Begge politikerne fremhevet hvordan helsenæring er vinn-vinn for arbeidsplasser, eksportinntekter og for bedre folkehelse da de sammen med direktør av Curida, Leif Rune Skymoen, deltok i en samtale i regi av Karita Bekkemellem, for å snakke om hvordan vi kan bygge en sterkere og større norsk helseindustri.
Praten startet med regjeringens nylig fremlagte perspektivmelding som bakteppe. Her anslås det blant annet at en av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060 og allerede i 2035 trengs 110.00 flere årsverk innenfor denne sektoren. Befolkning elders, og vi vet at oljeinntektene vil synke, i takt med at krav om en grønnere økonomi vil bli sterkere.
Finansminister, Jan Tore Sanner, har sagt at han frykter for velferdsstaten og på toppen av dette har koronapandemien strukket allerede stramme nasjonale budsjetter. Arbeidsledigheten er skyhøy, utgiftene har allerede passert 150 milliarder kroner og det er før man beregner tap av arbeidskraft, konkurser og andre konsekvenser pandemien har og vil påføre oss.
Helsenæring kan representere nettopp nye arbeidsplasser, avlasting av egen helsetjeneste, og en grønnere eksportindustri, noe både Løvaas og Aasland påpekte i løpet av det times lange webinarert.
En ny handlingsplan
– Hva må til nå for å bygge en større norske helsenæring? Jeg har ikke svaret på det, men hadde jeg satt meg ned med dere og jobbet i ett par timer, så hadde vi funnet 7-8 punkter som trengs for å legge til rette for det. Virkemiddelapparat, offentlige innkjøp som stimulerer til vekst og tørre og satse er tre viktige faktorer, sa Aasland.
Han fikk støtte fra Høyres Løvaas, som foreslo at det ble jobbet for en handlingsplan på dette feltet.
– Vi trenger nytt politisk fokus og forståelse etter denne pandemien hvor en handlingsplan vil være avgjørende. Vi trenger konkrete action-punkter som må følges opp av konkret action, sa han.
– Denne farten må fortsette
Kjell-Erik Nordby, direktør i Vistin Pharma innledet med et innlegg og i den politiske samtalen deltok også Leif Rune Skymoen fra Curida. Begge pekte på både mulighetsrommet for helsenæring globalt, og at Norge allerede er i en posisjon hvor vi kan konkurrere internasjonalt, men begge var tydelige på hva industrien trenger for å bedre norsk legemiddelproduksjon.
– Det er fint at dere politikere ser at dette er en industri, en næring som må understøttes av næringspolitiske virkemidler. Vi må slutte å beklage at vi skal tjene penger på helse og skape arbeidsplasser. Se til Danmark, Novo Nordisk er større i børsverdi enn Equinor. Det vi trenger er en bro mellom forskning og kommersialisering— kun da vil verdiskapningen forbli i Norge, sa Skymoen og pekte på virkemiddelapparat som i liten grad hjelper for aktører innenfor denne sektoren av helsenæring.
Løvaas og Aasland var begge enige og viste til at dette er noe både Høyre og Arbeiderpartiet kan stå sammen om.
– Innenfor helsenæring og legemiddelproduksjon har LO og NHO funnet sammen, og det har skjedd mye politisk også. Dette er noe vi må løse sammen. Høyre har flyttet seg og sett hva staten kan gjøre for å stimulere en næring, og Arbeiderpartiet har begynt å se at her er det en næring som man kan tjene penger på. Denne farten må vi fortsette med, uavhengig av valgresultat og pandemi. Vi kan løse langsiktige utfordringer innenfor legemiddelberedskap også, men vi må tenke næring hele veien. Tenker vi næring først, vil beredskap følge som en naturlig konsekvens, sa Løvaas.
Aasland pekte til slutt på det vesentlige om at en sterkere norsk helsenærig er bredt politisk forankret og at han ønsket å jobbe videre med det.
– Her har vi et stabilt fundament og bred enighet. Gi oss politikere en 10-punkts liste med hva dere trenger og hva som må til, sa han. Karita Bekkemellem var snar på å forsikre at det vil bli levert.