Regjeringen vil at det skal bevilges 5,5 millioner kroner for å prøve ut forslag fra en rapport konsulentselskapene Vista og EY har utarbeidet på vegne av Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Konsulentene som står bak rapporten har ikke sett på konsekvenser for pasienter, eller lagt vekt på noen andre legemiddelpolitiske mål enn pris.
Pasientperspektivet er helt fraværende, og i kapitlet om konsekvenser for ulike aktører er ikke pasientene nevnt i det hele tatt. Som et resultat foreslår rapporten blant annet at velregulerte pasienter må byttes til anbudsvinner og at man drastisk begrenser legers rett til å reservere seg mot dette.
– Det er svært alvorlig at regjeringen nå vil teste ut en ordning som ikke er i nærheten av å hensynta pasienter i det hele tatt. Konsekvenser for pasienter som fungerer godt på en medisin, en de er vant til å ta, som da blir tvunget over på anbudsvinner, kan få store konsekvenser for deres behandling. Dette er stikk i strid med Bent Høies uttalte mål om pasientenes helsetjeneste.
– De vil ikke engang skille mellom bytte av virkestoff eller om det er sprøyte eller piller, hvor ofte medisinene må tas eller bivirkninger. Dette vil sette store og dramatiske begrensinger på behandlingstilbud til mange tusen pasienter, som ikke vil få den behandlingen som er best for dem. Dette handler om hvilken ambisjon vi har for helsetjenesten vår og for norske pasienter, sier LMIs administrerende direktør Karita Bekkemellem, som påpeker at LMI foreløpig ikke vet mer enn det som stod i posten i revidert budsjett. Det inkluder oppstartstidspunkt og hvilke områder som skal piloteres.
Store svakheter i rapporten
Konsulentrapporten, som regjeringen baserer sitt forslag på, ser på kostnadsutvikling for nye legemidler, men ikke på hva disse har tilført pasientbehandlingen. Ei heller har konsulentene sett på mulige positive helseøkonomiske gevinster av å ta i bruk nye legemidler.
– Pasienter som bruker legemidler på blåresept har ofte kroniske sykdommer. Ved å innsnevre behandlingstilbudet kan det også få konsekvenser for om de klarer å stå i jobb eller skole, trenger ekstra oppfølging og behandling i helsevesenet, hvordan de håndterer hverdagen og deltar i samfunnet, sier Bekkemellem og peker på at en alvorlig svakhet ved utredningen er at ingen andre legemiddelpolitiske mål enn lavest mulig pris vurderes.
– Stortinget har som kjent gjentatte ganger presisert at alle de fire legemiddelpolitiske målene skal telle likt i utøvelsen av legemiddelpolitikken. Dette er ikke hensyntatt i denne utredningen overhodet, sier hun. – Det er viktig å huske på at rask- og likeverdig tilgang til legemidler samt tilrettelegging av forskning og innovasjon skal telle like mye som hensynet til lavest mulig pris. Når Stortinget gjentatte ganger har understreket dette, er det veldig provoserende å se at regjeringen helt uten videre går inn for noen av de største enedringene i blåreseptordningen noensinne uten at dette i det hele tatt er drøftet opp mot andre mål enn mulige innsparinger.
Det foreslås at en det oppnevnes en gruppe som skal vurdere hvilke legemidler innenfor de utvalgte terapiområdene som er faglig likeverdige nok til å inngå i samme anbud. Anbudene skal basere seg på en forutsetning om at alle legemidlene i gruppen er likeverdige og at det ikke har noen betydning hvilket legemiddel pasienten får, selv om de inneholder ulike virkestoff. For å få ønsket effekt av anbudene foreslo konsulentene i Ey/Vista at:
- det skal være bare én anbudsvinner
- meget begrensede muligheter for legereservasjon etter en søknadsprosess
- velregulerte pasienter må byttes til anbudsvinner
- lange avtaleperioder, 3 år er antydet
- ikke andre anbudskriterier enn pris
– Det er verdt å merke seg at verken representanter for leger eller pasienter på noe tidspunkt var involvert i prosessen og det bærer resultatet smertelig preg av, forteller Bekkemellem.
Til hinder for innovasjon
Dersom forslaget skulle gjennomføres vil det redusere den terapeutiske bredden på viktige terapiområder ved at kun anbudsvinner blir tilgjengelig for norske pasienter.
Kombinert med lange anbudsperioder, bytte av velregulerte pasienter og begrensede reservasjonsmuligheter sender dette også ut svært uheldige signaler om hvordan Norge ser på innovasjon.
– Det de egentlig sier er at vi er fornøyde med det tilbudet vi alt har, nå gjelder det å spare mest mulig. Det de ikke sier er at det på noen av områdene som fremheves som problematiske har det foregått store forbedringer i pasienttilbudet.
– Vi må se på hele regnestykket, også hva de nye legemidlene har tilført pasientbehandlingen og hva vi risikerer å tape om man snevrer inn tilbudet. Her må også signaleffekten til andre terapiområder i henhold til nylanseringer i Norge tas med i betraktning, sier Bekkemellem. – I stedet for å vedta dette forslaget bør man i stedet gjennomføre en ny utredning som ser på hvordan man kan få balansert de ulike hensynene som blåreseptordningen skal ivareta der alternativer til anbud som f.eks. prisforhandlinger og refusjonskontrakter drøftes.