– Dette er historisk: Vi har fått til et nødvendig og unikt partnerskap mellom private og offentlige aktører, for å kunne trygge en svært viktig del av helsetjenesten i fremtiden, sier LMIs Karita Bekkemellem.
Partnerne er Kreftregisteret, Kreftforeningen, LMI og Inven2. Og legemiddelselskapene er: AbbVie, BMS, Pfizer, Merck, MSD, Novartis, Roche, Sanofi Genzyme og Takeda. Ni selskaper som til daglig er konkurrenter, men som så ser behovet for bedre kunnskap.
LMIs seniorrådgiver Katrine Bryne har koordinert og fasilitert for at selskapene kan delta i INSPIRE. Sammen med Kreftregisteret har hun reist rundt til interesserte selskaper og presentert prosjektet i detalj.
– Gjennom juridisk bistand har vi tilrettelagt for å kvalitetssikre avtaler, og bygget opp – sammen med Inven2 – en solid samarbeidsmodell, sier Bryne.
Mangler innrapportering
– På sitt beste er nye kreftlegemidler sensasjonelle – men fortsatt vet vi alt for lite om hvilke pasienter som får tilgang til slik behandling, og hvem som har effekt av behandlingen, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.
Kreftbehandling består av de tre hovedsøylene kirurgi, stråling og medikamentell behandling, og pasientene får en eller flere av disse ulike formene for behandling. Både tradisjonell cellegiftbehandling og de nye formene for immunterapi faller inn i kategorien for kreftlegemidler.
I Norge registreres alle krefttilfeller, og Kreftregisteret har data om både kreftpasienter og behandlingen de får.
– For stråling og kirurgi har vi svært god, tilnærmet komplett informasjon. For legemiddelbruk, derimot, har vi lite data. Det kan vi ikke være bekjent av, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.
Alle som behandler kreft skal rapportere om sin del av behandlingen til Kreftregisteret.
– Det har vært utfordrende å få til dette på legemiddelfeltet. Vi trenger disse dataene, men samtidig ønsker vi ikke å øke rapporteringsbyrden ute i klinikkene. Derfor setter vi nå i gang med prosjektet INSPIRE, sier Ursin.
Henter data direkte fra sykehusenes systemer
Tanken bak INSPIRE er å høste inn data direkte fra fagsystemene i klinikkene. Dette krever liten innsats fra sykehusenes side, mens mesteparten av jobben skal foregå hos Kreftregisteret. Der skal de rå dataene fra sykehusene kategoriseres, sorteres og analyseres.
Legemiddelselskapene bidrar med finansielle midler slik at prosjektet kan gjennomføres, og at INSPIRE skal brukes til å utvikle systemer som kan håndtere disse dataene. Til sammen har prosjektet en budsjettramme på 8,2 millioner kroner.
For prosjektledelsen ved Kreftregisteret har det vært avgjørende med god støtte fra Inven2 for å få på plass gode avtaler med alle partnerne – et arbeid som har tatt tid og har blitt gjort svært grundig.
– Vi er veldig stolte og glade for å delta i INSPIRE. I den pågående samfunnsdebatten om tilgang til ny, bedre, men også dyrere kreftbehandling, er det viktigere noensinne å vite hva som fungerer og ikke fungerer. Dette får vi vite gjennom INSPIRE, forteller Ole Kristian Hjelstuen som er administrerende direktør i Inven2.
Samtidig er INSPIRE et unikt samarbeidsprosjekt mellom offentlige og private aktører.
– Slikt samarbeid er vinn-vinn for alle parter så lenge det er regulert av gode avtaler. Resultatene av samarbeidet kan gi stor verdiskapning i framtiden, sier Hjelstuen.
– Må jevne ut forskjeller
På sikt skal prosjektet kunne gi svar på omfanget av legemiddelbruken, om tilgangen på medisiner er lik over hele landet, og hvor stor andel av pasientene som har effekt av behandlingen – blant annet.
– Vi har et universelt helsevesen i Norge – og det betyr at kreftbehandling ikke skal være avhengig av hvem du er og hvor du bor. Likevel ser vi tydelige eksempler på at vi har et todelt helsevesen. Det må være et mål å gjøre helsetilbudet så likeverdig som mulig, og da er det en forutsetning å ha et klart bilde av hvordan helsehjelp og helsetjenester blir fordelt blant pasientene, sier Ursin.
LMI-direktør Karita Bekkemellem understreker at målet ikke er å bruke så mye medisiner som mulig, men at bruken skal bli enda mer riktig.
– I framtiden kommer kreftbehandlingen til å bli enda mer persontilpasset, og basert blant annet på biomarkører. Det sentrale her er at pasientene får behandling som er skreddersydd spesielt til dem, og da trenger vi mer kunnskap om hvorfor medisinene virker på noen pasienter, men ikke på andre, sier hun.
– Ja til «kanskje»
Kreftforeningen deltar i prosjektet for å bidra til mer kunnskap om nye behandlingsformer, og ønsker å øke datagrunnlaget for nye medikamenter ved å la enda flere pasienter få behandlingene.
De blir ofte kontaktet av fortvilte pasienter som opplever at de ikke får mulighet til å prøve ut nye og lovende medisiner.
Derfor foreslår Kreftforeningen en ny ordning som kan tre i kraft i tilfeller der dokumentasjon om lovende legemidler fortsatt mangler.
– I dag kan Beslutningsforum si ja eller nei til et legemiddel. Vi mener at de også bør ha mulighet til å si «kanskje»
Anne Lise Ryel
– I dag kan Beslutningsforum si ja eller nei til et legemiddel. Vi mener at de også bør ha mulighet til å si «kanskje», sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.
I deres forslag innebærer et «kanskje» en betinget godkjenning for bruk i en bestemt periode. I den samme perioden rapporteres effekten av den aktuelle medisinen inn, før saken går tilbake til beslutningstakerne for en endelig avgjørelse. Mangelen på dokumentasjon behøver nemlig ikke være ensbetydende med at effekten mangler, konstaterer Kreftforeningen.
– Kanskje trengs det et større underlag, altså flere pasienter, for å kunne ta en kvalifisert avgjørelse. I disse tilfellene trengs svaralternativet «kanskje». Da slår vi to fluer i en smekk; vi tilgjengeliggjør behandling, samtidig som vi samler inn nødvendig data for å kunne ta en endelig avgjørelse, sier Ryel.
Hun understreker at det å gi pasientene raskere tilgang til livreddende behandling vil være positivt, både for den enkelte pasient og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
– Nå er realiteten at norske pasienter dør mens vi diskuterer, og det er helt uakseptabelt, sier hun.
