Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner for å gjennomføre en anbudspilot på kolesteroldempende legemidler. Det gjøres ved at alle legemidlene på feltet blir klassifisert som «faglig likeverdige» og må konkurrere for å vinne anbudet som avgjøres utelukkende på lavest mulig pris.

– Dette handler om å bruke 11 millioner kroner på å lage en dårligere blåreseptordning. Disse pengene burde blitt brukt til andre formål, all den tid regjeringen selv sier at vi må bruke betraktelig mindre oljepenger de neste årene.

– Disse endringene vil påvirke noen av de svakeste pasientene ved at de får et dårligere tilbud.

– Dette er jo også bare starten. Som vi så i revidert nasjonalbudsjett tidligere i år, så ønsker departementet å involvere mange flere medisiner hvor utviklingen de siste årene har sett at nye og mye bedre produkter har kommet på markedet — som migrene og blodfortynnende — i samme ordning. Når piloten er gjennomført, vil vi se at flere og flere pasientgrupper kommer til å oppleve det samme, sier Bekkemellem.

I revidert nasjonalbudsjett i vår, fremmet regjeringen at det skulle piloteres anbud på langt flere medisingrupper, vanskeliggjøre legers reserverasjonsrett, og ikke skille mellom virkestoff eller administrasjonsform. Pasienters behov ble ikke hensyntatt og verken pasientorganisasjoner eller leger ble konsultert.  I budsjettforhandlingene fremmet Fremskrittspartiet krav om et anmodningsvedtak som lød:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

– Regjeringen hevder i forslaget til statsbudsjett å ha kvittert ut dette vedtaket. Men i de få avsnittene som står om dette i budsjettet er det ingen utredning av konsekvensene for pasientene. Slik vi ser det har ikke regjeringen gått inn på det som Stortinget ba om. I stedet for å igangsette en utredning av pasientkonsekvensene slår regjeringen nærmest uten videre fast at anbud ikke vil ramme pasientene.

– Det er for svakt for et så inngripende forslag. Slik vi ser det har Stortinget ikke fått det grunnlaget det burde ha for å vurdere om det bør innføres anbud på blå resept, jfr.  vedtaket i juni. Derfor mener vi at bevilgningsforslaget på 11 millioner kroner bør avvises.

– Versjonen regjeringen nå legger frem er litt endret i forhold til hva som tilsynelatende lå i forslaget i RNB fra i vår. Men prinsippet er likevel det samme. Blåreseptordningen skal snevres inn. Regjeringen mener tilbudet i blåreseptordningen er for godt. Her er vi uenige. Vi mener ordningen må styrkes og ikke snevres inn, sier Bekkemellem.

LMI har f.eks. foreslått at de ekstra besparelsene som vi oppnår ved endringer i trinnprissystemet bør brukes til å styrke blåreseptordningen, slik at det blir lettere å ta kostnadseffektive legemidler som er felt av fullmaktsgrensen i bruk.

– I stedet går regjeringen altså inn for en innsnevring. Det er bekymringsfullt fordi vi vet at mange flere terapigrupper vil bli utsatt for anbud etter at piloten for kolestereolsenkere er fullført, hvilket betyr at mange ti talls tusen flere sårbare pasienter vil kunne få et dårligere behandlingstilbud, sier Bekkemellem.

Må se hele bilde

Hun sier videre at forslaget viser at de fire legemiddelpolitiske målene ikke vektlegges likt, noe som er til hinder for innovasjon og næringsutvikling.

– Pasienter som bruker legemidler på blåresept har kroniske sykdommer. Ved å innsnevre behandlingstilbudet kan det også få konsekvenser for om de klarer å stå i jobb eller skole, trenger ekstra oppfølging og behandling i helsevesenet, hvordan de håndterer hverdagen og deltar i samfunnet, sier Bekkemellem og peker på at en alvorlig svakhet ved utredningen som lå til grunn for regjeringens forslag er at ingen andre legemiddelpolitiske mål enn lavest mulig pris ble vurdert.

– Stortinget har som kjent gjentatte ganger presisert at alle de fire legemiddelpolitiske målene skal telle likt i utøvelsen av legemiddelpolitikken. Dette er ikke hensyntatt i dette forslaget, sier hun.

Det er viktig å huske på at rask- og likeverdig tilgang til legemidler samt tilrettelegging av forskning og innovasjon skal telle like mye som hensynet til lavest mulig pris.

– Når Stortinget gang på gang har understreket dette, er det veldig provoserende å se at regjeringen helt uten videre går inn for noen av de største endringene i blåreseptordningen noensinne uten at dette i det hele tatt er drøftet opp mot andre mål enn mulige innsparinger, avslutter Bekkemellem.

Det står lite konkret om kliniske studier og samarbeid med legemiddelindustrien i Statsbudsjettet, og det er ingen omfordeling eller ny satsing på innovasjon og næringsutvikling på helseområdet.

Ventetidene ved sykehusene har økt på grunn av koronapandemien, men regjeringen legger til grunn at sykehusene vil være tilbake i mer normal drift i 2022. Den foreslår å styrke sykehusene med 1,6 milliarder kroner for å øke pasientbehandlingen. Samtidig er ekstraordinære bevilgninger på 4,8 milliarder kroner grunnet covid-19 i 2021 ikke videreført i 2022.

Regjeringen sier den vil fornye, forenkle og forbedre tjenesten med utgangspunkt i pasientens behov. «Brukernes medvirkning skal ivaretas på alle nivåer – fra utvikling av tjenestene gjennom forskning, innovasjon og kvalitetsforbedring, til møtet mellom pasient og helse- og sosialpersonell. Regjeringen vil i budsjettet for 2022 fortsette å prioritere tiltak som styrker disse målene.»

Regjeringen mener de har oppfylt vedtaket kom ut av SVs representforslag om Statmed, nemlig å styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien. Under kapittelet «Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak» heter det:

Vedtak nr. 83, 17. november 2020 «Stortinget ber regjeringen styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien, slik at offentlige forskningsmidler kan bidra til å øke mulighetene for deltakelse i kliniske studier for norske pasienter, samt bedre tilgangen på legemidler.» Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:98 S (2019–2020). Vedtaket anses som oppfylt gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i 2021 om etablering av NorTrials, et gjensidig forpliktende partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen. Det vises til omtale under kap. 732, post 78.

Regjeringen sier den vil følge opp Helsenæringsmeldingen:

«Bedre samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og næringslivet vil bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser og et bedre og mer effektivt tilbud til pasienter og brukere. Politikk og tiltak i meldingen skal bidra til at den offentlige helse- og omsorgstjenesten bedre kan dra nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i næringslivet. Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk og ønsker å legge til rette for god samhandling og samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og frivillige aktører.»

Om samarbeid med industrien skriver de også:

«Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer, skader og helseplager. Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak ansvar for utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Innovasjon og samarbeid med næringslivet, universiteter og høyskoler er viktig for å understøtte tjenesteutvikling.»

• Det foreslås 10 millioner kroner for å styrke arbeidet med de nasjonale e-helseløsningene, gjennom investeringer i grunndata- og tillitstjenester, og nasjonal informasjonstjeneste for laboratorie- og radiologisvar i 2022. Totalt foreslås bevilget 204,2 millioner kroner til digital samhandling.
• Regjeringen foreslår 195 millioner kroner i 2022 til deltakelse i EUs helseprogram EU4Health med programperiode 2021–2027.
• Regjeringen prioriterer om lag 8,6 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon i 2022, men her er ikke helsenæringen nevnt.
• Regjeringen foreslår å bevilge om lag 42,7 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det er en økning på ca. 1,9 milliarder kroner fra 2021. Medregnet Skattefunn er FoU-bevilgningene på om lagt 46,4 milliarder kroner. FoU som andel av BNP anslås til 1,07 pst. ekskludert Skattefunn, og 1,16 inkludert Skattefunn.

