– Det godkjennes rundt 4000 nye kliniske studier i Europa hvert år. Norge hadde i bare 72 nye innmeldte kliniske studier fra industrien i 2018. Vi må klare å tiltrekke oss en større del av studiene i Europa. Kliniske studier fører til viktig kompetanseoverføring til legene, og til at pasienter får tilgang til nye og bedre behandlinger, sier Katrine Bryne, seniorrådgiver i LMI.
Alle nye legemidler som introduseres på det norske markedet er et resultat av en langvarig og kostbar forsknings- og utviklingsaktivitet. Når et produkt når markedet har det i gjennomsnitt vært under utprøving i 12 år fra den aktive substansen først ble oppdaget. Dette er nødvendig for å sikre at man har tilstrekkelig kunnskap om legemiddelets sikkerhet og effekt, og for å tilfredsstille alle regulatoriske krav som stilles til legemidler for mennesker.
Nesten samtlige nye medisiner og vaksiner forskes fram og utprøves i regi av legemiddelindustrien. På verdensbasis pågår det over 9000 slike industrifinansierte kliniske studier. I gjennomsnitt tar det 12-13 år fra en patentsøknad leveres inn til et legemiddel er klart for markedet. Industrien sto bak 59 prosent av de kliniske studiene som ble søkt igangsatt i 2018.
Selv om antall kliniske studier går ned, er det gledelig å se at det gjøres noe flere kreftstudier i Norge. Norge ligger langt fremme når det gjelder forskning, utvikling og behandling på kreftområdet Fagmiljøet er i verdensklasse, og det er på dette terapiområdet man finner det største miljøet for forskning innenfor persontilpasset medisin i Norge.
Tall fra Legemiddelverket viser at det var en liten økning i antall kreftstudier fra 2017-2018, både kommersielle og ikke-kommersielle – fra 48 til 51.
—Skremmende utvikling
Norge er avhengig av å delta i internasjonal forskning av høy kvalitet for å kunne opprettholde, og øke, kvaliteten på helsetjenesten slik at norske pasienter får tilbud om best mulig behandling. Kliniske studier bidrar også til kunnskapsløft på norske sykehus som igjen bidrar til innovasjon og kompetanseheving i helsetjenesten.
—Kliniske studier er nøkkelfaktoren og møtepunktet mellom nasjonal og internasjonal industri, forskere, klinikere i helseforetak og pasienter. Kompetanse utvikles og samarbeid opprettes, mens norske pasienter får tilgang til nye, innovative legemidler flere år før de vanligvis ville kommet på markedet. Derfor er utviklingen vi ser i nedgangen meget skremmende.
—Hvis vi skal lykkes med å skape en mer bærekraftig helsetjeneste i Norge, så må vi legge til rette for å tiltrekke oss flere studier. Vi må se til våre naboland og lære av dem. Vi må opprette en infrastruktur, ansette kompetent personell, gi bedre incentiver til sykehusene for å delta i studier og forbedre samarbeids-kulturen mellom det offentlige og private. Og vi må begynne nå før vi gjør oss selv internasjonalt irrelevante på dette området, sier Bryne.