LMI er kritiske til forslaget om felles dansk-norske prisforhandlinger, som vi mener kan føre til ytterligere byråkratisering og dermed forsinkelser for norske pasienters tilgang til nye innovative legemidler.
Helse- og omsorgsdepartementet i Norge og Sundheds- og ældreministeriet i Danmark har inngått en intensjonsavtale med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger om pris på utvalgte legemidler.
Bakgrunnen, skriver de, er at «Både Danmark og Norge opplever utfordringer knyttet til sikker forsyning av etablerte legemidler, og finansiering av nye dyre legemidler.» Saken er også omtalt i VG: Norge inngår samarbeid med Danmark om innkjøp av nye medisiner og på Dagens Medisin: Glad for sterkere forhandlingsmakt overfor industrien
Forkludrer og forsinker veien fram til pasientene
Intensjonene er gode, men LMI mener dette forslaget virker lite gjennomtenkt. Årsaken til dette er at Norge og Danmark har ulik helsepolitikk, ulike markeder og ikke minst helt forskjellige systemer når det gjelder innføring av nye legemidler. Norge har Nye Metoder, Danmark har ikke et slik metodevurderingssystem. Hva skal Norge med Nye Metoder hvis meningen er å kjøre felles prisforhandlinger med Danmark?
– Det er jo ingen garanti for at en enighet om en felles dansk-norsk pris vil føre til et «ja» i norske Beslutningsforum. Hva hvis Beslutningsforum sier «nei» til den dansk-norske prisen? Da er vi vel igjen tilbake til rene norske forhandlinger. Med andre ord: vi har kun tapt tid ved å gå veien via Danmark, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI.
Erfaringer viser at man de siste årene stort sett har kommet til enighet gjennom nasjonale forhandlinger om tilgang til nye legemidler. LMI har vanskelig for å se at dette nye samarbeidet vil kunne gi et bedre tilbud til norske pasienter. Snarere tvert imot. Vi mener det blir feil bruk av både legemiddelindustriens og helsetjenestens tid og ressurser dersom vi nå skal kjøre denne lange omveien. Her mener vi helseminister Bent Høie må redegjøre for hva han tenker om framtiden til vårt metodevurderingssystem i forhold til dette nye norsk-danske forhandlingsinstituttet.
I intensjonsavtalen heter det: «Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende.»
– Dette mener vi viser at dette ikke fører til at norske og danske pasienter får raskere tilgang til legemidler, men at det tvert imot innføres enda et element som forsinker pasientenes tilgang til ny behandling. Det er jo helt i det blå om en enighet om en framforhandlet felles norsk-dansk pris faktisk fører til at pasientene får tilgang til legemidlet. Det er allerede en utfordring at metodevurderingssystemet i Norge tar lang tid, så slik vi ser det vil dette ytterligere forsinke pasienters tilgang til nye legemidler, sier Bekkemellem.
Fem prinsipper for internasjonale anskaffelser
Den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA) har trukket fram fem prinsipper for hvordan internasjonale anskaffelser av legemidler bør foregå: Bedre og raskere tilgang til legemidler for pasientene
Bedre og raskere tilgang til legemidler for pasientene
Ingen tilleggsprosedyrer som fører til forsinkelser i pasientenes tilgang til legemidler
Kun gjelde for nære/like land
Må være basert på frivillighet
Må være garantert konfidensialitet
LMI er enig i disse prinsippene. Disse ser det ut som vil kunne være oppfylt i et anbud som nå er på trappene; et fellesanbud mellom Norge, Danmark og Island der målet er å danne et større marked på utvalgte sykehuslegemidler – for å sikre forsyningen av legemidler til offentlige sykehus. Der er fokus å få bedre leveringssikkerhet for legemidler som har vært på markedet en lang stund og som det har vært utfordringer med leveringssikkerheten til. I slike situasjoner kan det være at internasjonale anbud kan ha en effekt, da det kan skapes et større marked for flere tilbydere.
Disse prinsippene synes imidlertid ikke å være til stede i det som denne nye avtalen omhandler.
Heller forbedre det vi har
– Vi mener at vi heller enn å sette i gang enda et nytt system bør konsentrere oss om det norske systemet for tilgang til nye legemidler og forbedre det vi allerede har – heller enn å forvanske det ved å trekke inn overnasjonale forhandlinger, sier Bekkemellem.