Klokka 12 i dag, fredag, informerte direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, om avgjørelsen de har landet på.
– Vi har besluttet en fortsatt pause og kommer med ny beslutning innen 15. april. Bakgrunnen er at vi har satt i gang flere prosesser for å få klarlagt årsakssammenhengen og ønsker et bedre grunnlag å gjøre nytte-risikovurdering for ulike risikogrupper. Så vi trenger mer tid, sa Stoltenberg til NRK.
Hun forteller at det var et vanskelig valg hvorvidt de skulle gjøre som flere andre land, å tilby vaksinen til de over 65 år, eller fortsette pausen.
– Det er sannsynligvis det mest aktuelle, hvis vi tar den inn igjen, at vi setter en aldersgrense. Det er gode argumenter for å tilby vaksinen til eldre, sa Stoltenberg.
De som har fått den første dosen har tid til å avvente, siden det er rundt 14 dager siden de har fått den, sier hun.
– Det er anbefalt mellom 9 og 12 uker mellom dosene, så det er fortsatt tid til å vurdere hva vi da skal gjøre, om det vil være aktuelt å tilby dose 2 eller se om vi skal tilby mRNA-vaksine i to doser til de det gjelder.
Geir Bukholm, smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet, sier som Stoltenberg at det har vært en krevende, men riktig avgjørelse.
– AstraZeneca-vaksinen er en god vaksine til å beskytte risikogruppe mot covid-19, men det er viktig å veie nytten ved vaksinasjon opp mot risikoen for sjeldne, men alvorlige bivirkninger ved fortsatt bruk av AstraZeneca-vaksinen. Vi trenger mer tid for å finne mer ut av denne avveiningen, sier Bukholm til fhi.no.
Det er særlig tre spørsmål Folkehelseinstituttet ønsker økt kunnskap om:
- Er det økt forekomst av kombinasjonen av blodpropper, blødninger og lavt antall blodplater blant dem som har fått AstraZeneca-vaksinen sammenliknet med uvaksinerte?
- Hva er i så fall årsaken til en slik sammenheng?
- Er det noen faktorer hos pasientene som kan ha medvirket til tilstanden slik som alder, kjønn eller annen underliggende sykdommer/tilstander?
Les også