– Det er herlig å se at et nærmest samlet Storting ser hvordan helsenæringen kan skape økonomisk vekst, arbeidsplasser og løse flere av fremtidens helseutfordringer, sa LMIs Karita Bekkemellem etter næringskomiteens innstilling til Helsenæringsmeldingen.
– Regjeringen har allerede gjort en meget god jobb med meldingen og nå er det spennende å lese at opposisjonen har fulgt opp på positiv måte.
Les også: Karitas reaksjon på avgivelse av helsenæringsmeldingen
– Det at komiteen peker på at nye anskaffelsesmetoder er helt avgjørende for å kunne ivareta legemiddelpolitisk mål fra blant annet Legemiddelmeldingen, og hvordan dagens praksis ikke har lagt til rette for forskning og innovasjon, er oppløftende, sa Bekkemellem kort tid etter at avgivelsen var presentert.
Oppsummering og kommentarer
– Det er veldig spennende å lese at en samlet næringskomite støtter opp om og utdyper forslagene og retningen i helsenæringsmeldingen. I tillegg må jeg si at det er morsomt med en så pådrivende opposisjon. De er skeptiske til private leverandører av helsetjenester, men utrolig positive til helseindustrien, det er viktig for fremtidig arbeid, sier Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI og koordinator for LMIs næringspolitiskutvalg.
Larsen har under pekt på noen av de viktigste kommentarene fra næringskomiteen da særlig med relevans til LMIs innspill til meldingen.
Avgivelse
Komiteen støtter målet om å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen, flere lønnsomme arbeidsplasser og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i form av mer effektiv forebygging, bedre behandling og bedre omsorg. Norsk økonomi, helse og velferdstjenester står overfor betydelige utfordringer. Befolkningen blir eldre og flere lever med kroniske og sammensatte sykdommer. Samtidig som forventningene fra pasienter og pårørende øker, der også gapet mellom etterspørsel og tilgang på helseressurser.
Regjeringens næringspolitiske og helsepolitiske mål
Komiteen mener det er et mål å få teknologiske og medisinske løsninger raskere ut til pasienter og brukere samtidig som nytt og eksisterende næringsliv utvikles.
Kultur og ledelse
For å utvikle nye legemidler, diagnostiske tester, tjenesteinnovasjon og teknologi for bruk i helsetjenestene, mener komiteen det er avgjørende å ha et godt samarbeid mellom helsetjenestene, forskningsmiljø og industri
Det etterlyses at politiske ambisjoner om økt innovasjonstakt følges tettere opp i byråkratiet og underliggende etater. Ledere i helsetjenesten må få et tydeligere innovasjonsmandat.
Brukerne må følges opp med et opplæringsprogram når det teknologiske verktøyet er anskaffet.
Forventningene til innovasjon og samarbeid med forskning og næringsliv i oppdragsdokumentet til helseforetakene, må følges opp med insentiver og finansieringssystemer.
En næringspolitikk for verdiskaping og vekst
Forskning:
En større andel av forskningen innenfor denne bransjen må ha som formål å kunne kommersialiseres og anvendes. Flertallet ber regjeringen se nærmere på hvordan dette kan gjøres, i samarbeid med instituttsektoren og helsenæringen for øvrig.
Kapitalmarked:
Komiteen mener at tilgang på egenkapital er særlig viktig for oppstartsbedrifter innenfor helsenæringen ettersom det tar lang tid før selskapene er i posisjon til å betjene lån.
Flertallet merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett utvider opsjonsordningen til å omfatte selskap som har maksimalt tolv ansatte og øker opsjonsfordelen per ansatt fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner, og støtter dette.
Komiteen mener det bør vurderes hvordan opsjonsordningen kan justeres for at den skal bli enda mer anvendelig for oppstartsbedrifter innenfor helsenæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at helsenæringen har behov for langsiktig kapital og investorer og at mangelen på tilgjengelig privat kapital i tidlig fase minsker muligheten for vekst og øker sjansen for utflagging. Disse medlemmer mener staten bør bidra til at de gode ideene vokser og blir værende i Norge, og peker på at det statlige investeringsselskapet Investinor er et slikt verktøy som må styrkes og ikke svekkes, slik regjeringen gjør når de nok en gang foreslår å lukke Investinors direktemandat i forslaget til statsbudsjettet for 2020. Disse medlemmer vil heller at Investinor aktivt skal benyttes, blant annet til å direkteinvestere i norsk helseindustri.
«Stortinget ber regjeringen innenfor allerede avsatte midler til Investinor sikre at det blir utarbeidet et investeringsprogram for å utvikle og forsterke satsingen på helseindustri.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å sikre kapital i perioden mellom oppstart og kommersialisering innenfor helseindustrien.»
Bedre samhandling om helseinnovasjon
Helseanalyseplattform
Komiteen viser til at det pågår et internasjonalt kappløp i anvendelse av helsedata i forskning, innsiktsanalyser, kunstig intelligens og maskinlæring som har stor betydning for utvikling av bedre helsetjenester og næringsutvikling.
Komiteen er opptatt av at Norge er en attraktiv samarbeidspartner og at norske helsedata også i fremtiden er relevante, valide og av god kvalitet.
Komiteen viser til at meldingen skisserer godt hvordan offentlige helsedata er viktig for utviklingen av helsenæringen. Komiteen er derfor tilfreds med at regjeringen ar igangsatt arbeidet med utviklingen av helseanalyseplattformen.
Komiteen viser til at Takeda etterlyser større ambisjoner for helsedata enn det som fremkommer i meldingen, og foreslår konkret en utvidet satsing på helseanalyseplattformen, hvor det understrekes at helsedata skal benyttes mer aktivt i utviklings-, godkjennings og finansieringsløpet til legemidler og medisinsk teknologi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter denne presiseringen og mener det er viktig å tilrettelegge for å kunne følge pasienten gjennom hele pasientforløpet med helsedata for at pasientene skal få raskere tilgang til nye legemidler med god effekt.
Måleparametre
Komiteen støtter at andelen av kliniske studier må inngå i måleparametrene i den resultatbaserte finansieringen.
Kliniske studier
Komiteen viser til at antallet industrifinansierte kliniske studier av legemidler har gått ned de siste årene. Legemiddelindustrien (LMI) mener helseforetakene må få ressurser til å bygge opp utprøvingsenheter, med studiesykepleiere, prosjektkoordinatorer, utprøvingsledere og servicefunksjoner som laboratorier, radiologi osv.
Komiteen viser til at Norge er ledende på immunterapi og spesielt celleterapi. Oslo Cancer Cluster foreslår å etablere et nordisk senter for celleterapi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at genterapi er tatt i bruk og antas å øke sterkt i årene som kommer. Dagens kliniske studier med GMO-legemidler blir regulert av helsedirektoratet og miljødirektoratet. Forvaltningsprosessen er lite hensiktsmessig, og er unødvendig lang med det resultat at Norge taper i konkurransen om forskningsoppdrag.
Disse medlemmer ber regjeringen vurdere å gi Statens Legemiddelverk, som kompetent fagmyndighet for avanserte terapier, også forvaltningsansvaret til å vurdere miljørisiko for GMO-legemidler ved kliniske studier. Kliniske studier med GMO-legemidler bør reguleres i ny forskrift til genteknologiloven.
Innovative anskaffelser
Komiteen peker på at Legemiddelmeldingen, Meld. St. 25 (2014–2015), la til grunn «likeverdig og rask tilgang til legemidler» og «tilrettelegge for forskning og innovasjon». Komiteen registrerer at legemiddelindustrien viser til at sentrale deler av legemiddelpolitikken i praksis bestemmes gjennom Nye Metoder og helseforetakenes innkjøpsordninger. Så langt ser ikke legemiddelindustrien at de vedtatte målene fra 2016 har ført til endret innkjøpspraksis. Legemiddelindustrien mener nye anskaffelsesmetoder er helt avgjørende for å kunne ivareta de legemiddelpolitiske målene, og for å kunne implementere morgendagens behandling som f. eks. persontilpasset medisin og genterapi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør settes tydelige krav til blant annet Sykehusinnkjøp om å øke andel innovative innkjøp som kan gi bedre tjenester og redusere de totale helseutgiftene.
Disse medlemmer mener det er behov for å utvikle nye finansieringsmodeller med større fleksibilitet for utprøvende behandling og mulighet for risikodeling mellom det offentlige og legemiddelindustrien. Det vil være behov for å videreutvikle Beslutningsforum for nye metoder. Det er behov for å balansere kostnadskontroll med innovasjon og ønske om å utvikle nye behandlingsmuligheter.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede og pilotere nye finansieringsmodeller som gir mulighet for utvikling av persontilpasset medisin i Norge, slik at norske pasienter så tidlig som mulig får tilgang på utprøvende behandling og dermed forebygge et todelt helsevesen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere Nye Metoder i den hensikt å skape et mer robust system for introduksjon av innovasjoner i helsetjenesten.»
Sjeldne sykdommer
Komiteen vil også fremheve at pasienter med sjeldne sykdommer sikres likeverdig og rask tilgang til behandling og at Stortinget i behandling av Prioriteringsmeldingen i 2016 uttalte at det bør stilles mindre strenge krav til kliniske dokumentasjon og høyere betalingsvilje for nye behandlinger til pasientgrupper med sjeldne sykdommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må på plass tilpassede prosesser for vurdering av nye metoder for pasienter med sjeldne sykdommer, blant annet innenfor persontilpasset medisin. Det bør også utvikles tiltak for å evaluere og monitorere bruk av legemidler for sjeldne pasienter der det på beslutningstidspunktet forelå begrenset klinisk dokumentasjon, og at Sykehusinnkjøp gis i oppdrag å prøve ut nye måter å anskaffe legemidler på.
Testfasiliteter
Komiteen merker seg at Algeta/Bayer-historien viser tydelig at når produksjonsteknologien i et oppstartselskap etableres i Norge, med tette bånd til forskerne bak produktet og med tilgang på rett kompetanse, kan det være lønnsomt for en internasjonal aktør å beholde og utvikle virksomheten i Norge etter et oppkjøp.
Næringen viser til den glimrende forskningen innenfor Life science, men ser behovet for et nasjonalt senter som Catapult Life Science slik at produktutvikling og pilotproduksjon kan bidra til å bygge opp ekspertise slik at den kommersielle produksjonen kan bli værende i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at etablering av produksjon i Norge, reduserer risikoen for utflagging av norsk helseindustri og øker sjansen for flere arbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor det må tilrettelegges for skalering av piloter til full kommersiell aktivitet. Etablerte produksjonsbedrifter er viktig referanse og bør inngå i kompetanse- og utviklingsnettverk. Risikoavlastningsordninger og katapultsentre er gode virkemidler, som bør styrkes og det må sikres at disse er tilpasset helseindustriens behov.
Legemiddelmangel
Komiteen merker seg at Norges Farmaceutiske Forening viser til den økende legemiddelmangelen og anbefaler at det legges til rette for økt legemiddelproduksjon som næring, spesielt produksjon av råvarer/grunnsubstanser som har få leverandører på verdensbasis, og som det derfor kan bli kritisk mangel på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for produksjon av penicillin og andre særlige viktige legemidler i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for egenproduksjon av utvalgte, kritisk viktige legemiddel i Norge, slik som antibiotika, gjennom et offentlig-privat samarbeid.»
«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en statlig produksjon av legemidler, StatMed, som gjennom avtaler med de regionale helseforetakene sikrer produksjon av viktige legemidler, og styrke forskning og utvikling av nye, nødvendige medisiner.»
Kommersialisering og gründerskap
Komiteen viser til at for at norsk helseinnovasjon skal lykkes med global skalering er referanse i hjemmemarkedet avgjørende. Hjemmemarkedet er også av betydning for internasjonale aktørers investeringsvilje i norsk forskning og innovasjon. Komiteen er opptatt av å utvikle et velfungerende hjemmemarked for å øke kommersialisering av forskningen, og at det samtidig skapes nye arbeidsplasser i Norge. Det bør prioriteres å identifisere årsakene til at det ikke fungerer for å utvikle mer målrettede tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at virkemiddelapparatet bør målrettes ytterligere for å satse på strategisk viktige næringer for Norge. Disse medlemmer mener det for helseteknologi bør opprettes en tverrgående ordning, etter modell av Pilot-E for maritim næring, hvor prosjekter som svarer på definerte utfordringer kan følges fra idé til marked og innkjøp.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et eget Pilot-H program for helseteknologi, etter modell av Pilot-E for maritim næring.»