Det sa Brita Winje, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), under LMI og LMIs vaksineutvalgs frokostseminar om voksenvaksinasjonsprogram.
– Etter at vi leverte vår rapport i 2018 har det vært en del møter med Helse- og omsorgsdepartementet, med tilpasninger og spørsmål. Men det er foreløpig ikke tatt noen politisk beslutning om innføring eller finansiering. Før dette frokostseminaret kontaktet jeg Helse- og omsorgsdepartementet for å høre hvor saken sto, og da svarte de at «det ligger i alle fall ikke i en skuff». Så da tar vi det som et positivt signal, sa Winje.
Hvor tar det så lang tid?
Både FHI, Apotekforeningen, Norsk forening for allmennmedisin, FIRM Forum for forebyggende infeksjonsmedisin og reisemedisin og politikere fra SV og Arbeiderpartiet var invitert for å snakke om hvorfor det tar tid å få innført et slik program.
– Første gang jeg hørte at regjeringen ønsket å etablere et voksenvaksinasjonsprogram var en vårkveld i 2015, forteller Per Aabakken, som er leder i LMIs vaksineutvalg og i vaksineselskapet Sanofi Pasteur. – Jeg hadde vært på Mysen og kjøpt en brukt moped til sønnen vår på 16 år. Den 1. november 2018 leverte FHI sin rapport til HOD med en anbefaling om etablering av voksenvaksinasjonsprogram. Nå er sønnen vår blitt 22, har kjørt bil i 4 år, og fortsatt er ikke et voksenvaksinasjonsprogram lansert. Hvor butter det?, spurte Aabakken.
– Jeg mener det er beslutningen som mangler, og finansieringen. Og så har det vært diskusjon rundt regelendringer, men covid-19-situasjonen har vært en grei brekkstang der, så da er det beslutningen, finansieringen og en god innkjøpsordning som gjenstår, sa Brita Winje.
Hege Haukeland Liadal, som sitter Helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet, er også klar på hvor det butter.
– Det åpenbare svaret på det er; hos regjeringen. Vi har sagt at vi var villige til å innføre et vaksinasjonsprogram uten den utredningen regjerningen satte i gang. Men det er jo slik at hvis man ikke finner penger med én gang, så bestiller man en utredning. Det er også viktig for meg å si er at det er en bred politisk enighet om at dette er lurt, og at Norge her skal være en rollemodell for andre land som er opptatt av befolkningens helse. FHI har levert en bra tilbakemelding, og det er et politisk arbeid som må i gang. Men det er altså regjeringen som sitter med nøkkelen, sa Liadal.
– For lite informasjon om vaksiner
Også Nicholas Wilkinson, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for SV, er enig i at det står på regjeringen. I 2020 foreslo han, på vegne av sitt parti, at det innføres et voksenvaksinasjonsprogram der alle tilbys vaksiner gratis.
– Det vil koste mye i starten, men vi vet at noen av de som får sykdommene det finnes vaksiner mot, blir innlagt på sykehus, og det koster mange titusener av kroner hver dag. Så ved å vaksinere mot disse sykdommene vil man spare penger på sikt, og det er også bra for de som da slipper å bli syke, sa Wilkinson.
Han er kritisk til at det er så lite informasjon ut til befolkningen om hvilke vaksiner de bør ta, og ble først nylig klar over at han selv ikke var fullt vaksinert.
– Jeg visste ikke at jeg ikke hadde fått alle vaksinene jeg trengte. Det lærte jeg først da jeg startet i Helse- og omsorgskomiteen. Så det er viktig at folk får informasjonen de trenger, sa Wilkinson.
Tror det kommer i statsbudsjettet neste år
En håndsopprekning blant alle som deltok på frokostseminaret viste at 6 av 6 er overbevist om at et vaksinasjonsprogram er innført innen 1. januar 2022. Finansieringen må i så fall komme i statsbudsjettet for 2022, som legges frem til høsten.