• Regjeringen foreslår å følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med til sammen 1 milliard kroner i 2022.

Helseforskningen er tilbake til rammene fra 2020.

• Bevilgningen til Norges forskningsråd foreslås økt med 236 mill. kroner i 2022.
• Totalt er budsjettet nå foreslått til 370 millioner opp fra 297 i 2020. I 2021 var budsjettet 129 millioner kroner. Økningen har sammenheng med at det ble overført midler for å realisere Helseanalyseplattformen som en del av regjeringens oppfølging av langtidsplan for forskning og høyere utdanning og et generelt kutt i 2021.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris og lønnsjustering:

• 236 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til reduksjon av tilsvarende beløp i hhv. 2020 og 2021 for å redusere avsetningene i Norges forskningsråd (bla overførte midler til Helseanalyseplattformen)
• 28,1 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til LIS-stillinger
• 42 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompletterende tiltak for ELTE-studenter

• Videre foreslås det å omprioritere 20 mill. kroner fra avsetningene i Forskningsrådet til global helseforskning.

• Det foreslås 10,1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til egenandel til EUs rammeprogram Horisont Europa og 5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kontingent for deltakelse i InvestEU

3,8 milliarder kroner til økt beredskap

I statsbudsjettet for 2022, som ble lagt frem tirsdag morgen, foreslås det til sammen 3,8 milliarder kroner knyttet til koronavaksinasjon og beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr.

For å sikre beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr i 2022 foreslår regjeringen 450 millioner kroner til dette formålet.

Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI, synes det er bra med midler til beredskapslagring, men at det er synd at det ikke blir tilrettelagt mer for den norske helsenæringen.

• Det er bra at regjeringen sikrer midler til vaksiner og beredskapslagring av legemidler og smittevernutstyr. Jeg synes imidlertid det er synd at man ikke benytter såpass store avsetninger til samtidig å øke verdiskaping fra norsk helsenæring. Den norske helsenæringen har under pandemien vist vilje til å bidra med løsninger, uten at det er tilrettelagt for forutsigbarhet, insentiver eller avtaleverk for dette. At dette ikke følges opp i budsjettforslaget er litt skuffende, sier Larsen.

Vaksiner og covid-19-vaksinasjonsprogram

Regjeringen foreslår 3,2 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og til vaksinasjon innenfor koronavaksinasjonsprogrammet i 2022. Pandemisituasjonen innebærer at befolkningen også i 2022 vil ha behov for oppfriskningsdoser og vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter, skriver Regjeringen på sine nettsider.

Staten vil dekke kommunenes, Svalbards og helseforetakenes kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet også i 2022. Det foreslås ellers 150 millioner kroner til drift og distribusjon knyttet til koronavaksinasjonsprogrammet.

Regjeringen foreslår også 30,1 millioner kroner knyttet til innkjøp av vaksiner knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa.

Opsjonsskatteordningen foreslås endret:

• Skatt på opsjoner utsettes til aksjene selges. Skattes da som kapitalskatt, ikke lønnsskatt som dagens ordning.
• Opsjonsskatteordningen blir som omtalt i høringen – opp til 50 ansatte (fra 25), 80 mill. i omsetning (nå 25) og 10 år gamle selskap (6 år nå)

–  Dette går i riktig retning. Spesielt det med at hvor gammelt et selskap kan være: Ti år er langt bedre enn seks år. Vårt budskap har blitt hørt: Dette er en kunnskapsdrevet næring med et langt utviklingsløp, som tiltakene må treffe. For dette er en kommende næring, sier seniorrådgiver Monica Larsen.

Også forslag til endringer i formueskatten er interessante:

• Redusert formuesskatt ved økt rabatt for arbeidende kapital (fra 45% til 50%) og økt bunnfradrag (fra 1,5 mill til 1,6 mill).

– Noe som er viktig, fordi økte rammer har betydning for investeringsviljen i biotekselskaper, sier Larsen.