Her finner du linker til alle selskapenes offentliggjøringer for 2019.
Her finner du mer informasjon om verdioverføringene.
Den største summen blant overføringene var også denne gangen summen til forskning og utvikling. Her har LMIs medlemmer totalt brukt over 129 millioner kroner i sitt arbeid med å forske frem nye legemidler. Summen inkluderer de direkte kostnadene firmaene har hatt, og inkluderer ikke indirekte summer, som for eksempel at de betaler for alle legemidler som brukes i kliniske studier.
Når legemiddelindustrien finansierer behandling som sykehusene ellers selv måtte finansiert, frigjøres det midler i sykehusenes budsjetter som kan benyttes til andre formål.
– Vi er svært glade for at firmaene våre bidrar så mye til forskning og utvikling i Norge, det er viktig for norske pasienter, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI.
Det er en liten nedgang fra 2018, men et høyere nivå enn de tre foregående årene.
Blant firmaene som brukte mest penger på forskning og utvikling i Norge i 2019 var:
- MSD 23 millioner
- Novartis 14 millioner
- Astra Zeneca 13 millioner
- Pfizer 11 millioner
- BMS 11 millioner
– Inventing for life
– Det er gledelig at vi er det selskapet som investerer mest i forskning og utvikling i Norge. Samtidig er jeg personlig ikke overrasket, fordi det er en del av MSDs DNA å prioritere FoU og være offensiv på innovasjonsfronten. Vårt credo er «Inventing for life» og vi viser med dette at vi lever opp til vår ambisiøse innovasjons- og forskningsagenda. Med helsenæringen som bakteppe, håper og tror jeg at myndighetene i større grad vil legge til rette for en sterk og innovasjonsdrevet helseindustri som MSD vil være en sterk bidragsyter til i årene som kommer, sier administrerende direktør Ans Heirman i MSD.
På andreplass finner vi Novartis:
– Vi satser innen flere terapiområder og dermed kommer også store verdioverføringer gjennom kliniske studier. Vi er stolte av det bidraget til sykehus i Norge, til utvikling av nye behandlingsmåter, sier leder for Novartis i Norge, Veronika Barrabés.
Foredrag
Samarbeidet mellom legemiddelindustrien og helsepersonell innebærer – i tillegg til kliniske studier, der nye legemidler prøves ut på pasienter – også kunnskapsformidling der leger for eksempel hyres inn som foredragsholdere under faglige møter. Dette er en jobb legene gjør, og som de må få betalt for. Hele 75,4% av legene har i 2019 samtykket til at slike verdioverføringer de har fått fra industrien, offentliggjøres. Det er en økning på nærmere 10 % siden den første offentliggjøringen i 2016. Fra nå fjernes imidlertid legenes mulighet til å reservere seg mot offentliggjøring. I en oppdatering av samarbeidsavtalen mellom LMI og Legeforeningen, som ble signert av de to foreningene 1. juni i år, erstattes «samtykke» med «berettiget interesse», noe som sikrer full åpenhet om verdioverføringer.
– Det har blitt reist spørsmål om hvorfor det ikke har vært full åpenhet, med tanke på folks tillit til at leger foretar faglig korrekte valg – og ikke har skjulte bindinger. Derfor har Legeforeningen og LMI over lengre tid arbeidet for åpenhet om disse økonomiske overføringene. Offentlighet sikrer tillit, sa Marit Hermansen, president i Legeforeningen under signeringen.
– Vi i industrien setter stor pris på alle legene som har samtykket til offentliggjøringen frem til nå, og som har bidratt til å skape en åpenhetskultur rundt samarbeidet. Vi håper og tror at de som hittil ikke har valgt å samtykke, likevel fortsetter sitt samarbeid med industrien, og erfarer at åpenheten ikke er en ulempe, men snarere en fordel, sier LMI-direktør Karita Bekkemellem.
Hør nevrolog Aud Nome Dueland om viktigheten av samarbeid mellom helsepersonell og industrien: