Hans-Petter Strifeldt, Ruth Grung og Sveinung Stensland 
Nicolas Vaugelade-Baust 
Annette Gohn-Hellum
Tallet kommer fra Riksrevisjonens undersøkelse av kliniske behandlingsstudier i Norge. Ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Annette Gohn-Hellum, presenterte deler av undersøkelsen på et møte LMIs FoU-utvalg arrangerte i Arendal tirsdag.
Se streamingen fra møtet her:
Vertskapsattraktivitet – hva betyr det for Norge.
Rapporten viser at det er stor variasjon mellom helseforetak og sykdomsgrupper, og at pasientene får ikke god nok informasjon om tilgjengelige studier. Revisjonen peker på fire faktorer som hemmer og fremmer forskning i sykehusene: skjermet tid, støttepersonell, rom og utstyr, og ledelse.
– Mange helseforetak bruker mindre enn én prosent av budsjettet på forskning. Så her er det ganske mange knapper man kan trykke på for øke antall kliniske behandlingsstudier, sa Gohn-Hellum.
– Forskning blir for lite prioritert
Rapporten skal behandles på Stortinget til høsten, og Arbeiderpartiets Ruth Grung var klar på at det er deres ansvar videre.
– Det er jo vi som politikere som får ansvar for å gjøre noe med det som kommer fram i rapporten fra Riksrevisjonen, som også er det samme som kom fram da vi behandlet Helsenæringsmeldingen. Vi har blant annet diskutert om vi bør ha sterkere insentiver inn mot helseforetakene for å løfte det opp, for vi vet at forskning blir for lite prioritert. Og det er jo veldig spesielt når det er under 1 %. Det jeg kjenner til fra næringslivet ellers, er at de som er fremoverlente bruker i alle fall 6-7 % i gjennomsnitt i investeringer i forskning og utvikling. Og enda er sykehusene det mest kunnskapsintensive delen av samfunnet vårt. Vi trenger helsenæringen, som er en av de mest verdiskapende næringen vi har. Men den konservatismen vi møter, den irriterer meg grønn!, sa Grung.
– Ønsker oss en retning
Forskningsrådet ønsker seg også mer samarbeid med sykehusene, ved de regionale helseforetakene (RHF-ene), og en klarere føring fra politikerne, sa Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet.
– Vi ønsker oss mer og bedre samarbeid med RHF-ene. Vi har mye penger, de har mye penger, og til sammen kan vi få 1 pluss 1 til å bli mye mer enn 3. Vi ønsker oss at helsenæring, og hele økostystemet innen helse, blir veldig tydelig i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning – den må dere alle gi innspill til innen 12. september, og helse må tydeliggjøres der. Vi må ta med oss vellykka læring fra andre forsknings- og innovasjonsøkosystemer. Og så ønsker vi en retning. Vi ber rett og slett om at hele den store innsatsen vi gjør, må rettes litt opp mot noen store utfordringer i samfunn og i næringsliv. Vi ønsker oss noen mission innenfor helse, sa Fahlvik.
Industrien investerer milliarder, men ikke i Norge
At Norge blir attraktive for kliniske studier og legemiddelforskning, er viktig for norsk økonomi.
Årlig investerer den globale legemiddelindustrien over 1200 milliarder dollar i forskning. De har ca 5,5 millioner fast ansatte og totalt 25 millioner indirekte ansatte, fortalte Nicolas Vaugelade-Baust, medisinsk sjef i Novartis og leder av LMIs Forsknings- og utviklingsutvalg.
– Hvordan er Norge i dette bildet? Ja, vi investerer faktisk i Norge. I fjor investerte industrien 150 millioner kroner i forskning og utvikling her i landet, noe som er en vekst på 14% i forhold til året før. Og vi bidrar til mer enn rene pengeoverføringer: vi bidrar i samarbeidsprosjekter, som Connect f.eks., vi gir legemidler til kliniske studier, som IMPRESS. Likevel ligger vi sist på oversikten over investeringer i Norden. Det har skjedd mye positivt politisk de siste årene, men det tar lang tid før vi tar i bruk innovativ behandling. I Danmark tar det i snitt 60 dager, i Norge tar det et helt år. Skal du bygge en helsenæring, er kliniske studier og tilgang til de nye innovasjonene helt avhengig av hverandre, sa Vaugelade-Baust.
Se hele møtet her