Arrangør for møtet var LMI, sammen med medlemsfirmaer og i samarbeid med Forsknings- og utviklingsutvalget i LMI. Anders Flatla i BMS, Erik Magnus Sæther i Oslo Economics, Marianne van der Weel i HOD og Jan Frich i Helse Sør-Øst holdt innlegg.
Det er en politisk målsetning å øke antallet kliniske studier i Norge. Samtidig er det en målsetning at helsetjenesten skal være bærekraftig, med lavest mulig priser på legemidler.
I dialogmøtet ble det diskutert hvordan de to målene påvirker hverandre og den ofte vanskelige balansegangen mellom studier, fag, økonomi og kvalitet. Hvordan kan vi samle de viktigste beslutningstagerne og bidragsyterne for en bærekraftig helsetjeneste, flere kliniske studier og raskere opptak av nye metoder i Norge.
Ordstyrer for møtet var Steinar Thoresen, konsulent for Merck og medisinsk direktør for NordicRWE.
– Vi har sett de siste årene at antall kliniske studier i Norge har gått ned. Vi har sett flere land hvor det ikke har skjedd, for eksempel Danmark og Belgia. Så vi har en jobb å gjøre der. Det er også store regionale forskjeller i Norge. Vi ser at det er en opphopning av kliniske studier i Helse Sør-Øst f.eks, og at det er få kliniske studier nord for Trondheim, som er en utfordring i helse-Norge. I dag skal vi se på hvordan vi kan øke antall kliniske studier, om dette henger sammen med tilgang for øvrig og hvordan vi kan jobbe sammen for å få dette til, sa Thoresen i innledningen.
Anders Flatla i BMS, og medlem av FoU-utvalget i LMI holdt et innlegg om nødvendigheten av å øke antall kliniske studier i Norge. Han opplevde at det var en konstruktiv dialog under møtet.
– Det jeg først og fremst tar med meg fra dette møtet er ny kunnskap om hvordan ulike helsepolitiske mål påvirker ambisjonen om å tiltrekke flere industrifinansierte studier til Norge, samt det jeg opplever som en mer konstruktiv dialog rundt vanskelige problemstillinger enn tidligere. Det er noe som heter at god kultur spiser god strategi til frokost, og skal vi lykkes med våre hårete politiske mål om å gjøre Norge til et foretrukket land å legge industrifinansierte kliniske studier til, må vi i tillegg til alle de gode planene og initiativene som allerede er i gang fortsette å bygge tillit og kultur for samarbeid på tvers av industri, helsetjeneste, myndigheter og offentlige etater. Så må vi ikke glemme at vi er i ferd med å tape i den globale konkurransen og at vi derfor må ha en «sense of urgency» i det vi gjør, sa Flatla.
Tidsstempel for de ulike programpostene:
7:10 – Hvorfor flere kliniske studier? 1) et eget innlegg som oppsummerer fordelene – og nødvendigheten av – å øke antall kliniske studier i Norge A. For helsetjenesten B. For pasientene/befolkningen C. legemiddelindustrien v/ Anders Flatla, BMS og LMI sitt FoU-utvalg
27:00 – Hvordan ressursoptimalisere legemiddelinnkjøp uten å treffe tiltak som trekker i gal retning? v/ Erik Magnus Sæther, Oslo Economics
54:00 – Hvordan kan HOD understøtte målet om flere kliniske studier til Norge? v/ Marianne van der Weel, Seniorrådgiver, Spesialisthelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
1:21:10 – ABC for flere kliniske studier til Norge: Hvem bør gjøre hva? v/ Viseadministrerende direktør og fagdirektør i Helse Sør-Øst, Jan Frich
1:57:52 – Paneldebatt
– Vi skal bli bedre
Viseadministrerende direktør og fagdirektør i Helse Sør-Øst, Jan Frich delte sine tanker om hvem som bør gjøre hva, men også hva som bør gjøres fremover når det gjelder kliniske studier i Norge.
– Vi forholder oss til handlingsplanen, som vi synes er en god plan. Vi har et mål om å øke antall kliniske behandlingsstudier. Antall pasienter som får være med i behandlingsstudier er også en viktig ambisjon, det er også uttrykt i planen. Helseforetakene tildeler øremerkede midler til forskning, vi har et budsjett på cirka 650 millioner i Sør-Øst hvert år. Der ligger det en strategisk mulighet til å kunne satse.
Frich fortalte om Klinbeforsk, et nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten.
– Det bidrar til kompetanse for oss å kunne bidra til industrifinansierte studier. Vi er nødt til å tenke nytt innen kreftfeltet. Det er viktig med tett dialog mellom sentrale aktører, som IMPRESSs-initiativet. Vi trengte noe nytt, og da vokste IMPRESS opp. Da lyste vi ut 50 millioner kroner. Når det gjelder IMPRESS så synes jeg industrien her stiller opp og bidrar med legemidler i en periode, så er det rett og rimelig at vi overtar når det går fra forskning til å bli behandling. Da er det rimelig at vi overtar på det tidspunktet.
Les mer om IMPRESS-Norway her.
Frich nevnte NorTrials, som er et partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og næringslivet om kliniske studier.
– Vi har store forventninger til NorTrials som skal lanseres 20. mai. Det er nettopp den arenaen som blir etterspurt. Det blir en viktig arena for partnerskap og felles satsing, sa Frich.
Fagdirektøren snakket også om hva både legemiddelindustrien og den offentlige helsetjenesten kan bli bedre på.
– Dere i industrien kan stille opp og bidra på de arenaene som er etablert. Også kan dere stille krav og bidra til å identifisere muligheter. Vi har et system i Norge hvor ting tar tid, systemet for Nye metoder har vært kritisert. Det skal vi bli bedre på. Vi har et system i Norge hvor vi har den kanskje mest offentlige finansierte helsetjenesten i verden. Det innebærer at når vi sier ja til en behandling så er den tilgjengelig for nettopp alle. Statistikk og tall kan leses på mange måter, vi kan bidra til å skape et bilde av det helsevesenet som vi er en del av. Vi har et stort helsebudsjett i Norge. Vi bruker over 30 prosent mer penger på legemidler i Norge enn i Danmark. Vi kan diskutere de ulike tallene frem og tilbake. Vi tegner ofte et bilde av Norge som et land som er veldig bakpå, dette bildet kan være mer nyansert, jeg tenker at det ikke er så ille, men vi skal bli bedre på ting. Vi må se på utfordringene sammen, og vi ser frem til mer samarbeid, sa Frich.