Da HOK onsdag denne uken behandlet et Dok 8-forslag fra SV om innføring av vaksinasjonsprogram for voksne, kom det frem at flertallet i komiteen vil ha mer utredning, samtidig som de understreker at regjeringen og Folkehelseinstituttet allerede holder på med akkurat dét.
Opposisjonen viser til at Folkehelseinstituttet allerede har utredet – og anbefalt – innføring av et voksenvaksinasjonsprogram. De vil ha raskere innføring, og er kritiske til at regjeringen ikke har satt av penger til et slikt program i statsbudsjettet. AP og SV er tydelige på at de vil ha et vaksinasjonsprogram på plass raskt uten ytterligere utredninger.
Industrien er tålmodig utålmodig, sier Inge Johansen, seniorrådgiver i LMI.
– Kampen om vaksinasjonsprogram for voksne ser ut til å være en evig runddans. Vi tolker komiteens innstilling som et steg i riktig retning, og vi er svært glade for at flere av partiene på Stortinget setter vaksinasjonsprogram på dagsorden – på ulike måter. Folkehelseinstituttet leverte en grundig og god utredning i 2018, og vi håper derfor at Stortinget går inn for en rask innføring – gjerne gradvis – og ikke ytterligere utredninger. Det er viktig at myndighetene tar industrien med i planleggingen, for vaksiner må gjerne bestilles minst to år i forkant på grunn av en lang produksjonstid. Økt global etterspørsel førte i 2020 til mangelsituasjoner på influensa- og pneumokokkvaksiner i Norge. Etablering av et voksenvaksinasjonsprogram med langsiktige avtaler vil bidra til å øke leveringssikkerheten for Norge og redusere risikoen for mangelsituasjoner i årene som kommer. Å sørge for en befolkning som har god tilgang til vaksiner, er god helseberedskap. Danmark tilbyr nå sin voksne befolkning gratis vaksiner i et program, og takket være dette har det vært en betydelig økning i vaksinasjonsdekningen for influensa- og pneumokokkvaksiner, sier Johansen.
Elmira Flem, lege og fagdirektør for vaksiner og smittsomme sykdommer i MSD, og medlem i LMIs vaksineutvalg, mener forebygging av sykdom med vaksinasjon i et livsløpsperspektiv blir viktig i årene fremover.
– Med befolkningsvekst og økende andel av eldre, vil et vaksinasjonsprogram for voksne bidra til flere leveår med god helse og bedret produktivitet i samfunnet. Ved å tilby vaksiner til alle voksne gjennom et offentlig program, vil man kunne redusere sosiale ulikheter innen helse ettersom tilgangen blir lik for alle uansett kunnskapsnivå eller inntekt, sier Flem.
Tre typer vaksiner
Helse- og omsorgskomitéen skriver følgende om de ulike vaksinene som kan være aktuelle for et voksenvaksinasjonsprogram.
Oppfriskningsdose mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio
Her mener komiteen at det vil være en fordel for hver enkelt om det blir lettere å få informasjon om når det er behov for oppfyllingsvaksine. Det er grunn til å tro at mange voksne ikke tar oppfyllingsvaksinene, fordi de ikke er klar over behovet eller at de ikke har oversikt over når de tok denne vaksinen sist. En samlet komité mener det bør vurderes å innføre en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for slik påfyllingsvaksine/oppfriskningsdose, og at man også får mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.
Pneumkokokkvaksine
Med unntak av Arbeiderpartiet, mener komiteens flertall at regjeringen bør utrede behovet og muligheten for å inngå forutsigbare og langsiktige avtaler om anskaffelse av pneumokokkvaksinen for å sikre risikogruppen tilstrekkelig tilgang i årene fremover. De er klar over at pneumokokksykdommer er svært alvorlige, og at vaksinen redder liv. De er kjent med at vaksinen har en produksjonstid på to år, og at Norges tilgang på vaksinen i 2020 var basert på bestillinger gjort i 2018, i en tid da det ikke var kjent at en koronapandemi ville øke behovet og etterspørselen etter denne vaksinen så betraktelig. De har en forventning om at behovet og etterspørselen vil være høy også i årene som kommer, fordi bevisstheten om disse vaksinene nå har økt. Ap, SV og Sp mener et voksenvaksinasjonsprogram kan bidra til regelmessig og løpende forbruk av vaksinen, slik at mangelsituasjoner ikke oppstår når krisen inntreffer.
