Vi i legemiddelindustrien konkurrerer i henhold til de rammebetingelsene vi får fra norske myndigheter. For å kunne sikre tilgang til penicillin på det norske markedet er det viktig med en bærekraftig pris.
Norske eksperter frykter mangel på vanlig penicillin fordi Norge er ett av få land som bruker dette, og de mener legemiddelselskapene derfor ikke lenger vil lage medisinen.
Antibiotika skal bare brukes når det er høyst nødvendig. Dette for å unngå resistens. I Norge og Norden har vi vært flinke; vi har brukt smalspektrede antibiotika, som penicillin, mot for eksempel luftveisinfeksjoner. I de fleste andre land må man gå hardere til verks fra starten ved å gå rett på bredspektret penicillin. Den restriktive bruken av antibiotika her hjemme er noe av årsaken til at vi foreløpig har relativt lite resistensproblemer.
Men det oppstår i stedet andre utfordringer. Norske eksperter frykter at penicillin ikke blir laget lengre, siden det er så få land som bruker det. Frykten er reell. Norge er et lite marked, og det er ikke mange andre land som bruker de samme penicillinene som oss. Dertil kommer det faktum at penicillinene er svært rimelige. Et lavt volum ganger lave priser er ikke bærekraftig i lengden, og det er kun prisen vi kan gjøre noe med.
Legemiddelmangel er svært beklagelig. Og det er ingen som tjener på det; ikke pasientene, ikke samfunnet og ikke legemiddelindustrien.
Alt dette er konsekvenser av politikk som føres. Alle land, inkludert Norge, vil ha medisiner så billig som mulig. Produsentene gjør så godt de kan, under de forutsetninger som gis.
Helseminister Bent Høie foreslår to tiltak for å hindre norsk antibiotikakrise. Vi heier på disse tiltakene, som er helt i tråd med hva LMI jobber for:
- Høie har bedt Helsedirektoratet undersøke om Norge selv kan produsere mer penicillin og andre legemidler. LMI har lenge påpekt viktigheten av å sikre – og øke – produksjonskompetansen og antall produksjonssteder i Norge, også med tanke på forsyningssikkerhet. LMI har i dag elleve medlemsselskaper som produserer legemidler i Norge. Totalt sysselsetter disse produksjonsbedriftene i underkant av 2 700 personer, og eksporterer for om lag 15 milliarder kroner. Selskapene er bærebjelken for verdiskaping i helseindustrien i form av arbeidsplasser og eksportinntekter, men kan altså også bidra til at vi har viktige legemidler tilgjengelig på det norske markedet.
- Norge vil samarbeide med Danmark og Island for å sikre tilgang til blant annet penicillin gjennom et felles anbud for eldre, viktige legemidler. Dette mener vi kan være et tiltak for en tryggere forsyning av legemidler. Forhåpentligvis vil det føre til at flere leverandører er interessert i å levere penicilliner.
LMI er imidlertid ikke enig med et tredje forslag helseministeren har kommet med, for å unngå mangelsituasjoner:
- Høie vil bøtelegge legemiddelselskaper som varsler for sent om at det kan bli mangel på ett av deres legemidler. Varselet skal komme to måneder før mangelen oppstår. Dette forslaget er vi sterkt kritisk til, da vanlige årsaker til leveringssvikt er uforutsette hendelser som manglende råvaretilgang, produksjonsproblemer eller sågar brann eller eksplosjoner. Slike hendelser vet man ikke om to måneder før de skjer, ergo er dette kravet fra myndighetene ofte umulig for industrien å innfri.
Vi i legemiddelindustrien konkurrerer i henhold til de rammebetingelsene vi får fra norske myndigheter. For å kunne sikre tilgang til penicillin på det norske markedet er det viktig med en bærekraftig pris.
I tillegg kan hver enkelt av oss ta ansvar ved å bruke minst mulig antibiotika, bruke det riktig, og redusere spredningene av infeksjoner som kan kreve antibiotikabehandling. Infeksjoner kan forebygges ved hjelp av blant annet god håndhygiene og vaksiner.