Novo Nordisk har over 43 000 ansatte i 80 land, med hovedkontor og store fabrikker i Danmark. André Bregård er daglig leder for Novo Nordisk i Norge, med rundt 40 ansatte. De jobber blant annet for at norske diabetespasienter skal få medisinen de trenger. Mange av pasientene ble redde for legemiddelmangel da koronapandemien inntraff, og hamstret derfor insulin.
– Folk hamstret toalettpapir, og de hamstret insulin. Apotekhyllene ble tømt raskere enn apotekene klarte å fylle dem opp igjen. Men det var aldri tomt hos oss. Vi har en svært robust verdikjede, og har ikke på noe tidspunkt fryktet legemiddelmangel. Det er ganske unikt, sier Bregård.
Rasjonering var det eneste riktige
Novo Nordisk utvikler også medisiner mot fedme, vekstforstyrrelser og hemofili, og produksjon og leveranser av alt dette har også gått som normalt. Bregård er likevel glad for at myndighetene innførte rasjonering på insulin. Rasjonering ble første gang foreslått av Helse- og omsorgsdepartementet i januar i år, som ett av flere tiltak mot legemiddelmangel, men ble da møtt med kritikk. Så kom koronapandemien og gjorde behovet prekært. I mars innførte derfor Legemiddelverket rasjonering på insulin (og flere andre legemidler) for å unngå mer hamstring.
– Det var utrolig smart gjort av myndighetene i den situasjonen vi var i. I tillegg har Diabetesforbundet hele tiden vært flinke til å gå ut med informasjon til sine medlemmer, og vi har informert på våre nettsider og i sosiale medier; «Slapp av, vi har nok til alle!». Men likevel gikk det altså periodevis tomt på apotekene – bare i løpet av noen timer. De klarte rett og slett ikke å etterfylle raskt nok i hyllene. Apotekene har aldri opplevd maken, og det har ikke vi heller, sier han.
Lokal produksjon er lurt
– Novo Nordisk har ikke bare hovedkontor i Danmark, vi har også flere fabrikker der med mange tusen ansatte som produserer over halvparten av verdens insulinforbruk. Vi har investert i en robust verdikjede og har sørget for alternative produksjonsanlegg for kritiske råvarer, reserveanlegg på sentrale produksjonssteder samt sikkerhetslagre i tilfelle kriser. Novo Nordisk i Norge har i de siste årene ikke havnet i den situasjonen at norske pasienter har manglet legemidlene våre, og er et eksempel på verdien av å ha fabrikker i Europa – gjerne i Norden. Det er mange som ønsker seg lokal legemiddelproduksjon i Norge nå – det er forståelig også ut fra et beredskapsperspektiv, sier Bregård.
Pasientene ikke skadelidende
Som de fleste andre i Norge har også de ansatte i Novo Nordisk jobbet hjemmefra under koronapandemien, og funnet digitale løsninger der det har vært mulig. Med to pågående kliniske studier med ca. 200 pasienter inkludert, og en rekke studier i oppstarts- og planleggingsfasen, har de måttet tenke nytt, i samarbeid med sykehusene.
– De ulike studiesentrene har håndtert dette ulikt. Noen tar fortsatt imot pasientbesøk, mens andre kun har hatt telefonkonsultasjoner. Vi har tilpasset oss og blant annet funnet alternative måter å gi studiemedisiner til pasientene. Rekruttering av nye pasienter i studiene stoppet opp i mars, men har nå så smått kommet i gang igjen flere steder. Enkelte studier med oppstart i 2020 er blitt utsatt, men alt i alt har ting gått overraskende bra. Dette skyldes i stor grad et godt samarbeid med hovedkontoret vårt i Danmark, de som utfører studiene og regulatoriske myndigheter. Det ser ikke ut til at denne perioden har gått ut over pasientene eller forskningen for vår del. I Norge ligger vi dessuten foran de fleste andre europeiske land når det gjelder å komme raskt i gang igjen. Det skyldes nok blant annet at det har vært overraskende få smittede i Norge, sier Bregård.
Gratis insulin og store donasjoner
Under koronakrisen har Novo Nordisk globalt bidratt betydelig i mange land. De har blant annet sørget for at amerikanske borgere som sliter økonomisk får gratis insulin til 90 dagers bruk. Humanitære organisasjoner som til vanlig bruker insulin fra selskapet, vil få dette gratis – inkludert frakt – ut september 2020, slik at de kan opprettholde aktiviteten. Novo Nordisk donerer penger til Røde Kors og ulike lokalsamfunn. Bare i Danmark har Novo Nordisk Foundation donert opp til 250 millioner kroner i kampen mot covid-19. Testing for korona-smitte er et kritisk aspekt, og selskapet har i Danmark blant annet dedikert et av sine laboratorier i Måløv utenfor København til dette. I tillegg har mange av selskapets ansatte med helsefaglig bakgrunn meldt seg til tjeneste i det offentlige helsevesenet. Også store mengder masker, hansker og etanol er donert til en rekke land.
Skremmende proteksjonisme
André Bregård tror pandemien har gitt mange et nytt perspektiv på hva som egentlig er viktig her i verden. Men i likhet med sin sjef Lars Fruergaard Jørgensen er han skuffet over at mange lands myndigheter utviser en stor grad av egoisme og nasjonal proteksjonisme.
– Jeg er overrasket over hvor lite solidariske myndighetene har vært med hverandre. Alle vil sikre sine egne og bygge flere måneders medisinlagre i eget land i løpet av noen uker, uten å tenke på hva det vil ha å si for andre land og pasienter verden rundt. Her må det arbeides for mer bærekraftige løsninger i fremtiden. Denne krisen har lært oss at det kreves et større grad av samarbeid på tvers av landegrensene, på noen områder lokal produksjon og på flere områder økte beredskapslagre for å stå bedre rustet hvis liknende situasjoner oppstår. Når det er sagt, er jeg stolt både over hvordan vi som selskap og industri har håndtert krisen, og vårt samarbeid med myndighetene har fungert godt, sier Bregård.
Les også:
Ønsker antibiotikaproduksjon i Norge
Er blant lederne i jakten på koronavaksine
Produserer vaksiner på harde livet
Håper å ha COVID-19-medisin klar i 2020
Donerer medisiner og bygger om fabrikker
Bidrar med både medisiner og testutstyr
Tusenvis av våre forskere jobber på spreng
Våre fabrikker er i full drift
Universell kreftvaksine kan bli forsinket