Torsdag 3. februar arrangerte LMI Helseøkonomisk fagdag hvor håndtering av usikkerhet i metodevurderinger og prioriteringer i helsetjenesten var hovedtema. Fagdagen var delt opp i to. Første halvdel handlet om hvordan håndtere usikkerhet blant annet knyttet til effekt for legemidler som blir godkjent tidlig med begrenset dokumentasjon.
Andre del handlet om prioriteringer i helsetjenesten. For å sette disse temaene i en større kontekst innledet Steinar Thoresen i Merck med å gi deltakerne et innblikk i den medisinske utviklingen, og bakgrunnen for at vi blant annet har økt usikkerhet omkring effekt av nye behandlinger.
Thoresen la i sin presentasjon frem hvordan den medisinske utviklingen påvirker innføringen av nye behandlinger i Norge. Han stilte spørsmål ved blant annet hvorfor det tar så lang tid å implementere nye legemidler i Norge etter at de er godkjent av EMA. Ønsket om å gjøre Norge til en mer attraktiv destinasjon for kliniske studier ble også tatt opp, da med budskapet om at globale selskaper har den holdningen at man ikke kan forvente at det skal legges kliniske studier til Norge om medisinene følgelig ikke blir tatt i bruk.
Både usikkerhet og prioriteringer i helsetjenesten ble diskutert av et tverrfaglig panel, med deltagere fra næringsliv, politikk og akademia. I tillegg var verdiskaping, effektivisering av det nåværende systemet og løsninger for å raskere få nye behandlingsmetoder ut til pasienter, blant sakene som ble diskutert.
Møtet ble ledet av LMIs seniorrådgivere for Market Access-området, Karoline Knutsen og Katrine Bryne, med kommunikasjonssjef i LMI, Espen Snipstad, som møteleder.
To nye rapporter presentert
På fagdagen ble nytt kunnskapsgrunnlag presentert. LMI bestilte i fjor to nye rapporter: én som skulle se nærmere på håndtering av usikkerhet i helseøkonomiske analyser, som ble gjennomført av Vista Analyse, og én hvor Menon Economics vurderte ulikheter ved prioriteringer innen helse og andre sektorer. Begge rapportene er utarbeidet på oppdrag fra LMI, sammen med flere medlemsfirmaer.
Erland Skogli, partner i Menon Economics, presenterte hovedfunnene i rapporten Ulik praksis og prioritering av liv og helse i helserelaterte investeringer, som ble lansert i forrige uke. Rapporten beskriver en systematisk inkonsistens i hvordan statlige tiltak med helseeffekt vurderes i og utenfor helsesektoren.
Dag Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI og partner i Vista Analyse, presenterte rapporten Usikkerhet i helseøkonomiske analyser i møte med nye og innovative behandlingsmuligheter. I rapporten har Vista Analyse sett på hvordan usikkerhet håndteres i metodevurderinger i dag, med spesielt fokus på nye og innovative behandlinger som har begrenset dokumentasjon ved godkjent markedsføringstillatelse.
Les Vista Analyse-rapporten her.
Og LMI-saken Slik kan man forbedre håndtering av usikkerhet i metodevurderinger her.
Hva menes med usikkerhet og hvilken betydning får det for fremtiden?
I den første panelsamtalen om usikkerhet deltok Jens Østby i Biogen, Einar Andreassen i Statens legemiddelverk (SLV), Iselin Dahlen Syversen i Sykehusinnkjøp, professor Dag Morten Dalen, og Eline Aas, førsteamanuensis ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo (UiO).
I samtalen ble det diskutert hvordan usikkerheten skal håndteres, og hvilke tiltak som bør settes inn for å følge den store medisinske utviklingen som nå skjer.
Jens Østby i Biogen presiserte at utvikling og innovasjon vi opplever i industrien også må etterfølges av nødvendige endringer i nasjonale implementeringssystemer. Østby understreket viktigheten av å skille mellom håndtering av usikkerhet i beslutningsgrunnlag og beslutning, ettersom beslutningsgrunnlagene skal være faglig objektive og uavhengige vurderinger som gir beslutningsstøtte for avgjørelser om innføring. Videre ble det foreslått konkrete tiltak for å videreutvikle metodikken som benyttes i metodevurderinger for å skape bedre beslutningsstøtte. Overordnet ble det pekt på behov for økt bruk av forventningsverdier og den beste tilgjengelige informasjonen, også når den stammer fra andre kilder enn randomiserte kliniske studier, og at metodevurderingsmetodikken må tilpasse seg den medisinske utviklingen for å holde seg relevant.
Østby utfordret SLV på flere områder under debatten.
– Einar Andreassen mener det er vanskelig for SLV å mene noe særlig om forslag til ny metodikk, og mener andre må ta stilling til dette da det blir vanskelig å etterprøve. Jeg utfordret ham på at SLV er fagetaten, og at det derfor er nettopp de som skal mene noe om dette som en objektiv part. Andre aktører han skyver ansvaret over på, er ikke objektive og skal derfor ikke utvikle beslutningsgrunnlag. Jeg tok også til orde for at tydelige, oppdaterte retningslinjer vil gjøre det enkelt å etterprøve argumentasjonen ved anvendelse av ny metodikk, sier Østby.
Eline Aas fra UiO tok i debatten til orde for økt bruk av probabilistisk beregningsmetodikk, fremfor en deterministisk tilnærming som stort sett benyttes av SLV i dag.
Iselin Dahlen Syversen i Sykehusinnkjøp tok til orde for en kartlegging av utfordringene ved dagens situasjon.
