Det sier Kristin Løseth, medisinsk sjef i AstraZeneca i Norge. Hun er utdannet farmasøyt og har jobbet i selskapet i over 20 år.
Nylig ble det kjent at Norge og resten av Europa mottar betydelig færre doser av AstraZenecas koronavaksine enn først avtalt. Direktøren i AstraZeneca, Pascal Soriot, har uttalt at produksjonen er to måneder bak skjema, fordi de har problemer ved fabrikkene i Belgia og Nederland. Det er disse som skal produsere vaksinen for EU-landene. Fabrikkene i Storbritannia har også hatt sine utfordringer, men der går nå produksjonen som normalt.
Tregt? Alt er relativt
Kristin Løseth minner om at vaksineutvikling vanligvis tar 5-15 år, og at det er fantastisk at det nå har latt seg gjøre på under ett år.
– Det er bare ca et år siden vi hørte om koronaviruset for første gang, og nå har vi allerede to vaksiner på markedet. Det er også bare rundt 9 måneder siden vi startet samarbeidet med Oxford University, og vi kan bli den tredje vaksinen som blir godkjent. Når du tenker på det i en slik sammenhengen, er det ganske utrolig, sier Løseth.
Vaksineproduksjon – en komplisert prosess
Å produsere vaksiner kan ikke sammenlignes med å produsere tabletter. Vaksineproduksjon er tidkrevende og komplisert, og ulike typer vaksiner har ulike måter å produseres på.
– Vår vaksine produseres i flere trinn og er litt mer komplisert og tidkrevende å produsere enn de andre to som er godkjent. De ulike prosessene i produksjonen av vår vaksine skjer på ulike steder i Europa. Den skal altså innom flere steder før den er ferdig. Ett av disse trinnene i produksjonsprosessen involverer noe vi kan kalle en biofabrikk, hvor vi dyrker modifiserte adenovirus – i vårt tilfelle, modifiserte forkjølelsesvirus fra sjimpanser – i cellekulturer. Denne biofabrikken må ha så gode forhold som mulig så vi kan produsere så mange vaksinekomponenter som mulig. Så skal disse høstes og renses. Det kan på en måte sammenlignes med en bonde som dyrker korn: han må gjøre alt han kan, blant annet med jorda han dyrker det i, for at kornet skal ha best mulig vekstvilkår. Likevel vil det være elementer man ikke har kontroll over, som vær og vind og andre forhold, som påvirker kornavlingen. Enkelte sesonger kan han høste mye korn, andre sesonger mindre. Det vi høster er vaksiner. Vi ser at de fabrikkene som skal levere til Europa dessverre har hatt en litt dårligere «avling». Vi jobber alt vi kan, så fort vi kan, men det vil dessverre ta litt lengre tid enn først antatt, sier Løseth.
Hør Kristin fortelle mer om vaksinen og utviklingen av den, i Legemiddelpodden
Ikke solgt til andre land
– De forsinkede leveringene har gjort EU forarget. De mener dere har en «kontraktsfestet, samfunnsmessig og moralsk forpliktelse til å levere vaksiner». Hva tenker du om det?
– Vi tar det til oss, og lytter til det de sier.. Samtidig tenker jeg at det er viktig at man ser fremover på en konstruktiv måte, og finner gode løsninger sammen. Vi forsøker så godt vi kan å finne gode løsninger som kan få oss ut av denne pandemien, og våre folk gjør alt de kan for å levere så raskt som mulig, med den nødvendige høye kvaliteten.
Flere medier har skrevet at EU nå vurderer meldeplikt på eksport av vaksiner fra fabrikker i Europa, slik at EU kan få fullt innsyn i om vaksinedoser selges til andre land utenfor kontinentet. Løseth avviser spekulasjonene om at selskapet hennes skal ha solgt vaksinene sine for en høyere pris til land utenfor EU.
– Det er helt feil. Vi selger denne vaksinen til «non profit», det betyr at vi ikke tjener penger på den nå under pandemien, vi får bare betalt for utgiftene vi har i forbindelse med produksjon og utvikling. Vi har satt opp veldig mange fabrikker rundt omkring i verden for å kunne levere på kontraktene vi har, både til EU og andre. Blant annet leverer vi vaksiner til India og Afrika, blant annet gjennom COVAX-samarbeidet. Vaksiner er ikke en vare det er lett å flytte, sier Løseth.
Spent på om EMA godkjenner vaksinen
I går kveld, onsdag, møtte AstraZeneca EU-kommisjonen til et nytt krisemøte. I forkant meldte enkelte medier at AstraZeneca ikke ville komme, men også det var feil.
– Vår toppleder Pascal Soriot deltok, og møtet ble beskrevet som godt og konstruktivt. De ble enige om å fortsette med en konstruktiv dialog for å finne en løsning, sier hun.
– I morgen, fredag, skal EMA avgjøre om de anbefaler godkjenning av vaksinen deres til Europa. Hvilke tanker gjør du deg om morgendagen?
– Jeg og alle kollegene mine er spente på hva EMA vil anbefale. Vaksinen vår er ikke godkjent i Europa enda, og EMA gjør en veldig viktig jobb med å vurdere kvalitet, sikkerhet og effekt på vaksinene. Jeg håper jo at den blir godkjent. Vi må bare vente og se.
Hør mer om de ulike vaksinene til Pfizer, AstraZeneca og Janssen i Legemiddelpodden. Her er Kristin Løseth gjest, sammen med Sissel Lønning Andresen og Erik Hjelvin fra Pfizer og Mario Klesse fra Janssen: