvåret – i perioden april til september. Men flåtten kan være aktiv også i et lengre tidsrom enn dette, så lenge det er et par plussgrader ute. De fleste som smittes av TBE-virus merker ikke noe til dette, men noen blir veldig syke. Symptomene kan komme etter få dager eller etter flere uker, og typiske symptomer er feber, hodepine og muskelsmerter som varer i noen dager. Omtrent 30 % av de som blir syke får deretter symptomer på akutt hjernebetennelse (encefalitt), med høyere og mer langvarig feber, sterkere hodesmerter, uvelhet, brekninger, nakkestivhet, muskelsmerter og påvirket allmenntilstand, skriver Folkehelseinstituttet. Lammelser oppstår hos cirka 10 % av dem som får encefalitt. De fleste blir helt friske etter hvert, mens noen får nevrologiske følgetilstander.
Antall personer smittet med skogflåttencefalitt har flerdoblet seg de siste årene, og 2021 ble et rekordår med over 70 tilfeller i Norge, viser tall fra sykehusene og MSIS, skriver NRK. Også i Sverige har det vært en stor økning, med 533 tilfeller i 2021 versus 274 tilfeller i 2020. De fleste nordmenn blir smittet i områdene langs kysten av Vestfold og Telemark, samt i Agder og tidligere Buskerud fylke. En norsk studie, ledet av Hilde Skudal, stipendiat ved Sykehuset Telemark (STHF) og utført i samarbeid med Sørlandet sykehus og Flåttsenteret, viser også at nordmenn har et annet sykdomsforløp enn det som kommer frem i europeiske studier.
Vaksine mot TBE-viruset?
Det finnes en vaksine mot skogflåttencefalitt; TBE-vaksinen. Den inngår ikke noe vaksinasjonsprogram, og er ikke dekket av det offentlige, men FHI anbefaler vaksinen til barn og voksne som ferdes mye i skog og mark i Agder, Telemark, Vestfold og tidligere Buskerud fylke. Det er også funnet TBE-virus i flått i enkelte områder langs hele kysten nord til Helgeland. Vaksinen kan tas når som helst på året, men første dose kan gjerne tas på høsten eller vinteren, i god tid før flåttsesongen starter. Vaksinen tas i 3 doser med noen måneders mellomrom, og deretter bør man ta boosterdose 3 år etter den tredje dosen og deretter hvert 5. år. Personer over 60 år, og personer med immunsvikttilstander, bør ta 4 doser, og med boosterdose hvert 3. år. Hvis man allerede har vært smittet av TBE er det ikke nødvendig med vaksine, da man har naturlig og langvarig immunitet.
Borreliose
Borreliose, eller Lyme borreliose, skyldes bakterien Borrelia burgdorfi. Når man er smittet av denne, får man gjerne et rosa eller rødt utslett, muskelsmerter og feber. Utslettet kommer vanligvis én eller to uker etter at du ble bitt, og sitter ved bittstedet, ifølge helsenorge.no. Hvis denne sykdommen ikke behandles, kan man etter noen uker oppleve hudforandringer, leddplager og nevrologiske plager. Noen få personer med borreliose får hjernehinnebetennelse (meningitt), og noen få kan få hjerteproblemer.
Vaksine mot borreliose-bakterien?
Det finnes dessverre ingen vaksine mot borrelia, siden dette er en bakterie. Er man først blitt syk, kan man imidlertid behandles med antibiotika.
Les mer om flått og TBE-vaksine her: