Hvert år tar infeksjoner mer enn 17 millioner liv på verdensbasis. Trusselen forsterkes av fremveksten av antibiotikaresistens. Vaksiner blir også stadig viktigere i forebygging og behandling av sykdommer som kreft, diabetes og ved ulike typer persontilpasset behandling. Det globale markedet for vaksiner er på 47 milliarder dollar og det forventes en 10 prosent vekst i året fram til 2027. Dette gir grunnlag for bærekraftig kommersiell virksomhet i et marked med sterk vekst.
Les rapporten «Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon» (SEVI) nederst i saken.
Norge har kunnskapsmiljøer i verdensklasse innen medisinsk forskning, legemiddel- og vaksineproduksjon, livsvitenskap og industrielle prosesser. Vi har en konkurransedyktig helseindustri, kapital og fortrinn som kan brukes for å konkurrere i det internasjonale vaksinemarkedet.
Derfor foreslår LMI, LO, NHO, Industri Energi, Norsk Industri, og KLP å etablere et «Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon» (SEVI).
Sammen har vi utarbeidet rapporten «Norsk vaksineproduksjon for beredskap og verdiskapning – Et svar på tverrpolitiske utfordringer i beredskaps-, helse- og næringspolitikken». Rapporten viser konkret hvordan og hvorfor norsk vaksineproduksjon vil skape arbeidsplasser, eksportinntekter, bidra til bedre folkehelse og nasjonal legemiddelberedskap. Norge trenger nye arbeidsplasser og eksportinntekter. Sammen kan vi ta et viktig skritt for nye arbeidsplasser og næringsutvikling i Norge. Helsenæringen er en viktig vekstnæring. Forslaget er realistisk, og momentet er nå.
– Dette er noe vi har jobbet hardt og langsiktig over mange år for å få til. Vi er stolt over å ha vært en primus-motor her. Helsenæring er vinn-vinn for alle parter og dette prosjektet om vaksineproduksjon matcher alle bokser. Dette er en lissepasning til de største partiene som alle har programfestet et større nasjonalt ansvar, bedre samspill og økt verdiskaping på helsefeltet. Her får man alt i en pakke. Her kan vi videreføre det gode arbeidet fra Helsenæringsmeldingen fra tidligere i år og forankre til videre forpliktelse av denne, sier administrerende direktør i LMI, Karita Bekkemellem.
Fra ide til realitet
Pandemien rammer hele samfunnet. Enkeltpersoner, viktige samfunnsfunksjoner og næringslivet er satt under et betydelig press. Nasjonale myndigheter, helsetjenesten og internasjonale organisasjoner, har gjennom 2020 jobbet utrettelig med å sikre befolkningene tilstrekkelig helsehjelp. Vi er vitne til et internasjonalt kappløp om effektive og trygge vaksiner. Samtidig har vi opplevd brudd i forsyningslinjer og mangel på viktige legemidler. I sum har dette satt behovet for beredskapsproduksjon av viktige legemidler og vaksiner høyt på myndighetenes og politikernes agenda. Målet er å sikre befolkningen nødvendig helsehjelp.
Ved å bygge en vaksinefabrikk kan vi bidra til bedre helse både nasjonalt og lokalt. Ikke minst kan vi skape høyproduktive arbeidsplasser og bygge en norsk helseindustri, samtidig som vi sikrer den norske befolkingen bedre beredskap i fremtidige epidemier, pandemier og krisesituasjoner. Sammen kan vi ta et viktig skritt for næringsutvikling og beredskap i Norge.
– Skal vi lykkes med å bygge en helsenæring i Norge, er det viktig at vi er i front på de områdene der vi har størst potensial til å føre an. Norge investerer store beløp i forskning og utdanning. Til medisinsk og helsefaglig forskning investeres det 10 milliarder kroner årlig. I tillegg har Norge en utdannings- og sysselsettingsprofil som egner seg for legemiddelindustrien. Vi har et høyt utdanningsnivå, og små lønnsforskjeller sikrer et internasjonalt konkurransedyktig lønnsnivå for høykompetent arbeidskraft. I tillegg styrker trepartssamarbeidet denne konkurransekraften ved å gi forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår, sier seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen, som har vært tett på arbeidet med rapporten fra starten av.
– Regjeringen vil i neste års statsbudsjett foreslå å bevilge 3,8 milliarder kroner til forhåndsavtaler om kjøp av vaksiner og vaksinasjon. Det er også satt av 1,1 milliarder til beredskap og nasjonal egenproduksjon. Ved å bygge en norsk vaksinefabrikk med statlig finansiering kan disse initiativene også bidra til å skape nye, høyproduktive arbeidsplasser, bygge helseindustri, bidra til bedre helse, nasjonalt og globalt, i tillegg til å bedre beredskapen mot fremtidige pandemi- og krisesituasjoner, sier Larsen.
Vaksineproduksjon er en av de bransjene som er ventet å vokse mest globalt de neste årene. Norge må være med på denne reisen, og gripe mulighetene. For å lykkes må vi jobbe sammen, og det krever en felles innsats. Derfor har vi i LMI, LO, NHO, Industri Energi, Norsk Industri, og KLP gått sammen med universitet og forskningsmiljøene, og virkemiddelapparatet for å se på mulighetene for et norsk senter for vaksineproduksjon og innovasjon.
Vårt forslag er å få på plass et tverrpolitisk intensjonsvedtak om norsk vaksineproduksjon. Senteret skal drive kommersiell og pre-kommersiell kontraktproduksjon av vaksiner, samt beredskapsproduksjon og forskning. Senteret etableres som et samarbeid mellom offentlige og private aktører. SINTEF og andre relevante universitetsmiljøer som har kompetanse på feltet, vil være naturlige partnere i samarbeidet. Fabrikken bygges som en modulbasert fabrikk for å sikre rask realisering.
Dette er en langsiktig investering for beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner. På den måten kan vi bidra til bedre nasjonal og global helse. I tillegg kan dette bidra til å sikre den norske befolkningen nødvendig beredskap, samt til en omstilling av norsk økonomi gjennom næringsutvikling som gir nye arbeidsplasser og eksportinntekter.
Les rapporten «Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon» (SEVI) her:
