Legemiddelindustrien har alt å tape på ikke å levere legemidler, og vi har alt å tape på ikke å rapportere om at vi ikke kan levere. Likevel vil norske myndigheter bøtelegge industrien for manglende eller for sen varsling om legemiddelmangel.
Som Dagens Næringsliv skriver torsdag 1. november, trues industrien i Norge med «avskrekkende bøter» dersom de melder fra om legemiddelmangel senere enn to måneder før mangelen oppstår. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nylig sendt forslaget ut på høring. Vi mener dette er en dårlig løsning på et alvorlig og økende problem.
Selskapene gjør alt de kan
Vi deler bekymringen for at forsyningssvikt av legemidler er et økende problem – nasjonalt så vel som internasjonalt – og er de første til å beklage at slik svikt oppstår. LMI har over 60 medlemsselskaper, og vi vet at legemiddelleverandørene så sant det er mulig jobber for å unngå at pasienter rammes av mangelsituasjoner. For to år siden kartla vi utfordringene og oppfordret våre medlemmer til å melde fra tidlig. Etter det har det vært en kraftig økning i antall rapporterte mangler. Rapporteringen er altså på vei opp – uten bøter.
Ved brudd i leveringskjeden, enten det er hos legemiddelselskapene selv eller i andre ledd, gjør selskapene sitt ytterste både for å varsle i tide og for å skaffe til veie det aktuelle produktet. Det brukes i slike situasjoner betydelige ressurser for å unngå at pasienter rammes, for eksempel ved forsøke å skaffe til veie produkt fra andre land og gjøre de regulatoriske tiltak som kreves for at dette kan brukes av pasienter i Norge. Noen ganger tar det tid fra en hendelse oppstår til man vet hvordan Norge påvirkes. Andre ganger forsøker man selv å finne løsninger før man varsler. I alle tilfeller viser det at leverandørene tar ansvar for situasjonen.
Vi kan ikke snakke for hele den globale legemiddelindustrien. En del firmaer er ikke representert i Norge og vi er kjent med at enkelte av disse ikke har like stort fokus på å varsle Norge om potensielle mangelsituasjoner. Det er så klart beklagelig. Men å straffe alle aktørene like hardt, for noe som er utenfor deres kontroll, mener vi rett og slett er urettferdig.
Legemiddelmangel skyldes ofte uforutsette hendelser i fabrikken, som brann, storm eller uvær, råvaremangel, produksjonsstans av andre årsaker, eller epidemier og endrede behandlingsanbefalinger som gir økt etterspørsel. Firmaene skal selvfølgelig rapportere når de kan, men de er rett og slett ikke i stand til å gjøre det tidligere enn de gjør i dag. I tillegg er logistikken fra produsent til pasient lang, og leveringssvikten kan skje i alle ledd.
Heller store beredskapslagre og ny innkjøpspolitikk
Vi ønsker å samarbeide med myndighetene om å finne gode løsninger. Vi ønsker at det bygges tilstrekkelig store beredskapslagre i Norge. Vi ønsker at myndighetene har en innkjøpspolitikk som tar hensyn til beredskap. Vi støtter konklusjonene i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) risikoanalyse av legemiddelmangel, som DN omtaler 22. oktober. I denne omfattende rapporten er det nevnt en rekke gode forslag til tiltak. Disse har ikke myndighetene tatt tak i ennå. Bøter er overhode ikke nevnt i DSBs rapport. LMI er derfor overrasket over at dette er det første myndighetene foreslår å innføre.
Vi mener en slik bøteleggingspraksis vil føre til ytterligere uforutsigbarhet for industrien, og det vil hemme den gode dialogen industrien i dag har med Legemiddelverket, da fokuset mer blir på bøtene man potensielt kan få enn på å finne gode, konstruktive løsninger. At det i tillegg ikke sies noe om vilkårene for bøtene – det skal være opp til Legemiddelverkets frie skjønn – mener vi er uakseptabelt. Man burde ha drøftet dette tiltakets effekt i forhold til andre tiltak som skal bedre forsyningssikkerhet. Det er overhodet ikke gjort.
Vi imøteser en mer helhetlig tilnærming, både nasjonalt og internasjonalt, til de alvorlige problemene med leveringssikkerhet. Bøter og gebyrer er ikke løsningen på all verdens problemer.
Leveringssvikt rammer først og fremst pasientene. Det rammer også leverandørene. Begge parter har alt å tape.