– Vi er godt fornøyd med responsen så langt, og håper på videre dialog med viktige interessenter for å få til bedre prioriteringer i helsetjenesten. Det er ønskelig med større muligheter til å vurdere helsegevinsten for enkeltpasienter enn bare på gruppenivå, sier seniorrådgiver i LMI, Line Walen om hvordan prosjektgruppen med dette initiativet ønsker å mane til debatt om hvordan prioriteringene virker i praksis, hvilke utilsiktede effekter de gir, og hvordan prioriteringene kan gjøres bedre slik at flest mulig pasienter kan få tilgang til kostnadseffektiv behandling.
Tallenes tale: alder spiller en rolle
En prosjektgruppe bestående av Einar Torkilseng (BMS), Veronica Gran (Novartis), Kristin Svanqvist (Amgen) og Line Walen (LMI) har undersøkt hvilken effekt beregninger av alvorlighet har for prioritering av hvilke behandlinger som tas i bruk i Norge. Resultatet har de skrevet i en kronikk publisert i Dagens Medisin. Avisen skal også avholde en debatt om temaet den 3 juni.
– Gruppen fikk utarbeidet en rapport om alvorlighetsberegninger som ble gjort i metodevurderinger i 2017 og 2018. Analysen er oppdatert med alvorlighetsberegninger som er gjort frem til våren 2020. På bakgrunn av disse analysene skrev prosjektgruppen en kronikk, forklarer Walen.
Metoden norske myndigheter har valgt for beregning av prioriteringskriteriet alvorlighet i Norge, er basert på beregning for grupper av pasienter. Metoden tilgodeser dermed ikke at yngre pasienter har flere gode leveår å tape enn gjennomsnittspasienten som får sykdommen.
– Yngre pasienter vil som følge av dette ha en mer alvorlig tilstand enn gjennomsnittet, og burde dermed prioriteres høyere enn gruppen for øvrig. Prosjektgruppen så dette, og ønsket å undersøke i hvilken grad dette påvirker beslutninger om hvilke behandlinger som besluttes innført i helsetjenesten.
Det viser seg at alder spiller en rolle, selv om politikerne ved behandling av Prioriteringsmeldingen mente at alder ikke skulle være et prioriteringskriterium.
– Vi tror ikke myndighetene og politikerne forsto dette da metoden ble valgt og lagt til grunn som et prinsipp for prioritering i helsetjenesten ved behandlingen av Prioriteringsmeldingen.
– Gruppevurderingen fratar enkeltpasienter den individuelle vurderingen som medisinsk behandling ellers bygger på. En rekke pasienter vil ved dette ikke få den behandlingen som er best for dem.
– Alder var aldri ment å være et prinsipp for prioritering, men er blitt det i praksis.
– I realiteten betyr det at behandlingsmulighetene for pasientene er redusert som følge av prioriteringskriteriet alvorlighet og dets konsekvenser for alder. Det er viktig at samfunnet og politikerne blir klar over denne effekten, forteller Walen.
Dagens Medisin: – Belyser et viktig tema
Ansvarlig redaktør i Dagens Medisin, Markus Moe er enig i at problemstillingen bør belyses. Derfor har også Dagens Medisin annonsert en debatt om temaet.
– At enkelte yngre pasienter som får «eldresykdommer» får dårligere behandling, er neppe i tråd med Stortingets intensjoner. Så det er opplagt grunnlag for å arbeide videre med disse problemstillingene, sier Moe.
– Begreper som alvorlighetsberegninger og prognosetap er hjemmebanen til helseøkonomer, og en krevende materie for alle oss som ikke har en slik fagbakgrunn. Men konsekvensene kan være store og viktige for prioriteringene i helsetjenesten – og derfor viktige for alle i det norske samfunnet. Derfor har vi i Dagens Medisin gjennom mange år vært opptatt av å følge utviklingen og prioriteringsdebatten tett, forteller han.
Tidligere ble individuell refusjon mye brukt. I dag er denne ordningen kraftig redusert fordi mange legemidler er overført fra individuell refusjonsordning til sykehusfinansiering, og pasienter og legene deres står uten den betydelige sikkerhetsventilen de hadde før.
– Stortinget har bestemt at alder ikke er et prioriteriumskriterium. Da er det viktig å problematisere om systemet også virker slik i virkeligheten. Kronikken i Dagens Medisin er et relevant bidrag til denne debatten, noe som underbygges av blant annet kommentarene til Ole Frithjof Norheim, tidligere leder av Prioriteringsutvalget. Han foreslår å nedsette et ekspertutvalg som gjør noe med de skjevhetene som kronikkforfatterne påpeke, avslutter Moe.