Tall fra Farmastat viser at det for immunterapi er en økning fra januar til april 2019, sammenlignet med perioden januar til april 2020, spesielt for legemidlene Opdivo og Keytruda. Her er volumøkningen henholdsvis 59 og 84 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
MSD har legemidlet Keytruda, som har en vekst i AIP (verdi) på 84 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Ingunn Lysaker Norbom, Country Lead Oncology i MSD, bekrefter tallene.
– Keytruda har fått en ny indikasjon til adjuvant melanom i tillegg til lungekreft, som utgjør majoriteten av økningen. Det har vært et stort medisinsk udekket behov for den mest dødelige kreftformen i Norge. Over 3 000 pasienter får lungekreft i året. Med godkjenningen av Keytruda (pembrolizumab), som kombinasjonsbehandling i mai i fjor, får flere norske lungekreftpasienter nå immunterapibehandling i 1.linje. Dette er hovedårsaken til volumøkningen.
Lysaker Norbom nevner at norske leger er flinke til å ta medisinske innovasjoner, som immunterapi, i bruk som en medvirkende faktor til økningen.
– Dette gjelder når medisinen først er godkjent. Det norske handlingsprogrammet for lungekreft har medisinske retningslinjer som er svært tydelige og konkrete i tillegg til at de oppdateres kontinuerlig og er tilgjengelig digitalt. De samme retningslinjene kom også med en oppdatering i mars (Covid-19 og lungekreft 12.03.20) der det anbefales å vurdere lengst mulig intervall ved immunterapi. Keytruda er den eneste immunterapibehandlingen som har mulighet for dosering hver 6. uke, noe som bidrar til færre sykehusbesøk, større kapasitet og mindre belastning på pasientene, sier Lysaker Norbom til LMI.
– Ikke fått tilbakemeldinger på annen bruk
Hilde Bech, daglig leder i BMS, som har legemidlet Opdivo, bekrefter også tallene.
– Det er korrekt at Opdivo har hatt en økning i forbruk versus samme periode i fjor. I denne perioden er Opdivo blitt godkjent i Beslutningsforum til bruk innenfor tre nye indikasjoner (melanom, lunge og nyrekreft) og antall pasienter som kan motta Opdivo er dermed økt betraktelig i denne perioden. Så langt vi vet har kreftbehandlingen gått som normalt mange steder de siste månedene og vi har ikke fått spesifikke tilbakemeldinger på annen bruk av dette legemiddelet, sier Bech.
Tilbake til normalen
Åslaug Helland, overlege, avdeling for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus og forskningsleder i Kreftklinikken i OUS, sier at det ser ut som økningen skjedde før de store korona-restriksjonene kom.
Jeg vil tro at store endringer i bruk her skyldes beslutninger i nye metoder/ beslutningsforum og anbudsrunder
– Jeg vil tro at store endringer i bruk her skyldes beslutninger i nye metoder/ beslutningsforum og anbudsrunder.
Helland forteller at aktiviteten nesten er tilbake til normalt igjen hos dem.
– Vi hadde en periode der vi hadde noe redusert aktivitet, med mer telefonkonsultasjoner osv. Nå er det ganske normalt igjen. Der man har hatt valg, i henhold til retningslinjene, mellom tung cellegift og immunterapi kan det nok i en periode har ført til at man går for immunterapi, men det ser ikke ut som at det er årsaken til disse ganske store endringene, da de startet for tidlig.
– Vi vil nok ha koronasituasjonen med oss lenge, så det kan fortsatt påvirke aktiviteten. Det forventes en ny bølge, som man jo ikke helt vet når den kommer og hvor stor den vil være. For de fleste diagnosegruppene vil man følge de nasjonale retningslinjene, men jeg tenker at der man kan velge IO i stedet for tung cellegift, vil man ta det med immunsuppresjon inn i vurderingene, sier Helland.
– Tendens til mer målrettet behandling
Leder av onkologisk forening, Daniel Heinrich, sier at det er en mulighet at onkologene for enkelte diagnoser og indikasjoner har gått bort fra å gi cellegift og over til immunterapi de siste månedene.
– Dette kan være i forbindelse med den første bølgen av Covid-19-pandemien for å unngå at pasienter får dårlig immunforsvar eller andre komplikasjoner som krever sykehusinnleggelse. Allikevel må man også se på om ikke det har kommet nye indikasjoner spesielt for immunterapi-medikamentene siden april 2019, noe som vil kunne forklare en del av økningen. Det kan også være nyttig å sjekke om forbruk av cellegift har gått ned i perioden mars/april sammenlignet med januar/februar 2020.
– Hvordan tenker du utviklingen vil være videre, med korona i bakhånd, både med tanke på immunterapi og andre aktuelle medisiner?
Ellers er det jo på generelt grunnlag en tendens til mer målrettet behandling og immunterapi, og mindre cellegift innen onkologien
– Vi er vel allerede tilbake til normalen nå og dersom det ikke kommer en ny sterkere bølge senere i år så vil ikke denne pandemi-situasjonen ha påvirket den onkologiske behandlingen i noe særlig grad når vi ser tilbake på 2020 om fem år. Skulle imidlertid situasjonen komme ut av kontroll igjen og man må innføre på nytt like strenge tiltak som 12. mars og kanskje for en lengre periode, da kan det selvsagt se annerledes ut. Ellers er det jo på generelt grunnlag en tendens til mer målrettet behandling og immunterapi, og mindre cellegift innen onkologien. Men cellegiftbehandling vil også på overskuelig fremtid ha sin plass og ikke forsvinne helt, sier Heinrich.