På et møte i regi av Novartis, GSK og Inven2 i går, var han invitert for å delta i en diskusjon om hva som må til for å nå ambisjonen for kliniske studier. Representanter fra alle de tre arrangørene beskrev konkrete hindringer og forsinkelser som gjør at Norge sakker akterut og taper i kampen om de internasjonale studiene.
Norge taper konkurransen
– Nå har vi i Novartis ca. 50 studier i Norge, vi har et kontor med egne folk som jobber med kliniske studier hver dag. Vi er bekymret over at Norge stadig taper den internasjonale konkurransen om å tiltrekke seg studier. Norge svarer sent på forespørsler fra vårt hovedkontor om å kjøre studier. På en forespørsel nylig var svarfristen på to uker. Norge svarte etter litt mer enn to uker. Danmark svarte etter tre dager. Da kommer Danmark høyt opp på listen også ved senere anledninger, for dette legges merke til. Nå skal slik feasability gjøres med kunstig intelligens, der kun tallene teller, og da faller vi uheldig ut på algoritmene. Vi kommer til å falle helt ut av listene, og det er bekymringsfullt, sa Baust.
Han fikk støtte fra Ole Kristian Hjelstuen i Iven2.
– Når en avdeling vil ta på seg en studie, gjør man en feasability. Det kan ta noen dager. Etter at den er på plass spør sykehuset de ulike avdelingene, for eksempel laboratoriet, om de har kapasitet, og de kan si nei. Hvorfor kan ikke et sykehus bare si ja? Når en pasient er syk, spør du ikke om de har kapasitet, du sender pasienten dit. Hvem skal fortelle sykehusene at de ikke skal ha det sånn? Er det helseforetakene? Helse- og omsorgsdepartementet? Helseministeren?
Jens Halvard Grønlien, medisinsk direktør i GSK, var også klar på at det vi måles på som land, er hvor flinke – og hvor raske – vi er til å levere. Også GSK gjør færre studier i Norge enn før, men han kunne imidlertid fortelle en gladhistorie.
– Nå har vi vind i seilene, og har et fantastisk samarbeid med Sverige. Vi kjørte en av studiene på Radiumhospitalet, og fordi vi var raskest ute med å få det godkjent, raskest med å få den første pasienten inn, og og nå ser ut til å bli det første senteret til å fullrekruttere, har vi en god track-record å jobbe videre med. Så når sjefene våre i London ser at man at Norge «vant» forrige runde, da kommer vi på radaren ved neste studie, sa Grønlien.
Langt frem i bevisstheten
Oslo universtitetssykehus i Helse Sør-Øst er blant dem som har flest studier og har derfor den bredeste erfaringen når det gjelder hvordan de skal gjøre jobben mest effektivt. Men også der ser man en klar nedgang. Øystein Krüger, avdelingsdirektør for forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst, sier det er et sammensatt bilde.
– Vi har vært opptatt av denne nedgangen, og vi har som oppgave å legge til rette for kliniske studier. Vi skal sørge for å fasilitere forskningen. Jeg tror vi må finne ut av hva vi kan ta tak i og forbedre, og det handler blant annet om å ha en som kan støtte gjennomføringen av studier, at det ikke er en byråkratisk hindring for å komme i gang. Det har også en ressursmessig side, men det skal være en holdning der ute at dette skal være en integrert del av sykehusets oppgaver, at det skal ligge langt frem i bevisstheten at dette er noe vi skal drive med, sa Krüger.
Suksess i Danmark
Danmark er unntaket i Norden – der har de lykkes med å øke antallet kliniske studier, blant annet takket være TrialNation. Danmark er nå et av landene i Europa med flest studier i forhold til antall innbyggere. Direktør i Trial Nation, Marianne Pilgaard, fortalte litt om suksessoppskriften.
– Det som er unikt for Danmark er at det generelt er en positiv innstilling om samarbeid mellom industri og offentlige aktører. Trial Nation utgjør en samlet inngang til kliniske studier, en one stop shop man kan bruke dersom man ikke vet hvem man skal kontakte. Vi kjenner folk og vet hvem vi skal kontakte, og det er det som gjør at vi kan svare tilbake så raskt. Vi går ikke via et system eller en database. Vi har en strømlinjeformet feasability, med mål om å svare innen 5 dager, men gjennomsnittet er 2 dager. Vi jobber med fasiliterende dialoger, har regelmessige møter med våre medlemmer og kontraktselskaper, arrangerer møter med relevante selskaper, deltar på konferanser, har F2F-møter, samarbeider med Invest in Denmark og utenriksdepartementet, og vi har dialogforum med helsemyndigheter og industri. Vi ser nå en positiv vekst på antall kliniske studier. Det er ikke noe som kommer over natten, man må først gjøre seg kjent, vise hva man kan, og at man kan levere, sa Pilgaard.
Handlingsplan kan løse noe, men ikke alt
I høst kommer en handlingsplan for kliniske studier i Norge, og det er store forventninger til den.
– Jeg håper det også er noen eksportstrategiske elementer i handlingsplanen, for vi må rope høyt på den internasjonale arena for å lykkes, sa Vaugelade-Baust.
Men ikke alt kan løses med en handlingsplan, sa Ole Kristian Hjelstuen.
– Det er en del andre faktorer som skal på plass, gjerne knyttet til kultur på et litt større nivå. Tidligere var det kø i døra for å kjøre kliniske studier og man kunne velge og vrake. Norge var et attraktivt land. Åpner du døra nå, så er det ingen der, sa Hjelstuen.
Les også kronikken fra Vaugelade-Baust, Grønlien og Hjelstuen i Dagens Medisin