– Det har vært snakket om at persontilpasset medisin utfordrer prioriteringssystemet vi har i dag. Det er jeg usikker på er en presis beskrivelse. Det er ikke slik at persontilpasset medisin er usikkert i seg selv. Det er heller ikke slik at det er sjeldent. En viktig jobb er å rydde i hva som faktisk er de konkrete utfordringene. Hva som kanskje kan utvikles gjennom metodevurderinger og hva som kan utvikles gjennom prisavtaler, sa Syversen.
Kjerkol ønsker offentlig debatt om prioriteringer
Under samtaledelen om prioriteringer i helsetjenesten ble spørsmålet om hvorfor det er behov for en ny prioriteringsmelding stilt. Her deltok LMIs administrerende direktør Karita Bekkemellem, sammen med helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), Tone Trøen, leder av Helse- og omsorgskomiteen (H), Hans Olav Melberg, forsker ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Erland Skogli fra Menon Economics.
Kjerkol trakk frem behovet for samhandling og dialog mellom aktørene for å få på plass en god, ny prioriteringsmelding.
– Dette er et økosystem. Vi må ha transparens og åpenhet for å få legitimitet i beslutningene. Dette kan vi sikre gjennom det som skjer hver dag i helsetjenestene. Nå har vi fått evalueringen av Nye metoder, og da er det naturlig å følge opp med en stortingsmelding. I møte med helsetjenesten må alle være like, det er et viktig verdimessig prinsipp. Vi kan gjøre mer i måten vi samarbeider med alle aktørene for å få innført nye metoder. Prioriteringer må opp i dagen, og vi ønsker en offentlig debatt med ulike innspill. Vi ønsker et system for Nye metoder som er under kontinuerlig utvikling, ikke et system vi må forsvare med nebb og klør, sa Kjerkol.
– Ikke et bærekraftig system
Karita Bekkemellem understreket viktigheten av å se på muligheter for å forbedre dagens system i påvente av en ny melding.
– I påvente av en ny stortingsmelding om prioritering er det viktig å se på muligheter for å forbedre dagens system. Systemet vi har i dag er ikke bærekraftig. Det handler om nye medisinske innovasjoner. Der det ikke er grunnlag for å gjøre beregninger på kost/nytte som tidligere, må vi vurdere andre løsninger for dette. Norge har klare ambisjoner for å få flere kliniske studier. Men det holder ikke hvis vi ikke har et godt nok tilgangssystem, sa Bekkemellem.
– Pandemien har vist hvor fantastisk landet Norge er, og løsninger på pandemien skjer gjennom samarbeid med blant annet legemiddelindustrien. Vi må ha samarbeid for å ta i bruk nye behandlinger og gi spesialistene våre mer makt og myndighet. Klarer vi det, vil vi redde flere liv, sa Bekkemellem.
Menon Ecnonomics har i sin rapport Ulik praksis og prioritering sv liv og helse i helserelaterte investeringer vist at det er noe tilfeldig hvilket analyseperspektiv som legges til grunn i beslutningsgrunnlaget (herunder, et utvidet helsetjenesteperspektiv eller samfunnsperspektiv). Innenfor legemiddelområdet benyttes et utvidet helsetjenesteperspektiv, noe som medfører at produksjonsvirkninger ikke blir inkludert i analysene som inngår i beslutningsgrunnlaget. Å ikke inkludere produksjonsvirkninger og bruke ulik verdi for et kvalitetsjustert leveår, avhengig om det er innen helse eller andre sektorer, kan medføre en underinvestering innen helseområdet.
På spørsmål om man skal vurdere helseperspektivet eller samfunnsperspektivet, eller begge deler, svarte forsker og professor Hans Olav Melberg at han ønsker seg en mellomting hvor man ser på begge deler.
– Det finnes en mellomløsning, og det var det man hadde tidligere. Da måtte man til SLV vise både en analyse på helsesektoren, men også en analyse på samfunnsperspektivet. Hva som ville skje ved uførhet og hva staten kunne spare, lønn, og så videre. Dette produksjonstapet. Så tidligere leverte man begge analysene, og så var det opp til myndigheten å vurdere disse samlet. Det synes jeg er en god ordning. At man ikke legger det sammen, for deretter å gi ett tall til myndighetene, men at man holder det separat. Vektleggingen av rettferdighetshensynet i forhold til effektivitetshensynet er en politisk sak som vi må gjøre noe med. Derfor vil jeg ha en separat analyse, men med begge deler, sa Melberg.
– Et stykke videre i dialogen om håndtering av usikkerhet i metodevurderingene
LMIs seniorrådgivere innenfor markedstilgang i LMI var svært fornøyde med fagdagen.
– Vi har planlagt dette over lengre tid og synes innleggene til foredragsholderne belyste viktige problemstillinger. Det ble fine og konstruktive samtaler. Vi opplever at vi er kommet et stykke videre i dialogen om håndtering av usikkerhet i metodevurderingene. Videre synes vi det er utrolig spennende å starte arbeidet med ny prioriteringsmelding, og få frem viktige problemstillinger som må vurderes og debatteres av flere.
– I det videre arbeidet med prioriteringer vil det bli viktig å både fokusere på hva som kan gjøres i et kortere tidsperspektiv – her faller mye av oppfølgingen av evalueringen av Nye metoder inn – og hva som bør trekkes opp i et lengre tidsløp, nemlig en ny prioriteringsmelding, sier Bryne og Knutsen.
Fra venstre: Katrine Bryne og Karoline Knutsen i LMI. Jens Østby i Biogen og Dag Morten Dalen, BI og Vista Analyse. 