Influensavaksine
HOK viser til at målgruppen for influensavaksineprogrammet består av risikogrupper som totalt utgjør om lag 1,9 millioner personer. I tillegg er det mange utenfor risikogruppen som ønsker vaksinen. Etterspørselen etter influensavaksinen var i 2020 større enn tilgangen, derfor ble det innført prioriteringskriterier. De forventer at etterspørselen etter influensavaksiner, særlig blant risikogruppen og helsepersonell, fortsatt vil være høy i årene som kommer, og mener derfor at regjeringen må påse at det etableres langsiktige og gode avtaler for å sikre den norske befolkningen tilstrekkelig tilgang til dette i årene fremover.
Komiteens innstilling
I sin innstilling til Stortinget skriver komiteen:
Komiteens flertall (H, FrP, KrF og Venstre) viser til at regjeringen har satt opprettelse av et vaksinasjonsprogram for voksne på agendaen. Flertallet er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse for befolkningen, og mener et voksenvaksinasjonsprogram vil gjøre det lettere for enkeltmennesker å gjennomføre anbefalingene om vaksinering fra Folkehelseinstituttet. Men de mener det må gjennomføres ytterligere utredninger av innretning og prioritering, og registrerer at Folkehelseinstituttet er i gang med et slikt arbeid.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at deres partier i flere år har støttet opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram. De er imidlertid skeptiske til at Stortinget skal fastslå hvilke vaksiner som skal inngå i et slikt program. De mener også at et program bør innføres gradvis. Ap og Sp påpeker at det er fem år siden regjeringen selv varslet at den ville utrede innføring av et voksenvaksinasjonsprogram, og mener det nå ikke trengs flere vedtak om utredninger, men politisk vedtak om å innføre en slik satsing.
De fremmer derfor følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om gradvis innføring av et vaksinasjonsprogram for voksne, basert på Folkehelseinstituttets anbefalinger om prioriterte vaksiner.
Les mer om merknadene og forslagene
Ikke nytt – startet i 2015
Norske myndigheter har i mange år fått råd om, og arbeidet med, innføring av et voksenvaksinasjonsprogram. Danmark fikset det på rekordtid. I mars 2020 innførte de gratis pneumokokkvaksine til alle over 65 år og risikogrupper, gratis influensavaksine til risikogrupper og helsepersonell, og fortsatt gratis kikhostevaksine til gravide.
LMI har helt siden 2014 jobbet for at norske myndigheter skal innføre et voksenvaksinasjonsprogram, med influensavaksine, pneumokokkvaksine og boostervaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.
I Legemiddelmeldingen i 2015 varslet regjeringen at den ville utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i oppdrag å utrede dette, og i sin konklusjon foreslo FHI å etablere et voksenvaksinasjonsprogram som inkluderer nettopp influensavaksine, pneumokokkvaksine, grunnvaksinasjon til de som mangler det (som MMR-vaksine), samt oppfriskningsvaksine mot difteri, tetanus, kikhoste og polio hvert tiende år.
Forslaget var til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet, men 7. oktober 2019 la regjeringen Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2020, og der var det altså ikke satt av penger til et slik program. Heller ikke i Folkehelsemeldingen, som ble lagt frem i april 2019, var vaksinasjonsprogram vektlagt.
Innstilingen fra HOK planlegges lagt frem for Stortinget 18. februar.
Les også
Høring: Ja takk til SVs forslag om vaksinasjonsprogram
SV foreslår voksenvaksinasjonsprogram
Voksenvaksinasjonsprogram på overtid
Voksenvaksinasjonsprogram skrider sakte frem