FHI har i sin rapport anbefalt at et program i starten bør inneholder vaksine mot sesonginfluensa, pneumokokk (lungebetennelse) og grunn- og oppfriskningsvaksinasjon, og at man kan utvide dette til å gjelde flere vaksiner og målgrupper etter hvert.
Hvem bør utføre vaksineringen?
Men hvis/når et program blir innført, hvem skal utføre selve vaksineringen? Derom strides profesjonene. Både fastlegene, apotekene og vaksinasjonsklinikkene vil gjerne bidra. FHI har anbefalt at hver enkelt kommune bør stå fritt til å bestemme hvordan tilbudet skal organiseres og hvem som bør være vaksinasjonstilbydere.
Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, mener allmennlegene bør få ansvaret.
– Ved å la fastlegene få ansvaret for vaksineringen, vil vi få sosial likhet, og fastlegene har nødvendig medisinsk kunnskap om hver enkelt pasient. Vi vil gjerne samarbeide med helsestasjoner og helsesykepleiere, det har vi god erfaring med fra før. Men jeg er bekymret for å fordele ansvaret på for mange aktører, for da blir tilbudet fragmentert. Logistikk, bestilling, lagerbeholdning og forutsigbarhet vanskeliggjøres hvis ansvaret fordeles på mange, sa Kvittum Tangen.
Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen, mener apotekene også bør kunne få sette vaksiner i program.
– Tallene i Norge er tydelige: vi har ikke den vaksinasjonsdekningen vi burde hatt, verken i henhold til nasjonale eller til internasjonale råd. Fastlegeordningen har vi hatt i mange år, og vaksineringsrådene har vi hatt i mange år, likevel ser vi at vi ikke har den dekningen vi skulle hatt. Derfor bør apotekene få bidra – ikke alene med ansvaret, men som en aktør. Vaksinasjon er en naturlig del av apotekenes virksomhet, sa Andresen.
Hva med de private vaksinasjonsklinikkene? Kjersti Alice Jortveit, daglig leder for vaksineklinikken Sørover og representant for Forum for forebyggende infeksjonsmedisin og reisemedisin (FIRM), sier de også er svært godt kvalifisert til å bidra som vaksinatører.
– Men det er helt unødvendig å skulle gjøre dette til en profesjonskamp. Det å samarbeide er et nøkkelord. Vi er eksperter på vaksinasjon og ønsker å være en naturlig aktør i gjennomføringen av et voksenvaksinasjonsprogram. Vi ser for oss tre forhold som er viktige: kompetanse, like vilkår og tilgjengelighet til vaksiner. Pneumokokk- og influensavaksiner er en del av vårt daglige arbeid, og vi vil kunne avlaste offentlige ressurser. Vi kan gjerne bidra i covid-19-vaksineringen også, hos oss står det mange ledige vaksinehender klare – nå som så få trenger reisevaksiner. En utfordring for oss har vært at apotekene vi bestiller vaksiner fra både er leverandør og vaksinatør. I en mangelsituasjon kan det bli en interessekonflikt her, så det blir viktig med klare retningslinjer. Så godt samarbeid mener vi er nøkkelen til organiseringen, og vi vil gjerne være en del av det, sa Jortveit.
Uansett hvem som skal sette vaksinene, er det viktig å få folk til å faktisk ta dem. Det er enighet om at gratis og lett tilgjengelig vaksine er viktig. I FHIs rapport fra 2018 går det frem at blant personer som fikk legens anbefaling om å ta influensavaksinen, var det 73% som ble vaksinert, mot 16% av dem som ikke fikk en slik anbefaling.
Inge Johansen, seniorrådgiver i LMI, syns det er gledelig å se at det er en bred enighet om innføring av voksenvaksinasjonsprogram, og sier diskusjonen om hvilke hender som skal sette vaksinene får fortsette.
– Vi får ta dette som en start, sa Johansen.
Les også: