Det er det høyeste antallet smittetilfeller siden landet erklærte sykdommen utryddet i 2000, melder Reuters. Økningen har vært størst i Washington og New York, men det er rapportert om meslinger i 22 stater. Amerikanske helsemyndigheter uttaler at økningen blant annet skyldes spredningen av feilinformasjon om MMR-vaksinen.
Også på verdensbasis har antall meslingtilfeller økt; ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er økningen på mer enn 300 % de første tre månedene i 2019, sammenlignet med samme periode i fjor.
Alvorligste barnesykdommen
Meslinger er den alvorligste av barnesykdommene. De fleste som bor i vestlige land blir helt friske etter meslinger, men noen får komplikasjoner og følgesykdommer. Rundt ti prosent får bakterielle infeksjoner som mellomørebetennelse, lungebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Meslingvirus kan også i sjeldne tilfeller gi hjernebetennelse, skriver Felleskatalogen. Helt små barn kan få feberkramper av meslinger.
I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, som gis i det norske barnevaksinasjonsprogrammet ved 15-måneders og 11-12-års alder. Vaksinasjonsdekningen i 2018 var på hele 96 prosent, og derfor er sykdommen blitt sjelden i Norge. Men også her har vi sett enkelte tilfeller de siste årene. På 1950-tallet var det mellom 20-30 000 meslingtilfeller i Norge årlig. I 2018 var det 12. Meslingvaksinen ble innført her i landet i 1969.
Infeksjonslege Amesh Adalja ved Johns Hopkins Center for Health Security i USA er oppgitt og bekymret over utviklingen i USA.
– Vi kjemper mot en sykdom nå i 2019 som vi fikk vaksine mot på 1960-tallet. Det er pinlig at så mange amerikanere har vendt vaksinen ryggen at vi nå ser rekordår for meslinger, sier Adalja til Reuters.
Helsepersonell bør være vaksinert
Da en ansatt ved Legevakten i Oslo ble smittet av meslinger tidligere i vår uttalte helsedirektør Bjørn Guldvog til Aftenposten at helsepersonell spesielt bør sørge for å være fullvaksinert.
– Å være fullgodt vaksinert innebærer to doser. Det skader ikke å ta en ekstra dose hvis man er usikker på om man har fått to doser eller ikke vet om man har hatt sykdommen. I verste fall kan smittet helsepersonell utsette pasienter for stor risiko som kan få veldig alvorlige konsekvenser, sa Guldvog til avisen.
I Norge inngår vaksiner mot 12 ulike sykdommer i barnevaksinasjonsprogrammet, som har høy oppslutning. Den høye vaksinasjonsdekningen i Norge har blant annet ført til at antall tilfeller av polio har gått ned fra 4000 i året på 1950-tallet til totalt fem tilfeller de siste 40 årene. Det har også ført til at antall tilfeller av difteri har gått ned fra 22 700 i 1943 til totalt 11 tilfeller de siste 40 årene, viser tall fra Folkehelseinstituttet.