Den sittende regjeringen har i henhold til SVs krav gått inn for å oppnevne et nullprofitt-utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge frem en egen nullprofittmodell for hver slik sektor – inkludert helsesektoren. Under en debatt på Litteraturhuset torsdag, i møteserien Fremtidens kreftbehandling, klargjorde Bekeng hva som er regjeringens syn.
– I offentlig-privat-debatten gjør man det til én veldig stor ting, når jeg tror det er todelt. På det ene området er nok Sylvi Listhaug og jeg ganske enig, og på det andre er vi sterkt uenig. Når det er det området vi er uenige, så er det hvem som skal drive den offentlige helsetjenesten i stort; hvem skal drive omsorg, hvem skal drifte sykehus osv. Der mener Ap og denne regjeringen at det i stor grad skal være et offentlig ansvar. Men når det kommer til samarbeid om ny teknologi, nye legemidler, innovative metoder, og måter å jobbe på, så bør det være mye mer offentlig-privat samarbeid. Det er åpenbart et sted hvor de private kan bidra med en form for innovasjon og en lettbeinthet som det offentlige trenger noen til å samarbeide med om. Jeg hørte f.eks om fyrtårnsprosjektet som er et kjempegodt eksempel på hvordan private kan gjøre det offentlige bedre. Men ikke som en erstatning for helsetjenesten, sa Bekeng.
Fremtidens kreftbehandling er en møteserie som er blitt arrangert siden 2015, av OCC, Kreftforeningen, LMI, Janssen, MSD og AstraZeneca, og mange av temaene i debatten går igjen år etter år. Det mangler nemlig ikke på utfordringer på dette feltet, og mange av utfordringene er langvarige. Som nedgangen i antall kliniske studier, tiden det tar før nye legemidler blir tilgjengelige for norske pasienter og tilgangen til både avansert diagnostikk og helsedata.
Tema på dette møtet var hvor de norske ambisjonene er når vi skal lage fremtidens beste kreftbehandling. Det ble debattert i to sesjoner, hvor Legeforeningen, Helse Sør-Øst og Kreftforeningen deltok i den første, og LMI, Kreftforeningen, Fremskrittspartiet og HOD deltok i den andre.
Hege Edvardsen representerte LMI og tok opp flere temaer LMI er opptatt av; tilgang, kliniske studier, offentlig-privat samarbeid og legemiddelpriser i det store bildet.
Se hele møtet i opptak her:
– Det er kjempeviktig å styrke det offentlig-private samarbeidet, og innen onkologi har vi jo hatt mange prosjekter: INSPIRE, CONNECT, IMPRESS, InPred. Med vi ser jo at vi fremdeles sliter med å hente ut det potensialet som ligger der. Danmark henter inn 325 euro per innbygger i forskningsinvesteringer og investeringer fra næringen, i Norge henter vi inn 25 – det er 13 mrd kroner i forskjell der. Danmark har en mye større næring, men Finland som er neste på lista over oss henta likevel inn 1 milliard mer i investeringer enn oss, så vi har helt klart mye å gå på her. Men det som også er viktig: vi kan ikke bare pilotere ting inn i den offentlige helsetjenesten, det må faktisk kjøpes inn. Det er litt av problemet nå, at helsetjenesten vil veldig gjerne sette opp piloter og gjøre prosjekter, men på ett eller annet tidspunkt må det også kjøpes noe av noen, og det er der vi må knekke den koden, så vi får det bedre til, sa Edvardsen.
Hun tok også til motmæle mot den stadig tilbakevendende priskritikken, og kritikken mot hemmelige priser.
– Viktig å påpeke at det er en enighet både mellom myndighetene og industrien at de hemmelige prisene gir rabatter i Norge som vi ikke hadde fått til ellers. I Norge, der pris er det eneste som vektes i anbud, så vil det være konkurransesensitiv informasjon, og som for alle andre næringer: konkurransesensitiv informasjon er hemmelig. Og det er lovregulert. Så det er viktig å understreke at det er ikke industrien alene som krever dette, det er en del av hvordan man kjører anbud i det offentlige, for eksempel. Jeg skulle også ønske at vi kunne se på andelen av helsebudsjettet som vi setter av til legemidler. Vi er lavest i Europa på det, vi bruker 8 % av helsebudsjettet på legemidler. Danmark som eksempel bruker 10 % , og jeg skulle ønske at vi tok inn over oss at den panikken vi har over høye priser per enkeltlegemidler er overdrevet – hvis du ser på utviklingen over tid, så kommer det innovasjonstopper mellom ulike terapiområder, men andelen av budsjettet som går til legemidler har vært stabil i 20 år – så dette går fint! Vi må bare ha tiltro at når noe går av, så kommer noe annet til. Den dynamikken funker jo som den skal, så ikke ha panikk over enkeltlegemidler – se på totaliteten, sa Edvardsen.
Les også: Challenged politicians about cancer